mandag 4. desember 2017
lørdag 2. desember 2017
Luke 2 - Fuglemat
Nå som vinteren har kommet og insektene har gått i dvale, er det på tide å mate fuglene igjen. Selv har jeg gjort det i et par måneder allerede, etter en liten pause midt på sommeren. Det begynner nå å betale seg med en stor variasjon i arter. Jeg har brukt litt tid på å virkelig sette meg inn i hva de forskjellige fuglene spiser, noe jeg også ser resultater av nå som både rødstrupa og gulspurven endelig har funnet veien opp til matfatet.
Det å mate fuglene om vinteren, er en gammel skikk. Det å henge ut julenek til fuglene går nemlig langt tilbake. De første skriftlige opplysningene stammer fra 1753, men prestene fordømte skikken som hendensk. Det kan tyde på at juleneket går langt tilbake i tid. Noen forskere har en teori på at neket opprinnelig var et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner, selv om det ikke finnes noe bevis på dette. Eilert Sundt (1917-1975), en teolog og samfunnsforsker, mente at juleneket kunne være en førkristen beskyttelse mot onde makter. Andre teorier er at det var et offer til en vegetasjonsguddom, eller et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd, representert ved spurvene. Andre igjen mener at kornbandet var en magisk bestikkelse av fugl som gjorde skade på avlingen. Når disse fikk korn om vinteren, ville de ikke ødelegge avlingene til sommeren.
Kornbandet skulle være stort og av det beste kornet. Det var nok mye større enn det vi pleier å få kjøpt i dag på diverse julemarkeder i dag. Det het seg at neket var det siste man laget om høsten. Mulig det ble gjort etter at man hadde tatt unna kornet man trengte selv? I dag har det blitt et symbol på jul, og har blitt et yndet julemotiv.
I moderne tid forer vi fuglene for at de skal ha litt ekstra gjennom vinteren, men også fordi det er utrolig trivelig å sitte og se på det yrende fuglelivet utenfor vinduet. Det er bevist at de som titter på fugler har bedre psykisk helse. Jeg kjenner godt på den roen det gir meg å sette av en halvtime i en stressende hverdag, og bare se på fuglene som spiser utenfor stuevinduet mitt.
Men det å mate fuglene er vel ingen kunst? Jo, det er litt å sette seg inn i. Vil man starte, så begynn med solsikkefrø. Da tiltrekker man et størst antall arter. Villfuglblanding er sjelden en suksess alene, da kommer solsikkeelskerne og slenger mye korn på bakken for å at de skal få det de vil ha. Skal man derimot dekke behovet til en rik variasjon arter, så må flere beholdere til. En stor med solsikkefrø, en med villfuglfrø (da gjerne med havre og solsikkefrø uten skall i, da blir gjerne gulspurven og rødstrupa glad), meiseboller og nøtter. Det er også endel arter som kun spiser fra bakken, men ofte så slipper man å tenke altfor mye på det siden det er nok av rotekopper som søler. Bare husk på å rengjøre regelmessig, så det ikke kommer en masse gnagere! Selv har jeg såvidt begynt å regne litt på om det lønner seg å lage egen villfuglblanding i større kvanta. Det er noe jeg i såfall kommer tilbake til i bloggen ved en senere anledning.
Per dags dato har vi en fast gjeng bestående av følgende arter utenfor her: Gråspurv, bokfink, løvmeis, spettmeis, kjøttmeis, blåmeis, gulspurv, bokfink, bjørkefink, rødstrupe, dompap, gråsisik, stillits, grønnfink, flaggspett og selvsagt noen skjærer og kråker. Endel fugler har nå reist til varmere strøk. Men hver tålmodig, i starten kan det hende det bare er noen få fugler som dukker opp, før flere og flere oppdager restauranten din! Ettervert kommer også gleden over hver nye art som dukker opp, så ha alltid en fuglebok lett tilgjengelig! Et av mine store mål har vært å få gulspurven og rødstrupa til å spise av maten jeg har lagt ut. Endelig har jeg klart det. De spiser nemlig ikke fra matere, og spesielt gulspurven er glad i havre. Rødstrupa har så tynt nebb at den ikke knuser solsikkefrø, selv om det er blant disse den for det meste har gått og rotet på bakken.
Jeg nevnte over det å lage egen villfuglblanding, men en kan også lage egne meiseboller! Det er faktisk ganske enkelt. Mange spør gjerne etter en spesifik oppskrift, men jeg har begynt å bruke litt forskjellig av det jeg har liggende.
