lørdag 24. desember 2016

Julekalender dag 24 - God jul!


Da er dagen her! Julaften. Dagen jeg har ventet på og som jeg elsker. Julestrømpe, godteri, Tre nøtter til Askepott, Disney, lys og varme. For ikke å glemme, gaver under treet.


I hele går kveld sto alt på hodet for å komme i mål. Det er utrolig hvor mye på etterskudd jeg alltid kommer, selv om jeg tror jeg ligger godt an når lille julaften nærmer seg. Hvert år sier jeg: I år skal jeg ikke gjøre noe annet enn å kose meg på julaften. Hvert år ender jeg opp med å rydde og pynte på julaften. Men til neste år...


Kvelden før kvelden består alltid av et par viktige tradisjoner. Grevinnen og hovmesteren på TV og så må Tiril sette stjerna i toppen av treet. Da vet vi at det blir jul.


Da ønsker jeg alle mine lesere en god jul. Husk å kos dere i romjula!


Fram til 1700-tallet var det vanlig å drikke Marias skål. Da tenkte man gjennom året som har vært, og hvordan det nye året skal bli. En fin skikk synes jeg.

fredag 23. desember 2016

Julekalender dag 23 - Lille julaften og Tollesmesse


Dagen før dagen... For oss her på Hassum, eller kanskje mest for meg, så betyr det å få unna de siste forberedelsene, spise julegrøt, pynte tre, finne frem nisser, stryke duker og se på Grevinnen og Hovmesteren. Etter det er det bare å vente...

Det dagen i dag er mindre kjent for, for oss østlendinger, er Tollesmesse. Dagen har derimot vært mer populær på Vestlandet og i Nord-Norge. Noen steder er den også kalt Torlaksmesse eller Sjursmesse. Dagen er til ære for den islandske biskopen Thorlákr Thorhallson (1133-1193) av Skålholt. Han ble gjort til helgen i 1198.

Navnet Sjursmesse har et ukjent opphav, men du finner navnet Nordafjells, altså nord for Dovre, og enkelte steder i Trøndelag. Navnet kan knyttes til et sagn om en skjære (sjura) som forsov seg fordi hun ikke merket forskjell på dag og natt.

På primstaven finner man et halvkors eller et kors, men som oftest kun på vestnorske primstaver. Noen ganger kunne det også være et sopelime eller en skrapetang.

I  gamle dager brukte mange snø til å vakse gulvene med. Jeg kjenner at
det er litt deilig med vann og såpe... Det blir litt mer effektivt!




Kvelden har vært tradisjon for å vaske og pynte i lange tider. Mange steder i landet har kvelden fått navnet vaskarnotti. Vegger, gulv bord og benker skulle vaskes for siste gang.Endel steder i landet skurte man gulvet med snø, da det ble hvitest på den måten. Etterpå strødde man med opphakkete einer eller gran på gulvet. Man skulle også pynte huset til jul nå. Juleneket skulle henges ut i dag eller i morgen, så fuglene hadde mat i jula.


Juletreet ble hugget på lille juleaften, eller på formiddagen på julaften. Før så hadde man jo ikke en juletrefot med vann i, så treet måtte være så ferskt som mulig, slik at det ble minst mulig dryssing. Det var vanlig at man plukket ut treet allerede på høsten, og så dro både barn og voksne ut og hugget treet til jul. Utover dette så måtte alt være ferdig nå og de neste tre ukene var det kun lov til å gjøre det som var absolutt nødvendig.

Treet er inne og gavene står klare til å puttes under treet.


I Rogaland var det vanlig å skremme barna med Tollak, en vette som ikke likte barn. En kan jo anta at det var fordi man ville ha barna i arbeide og at de derfor ikke skulle løpe ut. Han kom gjerne på besøk for å gi barna et alvorsord. Faren for at mara skulle komme å ri deg i natt, var stor. Julenatta var ikke en natt man burde gå ut på. Måtte man det, var det lurt å ta med seg en ildrake. I natt vil nemlig Åsgårdsreia være på ferde.