I de siste jeg laget, hadde jeg delfiafett, noen frosne bringebær, nøtter, villfuglblanding, rosiner og havregryn. Et råd er å knuse noen ferdiglagede meiseboller, for å få med litt talg (det skal testes ved neste produksjon). Begynn med å smelte fettet og la det kjøle seg litt før du tar i resten av ingrediensene. Hvis ikke ender du opp med å frityrsteke dem. Hakk opp nøttene (alt av usaltede nøtter kan brukes). La det kjøle seg litt mer til det blir en litt mer tykk masse. Bare vær obs på at om du har i frosne bær, stivner det fort. Det lærte jeg bokstavelig talt på det harde viset! Når det er formbart, lag runde boller eller ha det i melkekartonger, plastbegre (tomme rømmebeger), eller bruk pepperkakeformer for å få artige former, og fest et tau rundt. Selv har jeg spart på kokosnøttskall jeg har kjøpt ferdigfylt tidligere. Sett det kaldt til det har stivnet helt (eller ha i frosne bær, så er det steinhardt før du nesten rekker å blunke).
Det er noe eget ved å se fuglene spise av maten du har laget selv. Det er helt klar mye mer populært med hjemmelagede meiseboller, enn med de man kjøper. Det er litt mer jobb, men ikke mye. Velger du derimot å kjøpe meiseboller, så gjør meg en tjeneste. Ta av plastnettene de kommer i! Fuglene kan henge fast bena i de, og de blir lett stjålet av skjære som så slipper det fra seg i naturen. Jeg finner slike nett over alt, på stranda, på jordet og i skogen. Kjøp heller en spiral de kan ligge i, så er de også sikret mot notoriske tyver.
Da er det bare å dra fram godstolen foran vinduet og kose seg med dine nye venner! Straks skal juleneket kjøpes inn her, det skal bli spennende å se hvem som foretrekker det.Plutselig var det fult av gulspurv her ute, det nærmeste jeg har observert de tidligere er låvetaket. |
Julekort med julenek av Opphavsperson ukjent/Nasjonalbiblioteket. Falt i det fri (Public domain) |
I moderne tid forer vi fuglene for at de skal ha litt ekstra gjennom vinteren, men også fordi det er utrolig trivelig å sitte og se på det yrende fuglelivet utenfor vinduet. Det er bevist at de som titter på fugler har bedre psykisk helse. Jeg kjenner godt på den roen det gir meg å sette av en halvtime i en stressende hverdag, og bare se på fuglene som spiser utenfor stuevinduet mitt.
Disse to kjøttmeisene var ikke helt enige om at de kunne dele matfatet... |
Rødstrupa er en av de vakreste fuglene synes jeg, og endelig har den blitt en fast gjest utenfor vinduet. |
Per dags dato har vi en fast gjeng bestående av følgende arter utenfor her: Gråspurv, bokfink, løvmeis, spettmeis, kjøttmeis, blåmeis, gulspurv, bokfink, bjørkefink, rødstrupe, dompap, gråsisik, stillits, grønnfink, flaggspett og selvsagt noen skjærer og kråker. Endel fugler har nå reist til varmere strøk. Men hver tålmodig, i starten kan det hende det bare er noen få fugler som dukker opp, før flere og flere oppdager restauranten din! Ettervert kommer også gleden over hver nye art som dukker opp, så ha alltid en fuglebok lett tilgjengelig! Et av mine store mål har vært å få gulspurven og rødstrupa til å spise av maten jeg har lagt ut. Endelig har jeg klart det. De spiser nemlig ikke fra matere, og spesielt gulspurven er glad i havre. Rødstrupa har så tynt nebb at den ikke knuser solsikkefrø, selv om det er blant disse den for det meste har gått og rotet på bakken.
Det er ofte ganske så fuglsomt utenfor her, med en stor variasjon arter som koser seg med maten. |
Litt ingredienser man kan ha i en meisebolle. |
For at fettet ikke skal bli for varmt, slår jeg som oftest av ovnen når det er så lite igjen, og så lar jeg det smelte videre uten tilført varme. |
Det blir ganske rosa meiseboller når man har i litt bringebær! |
Et plastbeger kan lett fjernes etterpå, og fungerer fint som en form. |
Da er det bare å vente på at fuglene skal oppdage delikatessen. |
Foreløpig fristet nok nøttene mest... |
Det er bare å få av dette nettet med en gang, og henger du den opp slik, blir den kjapt et herremåltid for skjære som bare stikker av med den. |
Det å gå til anskaffelse av en slik spiral, er en god løsning. Det er god oppbevaring både for meiseboller og pilfinker! |
Her om dagen kom første dompapen! Den foretrekker solsikkefrø på bakken. Nå er det bare å vente på at hennes røde partner skal dukke opp. |
Først finner man et solsikkefrø. og så tar man det opp i treet for å spise. Løvmeisen er en riktig så artig sjarmør og følge med på. |
fredag 1. desember 2017
Luke 1 - Julekalenderen
Etter en skikkelig dårlig bloggeperiode, hiver jeg meg hodestups ut i det og gjør som i fjor, lager en bloggejulekalender de neste 24 dagene. Så får vi se om jeg blir veldig lei eller får inspirasjon til videre blogging (jeg håper på det siste).
Når man skal starte opp med en julekalender, sier det seg selv at temaet i dag må være julekalenderen. Hvordan startet denne tradisjonen? Og er det på tide å ta pakkekalenderen og tilbake til et litt mer edruelig nivå?
Jeg har selv vokst opp med pakkekalender, som så mange barn med meg. Mamma lagde en som min søster og jeg hadde på deling. I pakkekalenderen var det litt godteri og litt småtteri. En tradisjon jeg har tatt med meg videre. Annenhver dag fikk vi hver vår pakke, og de siste dagene mot jul mener jeg å huske at vi fikk hver vår. Ved siden av byttet vi på å ha en sjokoladekalender eller en tingkalender. Jeg vet ikke om andre kalte den det, men en tingkalender var en kalender med en liten figur man kunne samle på. Jeg kjenner det er mange, gode barndomsminner som dukker opp når jeg tenker tilbake på desember...
Sondres kalender i år. De store pakkene er ikkeblant de dyreste for å si det slik. |
Jeg tenker at jeg ikke vil kjøre en moralpreken. Det er mange nok der ute som roper: Bruk mindre penger, ikke skjem bort ungene osv. Men alt i alt så er man voksne folk som tar sine gode og dårlige valg. Man kan lytte til rådene og ta et valg utifra det. Men når man har fått tenkt litt, så gjør man forhåpentligvis det som er rett for seg selv og sin familie.
Innpakking, jeg synes nå det er ganske gøy jeg. Nivået på de fleste pakkene avslører jeg såvidt på bildet... |
Forskjellige versjoner av kalenderen kunne være et bilde som ble avdekket, bilde for bilde. Andre kunne inneholde små figurer, som tilslutt kunne settes sammen til en julekrybbe. Etter hvert har den utviklet seg til det vi har i dag. TV kastet seg også på ideen etterhvert, og har med årene gitt oss mange gode og kjære minner. Skomaker Andersen har nok vært den som fortsatt lever sterkest i hjertene til folk.
Julekalenderen er med andre ord, ikke en spesielt gammel tradisjon. Men den har befestet seg hardt. Her i huset er gavene pakket og plassert på rommene til barna. Ingenting dyrt, for det meste godteri (større pakninger delt opp i enkeltpakker) og noen ting de trenger og som ikke egner seg som julegaver. Nå skal jeg ikke avsløre for mye her, i tilfelle noen av dem skulle finne på å lese dette. Mens jeg pakket inn gavene, hadde nyhetene, ironisk nok, et innslag om de dyre gavene folk kjøpte, og jeg følte selv at jeg har lagt meg på det nivået jeg er komfortabel med.
Julekalenderen var et tema på dagens nyheter, mens jeg pakket inn barnas gaver, hvor ekspertene råder foreldre til å gi rimeligere og enklere pakker. |
Så får vi håpe at alle barna gleder seg til i morgen og at de blir glade for det de får. Her starter vi ganske fornuftig (og jeg kan avlsøre det her, for innen ungene eventuelt leser dette så har de allerede åpnet pakkene). Tiril får en lommelykt hun kan ha på rommet sitt. Vi hadde et lengre strømbrudd i forrige uke, og da ble det veldig mørkt på rommet hennes. Sondre får en isskrape til bilen. Han er fersk sjåfør og har lånt vår isskrape. På tide han får sin egen, så jeg klarer å få skrapt frontruten på vår bil (den er så høy at jeg ikke rekker midten av frontruta med en vanlig isskrape og må ha en lengre en).
Etiketter:
advent,
des,
gaver,
jul,
juleforberedelser,
julekalender,
tradisjoner
tirsdag 21. november 2017
EFIT 21. november 2017
Da var det tid for en ny runde med Et foto i timen, og her er min dag.
Takk for i dag!