Det var vanlig mange steder i landet å sette ut øl ved bestemte trær, som vettene skulle drikke. Det skulle bringe lykke til alt man hadde høstet inn og som nå var lagret på låve og stabbur.
På Øyslebo ved Mandal finnes en haug som kalles vettehaugen, der det sto et stort gammelt tre. Hver mann på Øyslebo skulle slå en skål øl ved siden av dette treet hver lillejulaften – til vetten som bode undet treet. En gammel mann som bode på garden ble til slutt lei av dette og syntes det var bedre å drikke opp ølet selv. En lillejulaften sluttet han derfor med å søle bort dyrebart øl på denne måten. Men da fikk mannen merke hva han hadde gjort. For om kvelden kom den illsinte vetten inn til ham og la seg i nærheten av kjøkkendøren. Mannen var imidlertid ikke lettskremt. Han kjeftet og truet, og til sist klarte han å jage vetten på dør. Etterpå så man den aldri igjen. Etter dette sluttet alle å helle en skål øl ved treet der den hadde bodd.


Ble det uvær på Tollesmesse i Nordland, ble det også uvær på Kyndelsmesse 2. februar. Ble det derimot uvær i resten av landet, ville det vare de neste syv ukene. Med en værmelding som varsler om uvær i kveld, så håper jeg virkelig ikke det stemmer.

Kilder:
Primstav
Wikipedia
Store Norske Leksikon

torsdag 22. desember 2016

Julekalender dag 22 - Dagens jul


Med et par dager igjen til julaften, er det på tide å reflektere litt over hva julen betyr for folk i 2016. Da jeg var liten, var julen ubetinget en kristen høytid. Det var Jesus sin bursdag, vi sang kristne julesanger og julekrybba hadde en ubestridt plass i stua. For mange er det fortsatt slik, men i et land med færre og færre troende og nye landsmenn med andre religioner, er julefeiringen i endring. Eller kanskje ikke selve feiringen, men grunnlaget for feiringen har endret seg for mange.

Jeg er selv ikke personlig kristen, men heller nok mer mot agnostiker. For meg er julen en viktig høytid, feiring, eller hva jeg nå skal kalle den. Den er en del av min oppvekst, en del av mine tradisjoner. Men den er ikke en del av min tro. Jeg føler ikke at jeg feirer Jesus fødsel, selv om den er endel av selve julen enten man vil eller ei. Jeg har ingen aversjoner mot å synge Et barn er født i Betlehem eller Deilig er jorden, advent er en stor del av min desember og stjerna må i toppen av treet. Det er fordi det er en del av mine tradisjoner, som jeg har adoptert fra mine foreldre, som igjen har adoptert fra sine foreldre osv.

Adventstjerna er en viktig del av julefeiringen, selv om man har lagt den
religiøse delen av høytiden til sides.

Stadig ser man i nyhetene om forbud av julesanger, Lucia-feiring eller godkjennelse fra foreldre til å gå rundt juletreet. Flere av historiene er basert på feil informasjon, eller dårlige valg av overhensynsfulle mennesker. Enkelte har nå blitt så redde for religion at de prøver å fjerne det fra jula. Men personlig tenker jeg at religion er en del av jula, enten man tror på Gud eller ei. Opprinnelig var det feiring av vintersolverv. som kristendommen adopterte datoene og elementer fra, men Kristendommen har formet julen i 1000 år. Det er ikke bare å sette en pennestrek over alt det, for kikker man nærmere på all symbolikken som er endel av julen, så er det nok mer Kristendom å spore, enn hedenske religioner.

Men det fine med julen, er at man kan forme den akkurat slik man vil, og det tror jeg er viktig å reflektere over. Julen er nemlig for alle. Det er en samlende høytid, for familie, for folk, den er fylt med nestekjærlighet og samhold. Det er ingenting som sier at din jul skal bli sånn og slik. Din jul skal bli slik du vil at den skal bli. Du vil kanskje si at det er ikke alltid like lett, og der har du nok helt rett. Fattigdom og ensomhet er faktorer som kan sette kjepper i hjula til jula... Mitt råd til det, og jeg er ikke helt uten erfaring på disse områdene, er å finne en måte å gjøre julen din på. Gjør julaften til din dag. Hvordan du gjør det, er litt opp til deg. Det finnes arrangement for ensomme, eller kanskje du bare skal krype opp i sofaen og se akkurat det du vil på TV, og spise det du vil. Dårlig råd? Lag noe billig og si til deg selv at det er luksusmat. Jeg har faktisk kjøpt julegave til meg selv. Det er ikke lett, men det er bedre enn å falle ned i en mørk sinnstemning som bare forsterker det triste. Carpe diem! Fasiten er det du og ikke jeg som har.