Kl. 10.05 - Vinteren har kommet og småfuglene er glade for å få litt ekstra og spise. |
Kl. 11.00 - En vet vinteren har kommet når man er i gang med vannbæring til hestene... Jeg tror det er den tingen som er øverst på lista over ting jeg misliker med vinteren... |
Kl. 12.06- Ut på tur med Denniz. Jeg kjenner jeg har savnet å gå tur med hund! |
Kl.13.04 - Velkomskomiteen kom løpende når vi kom hjem. |
Kl. 14.06 - Ehem, Denniz... Der skulle vel ikke du være? |
Kl. 15.05 - Litt sløving på sofaen mens jeg venter på at de andre skal komme hjem. |
Kl. 16.00 - Middag på gang, og en av ingrediensene er en ... brokkoli! |
Kl. 17.04 - Bordet er dekket! |
Kl. 18.04 - En svipptur i butikken. |
Kl. 19.02 - Nyheter på TV... |
Kl. 20.08 - Oppdateter sidene til Vestfold dølahestlag |
Kl. 21.10 - Litt kveldssnacks |
Kl. 22.05 - En tur på do... Tar hun bilder av det sier du? Poenget med bildet er faktisk å spørre: Ser du eselet? |
Kl. 23.03 -Denniz varmer seg foran ovnen. |
lørdag 18. november 2017
#metoo
Foto: Pixabay |
Nei, jeg vil heller rette mot søkelyset mot de som er lei, som bagatelliserer, de som ikke tror at slikt foregår, de som påstår at det er jenta sin skyld...
Som sagt, mine opplevelser er ikke alvorlige for meg. Men det skal ikke være slik. Jeg som jente må kunne gå på et utested uten å få en fremmeds hånd i skrittet, jeg må få komme på fest uten at en gutt vil at jeg skal kjenne hvor våt han ble på buksesmekken fordi han har sølt øl på seg. Jeg som jente må kunne få stå i fred på en plass uten at menn med vilje skal skumpe borti brystene mine. Og kan jeg være så snill og slippe å få se en penis jeg ikke har bedt om å få se? Jeg vet hvordan de ser ut, det kommer ikke til å dukke opp noe nytt fra akkurat din bukse.
Men litt feil tar jeg, jeg har en opplevelse som ikke var god... Firmafest, to stusselige drinker, og jeg blir så seriøst full. Så hinsides full! Jeg har en temmelig høy toleransegrense, men nå gikk jeg på en smell. Jeg kommer meg hjem, selv om den ene kollegaen min gjerne vil ha meg med på en annen fest og så bli med meg hjem. Jeg kommer meg hjem alene, og det eneste intime som skjer er en lengre samtale med doskåla. En måned senere avslører en annen kollega for meg, jeg hadde fått Rohypnol i glasset... Da var allerede den "herlige" kollegaen min på flukt fra militærpolitiet, da han hadde stukket av fra førstegangstjenesten... Jeg hadde ingen bevis og han fikk forhåpentligvis sin straff. Jeg har aldri, ikke den dag i dag, helt forstått hva som egentlig skjedde den gangen.
Jeg er ikke ei som går utfordrendes kledd. Jeg har aldri vært ei som byr meg frem, har vært lett på tråden, eller har gjort noe som skulle få gutter og mannfolk at jeg er fritt vilt. Jeg har vel egentlig vært litt kjedelig og til tider anonym (tror jeg). Men selv om jeg hadde bydd meg mer frem, så er min kropp ikke noe noen får berøre uten invitasjon. At folk insinuerer i diverse kommentarfelt om dagen, at jenter må ta ansvar så de slipper slike ting gjør meg provosert. Skal vi låse oss inne da kanskje? Kanskje vi like gjerne kan dra på oss en nikab alle mann? Nei? Så kanskje man må se i en annen ende av problemet og rette pekefingeren mot den som utfører disse tingene?
Som sagt, igjen, mine opplevelser har vært "uskyldige" enkelthendelser. Episoden med hånda i skrittet ble besvart med en veldig spiss albue. Den tilsølte buksesmekken (og senere et strippeshow fra samme person) var fra en rekke tilnærmelser som var pinlige nok for meg, men som bare satt den andre personen i et håpløst lys... Vi bør ikke måtte leve med slikt, men en overlever. Det som er verre er når menn (og kvinner for den sakens skyld), bruker sin makt for å utnytte en annen person seksuelt.
Det er det virkelige alvoret her. Personlig har jeg sluppet unna slike hendelser, men jeg kjenner de som har historier å fortelle. Unge jenter i diverse hestemiljøer, som har fått tilbud av eldre menn. Unge jenter (for endel år tilbake) som ble presset av eldre karer til ting de ikke har hatt lyst til, for å få beholde jobben, for å få melde seg opp til kuskelisens... Trenere som har utnyttet sårbare ungdommer.
Det kan være historier der ute som kommer fra jenter som vil ha oppmerksomhet. Men for å være helt ærlig, så tror jeg de er i fåtall. Mens jeg skriver dette, kommer jeg på flere og flere episoder som har skjedd meg, og jeg har hovedsaklig levd et stille og rolig liv og oppsøkt veldig lite. Jeg er ikke unik og alene. Nå jeg har rukket å få med meg mine opplevelser, så har garantert de fleste andre jenter det også! Så kan vi ikke bare stå sammen og si at dette er ikke greit! Et nei er et nei, og klarer du ikke å sjekke opp ei jente på en ålreit måte, så er det bare å kaste inn håndkle og gi seg. Hun kommer ikke til å få mer lyst på deg om du begynner å tafse eller viser tissen din. Tenk også på hvor ynkelig du er om du forsøker å oppnå sex gjennom makt. Da snakker jeg ikke nødvendigvis om voldtekt, men at du bruker din posisjon i for eksempel arbeid eller idrett m.m. til å få din vilje.
Støtt den uskyldige parten, ikke den som trakkaserer. Kom ikke med unnskyldninger om at hun eller han gjorde sånn og slik, så da kunne de ikke forvente noe annet. Kom ikke å si at folk skryter på seg hendelser! For det er ikke vi som skal bestemme hvor alvorlig det er for den personen. Jeg kan ikke si at siden mine hendelser ikke gikk dypt inn på meg, så burde det ikke gjøre det for andre heller. Vær et medmenneske istedet. Jo flere som vender ryggen til dårlig oppførsel og sextrakkasering, jo mer vi tør å sette søkelyset på at det er ikke greit, jo lettere vil det være å få bukt med problemet. Det blir som trollet som sprekker når det blir truffet av sollyset.
Men, skulle du rette beskyldninger som ikke er sanne mot en navngitt person, så husk at du ødelegger ikke bare for din troverdighet og den du beskylder. Du ødelegger for alle de som burde bli trodd og som ender opp med å bli bagatelisert og mistrodd fordi noen har løyet...
søndag 12. november 2017
EFIT 11. i 11.
Det ser ikke ut til at det blir så mye mer enn Ett Foto i Timen på denne bloggen for tiden. Jeg er mye trøtt og jeg finner sjelden tiden til å sette meg ned for å skrive. Men noen små glimt får jeg jo fortsette og dele med dere til ånden kommer over meg...
Dagen startet i den tro at jeg hadde alt under kontroll, det skulle vise seg at ikke helt stemte...
Dagen startet i den tro at jeg hadde alt under kontroll, det skulle vise seg at ikke helt stemte...
Kl. 10.39 - Siden avreise ble utsatt, ble det tid til pannekaker til frokost. |
KL. 11.39 - Endelig på veien i lånt bil. Tiril prøver å finne ut hvordan hun skal få koblet opp Spotify på radioen, så hun kan få velge musikken selv. |
Kl. 12.33 - Vi hadde egentlig gitt opp å få koblet opp telefonen, til jeg plutselig kom på noe. Endelig ble det BTS og sør-koreansk pop resten av veien. |
Kl. 13.35 - Passasjeren fikk leke fotograf. Vi har akkurat kommet ut av Oslo, og her er endelig møter vi endelig på snøen. |
Kl. 14.26 - Min datter er levert hos sin far, og jeg vender snuta hjem igjen. Her passerer jeg kule Olavsgaard Hotell før jeg skal ut på motorveien. |
Kl. 15.28 - Mil etter mil... |
Kl. 16.24 - Endelig hjemme og rett i gang med middagen. Men altså... Hvor lenge skal egentlig maten koke? Det er litt uklart... |
Kl. 17.31 - Badekar + varmt vann + sjokolade |
Kl. 18.30 - Ren, og sikkert pen også. Dette er det nærmeste selfie i speilet jeg kommer! |
Kl. 19.39 - Middagen er servert! Sosekjøtt. Den ble mør og fin etter 3 timer i gryta. |
Kl. 21.23 - På tide å ta inn damene for kvelden. |
Kl. 22.31 - Vi ser på film, og jeg oppdager for sikkert hundrede gang at det mangler en pære i lampa. Den blir vel kanskje satt inn rett før jul om jeg kjenner oss rett... |
Kl. 23.29 - Jeg forsøker iherdig å spise litt sundt godteri... |
Kl.00.04 - Kvelden er over, og det er også filmen. Vi så den siste Avengers- filmen. Den var veldig lang... God natt! |
Abonner på:
Innlegg (Atom)