Over alt kan man se opplyste trær og gater. Hvem kan vel mislike det
i denne mørketiden vi er inne i? Vi trenger lyset, det gjør de fleste
av oss glade og muntrere når natta senker seg svart over oss.
Fler og fler muslimer er også med på julefeiringen her til lands. Julen er en så stor del av landet vårt i desember. TV flommer over at reklame og programmer, butikkene bugner, trær er fulle av lys, skolene er fyllt av jul. Det konkluderes ofte at forslagene rundt forbud mot Lucia, julesanger o.l. er fra muslimer. Det er alltid gjort av nordmenn, av forskjellige grunner. Og forslaget om å forby marsipangris? Det er det en humorside som står bak. Sannheten er at de mange muslimer synes jula er en trivelig høytid, og som mange gladelig har integrert jula inn i deres liv på en eller annen måte. Og marsipangris? Det er helt innafor i den muslimske verden, skal man tro islam.no sitt diskusjonsforum.

Jeg håper dere alle får en riktig god jul, jòl, vintersolverv, lysfest eller hva man ønsker å tillegge julen. Slapp av og kos deg så godt du kan!


onsdag 21. desember 2016

Julekalender dag 21 - Tomasmesse


21. desember er til minne om apostelen Tomas. Han var en av de 12 apostlene som fulgte Jesus. Han led martyrdøden rundt år 67. Han ble også kalt Tomas tvileren, fordi han ikke trodde på oppstandelsenhistorien til Jesus før han fikk berøre sårene hans. Etter det ble han sterkt troende,og forkynte det kristne budskapet fram til sin død. Tomas regnes som kristendommens første skeptiker, men han er også den første som anerkjente Jesus guddom.

Tomas er blant annet skyttshelgen for ølbrygging. I dag skal juleølet ferdigstilles. Juleølet startet man med den 9.desember, på Annadagen, og nå skal det være ferdig. Solen snur også i dag, og da skulle  man ikke brygge øl. Da risikerte man nemlig at ølet ble surt, eller at det ikke ville renne ut av karet. Når ølet var ferdig, gikk man på dørene til grannene for å smake. Det ble selvsagt til en skikkelig fest, og selve rusen man fikk,  fikk navnet skakubollen, en rus som ikke var til å spøke med. Dagene mellom Annadagen og Tomasmesse ble gjerne kalt "bryggjardøgra" eller "bryggjardøgri". Selve dagen blir også kalt Tomas bryggjar eller Tomas fulltønne. Som nevnt tidligere, sto det i den gamle Gulatingsloven at man fikk bøter om man ikke brygget øl til jul.

Den samme perioden kalles også kakelinna, og det er grunnen til at vi har hatt mildvær frem til i dag. Det sies også at været man fikk på Tomasmesse, var været man fikk resten av vinteren. Man skulle også stå ferdig med kakebaksten i dag, og det siste man lagde var lefser. Fra norrøn tid lyste man nå inn julefreden, og den skulle vare i 3 uker. Nå måtte alle forberedelser til jul være ferdig. I Vestfold skulle vedskjulet nå være fullt. Ingen skulle arbeide med slikt i de kommende dagene.



På primstaven finner man en tønne, et kors, en sol, en halvsol eller en hånd . Sistnevte er et symbol på den vantro Thomas. Solen og halvsolen er et symbol på at solen snur.

Som en litt artig kuriositet, fant jeg akkurat en øl med navn Tomasmesse, mens jeg jobbet med dette innlegget. Den var ikke akkurat et billig øl, men kanskje det må prøves til neste jul (sa hun som ikke drikker øl)?

Kilder:
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Tomasmesse_I
Forskning.no http://forskning.no/historie-jul/2008/02/tomas-tvileren-og-fylla-som-fikk-sitt-eget-ord
Godt i glasset http://godtiglasset.com/2012/11/02/kvadruppel-juleglede/ 
Adressa http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article10470556.ece

tirsdag 20. desember 2016

Julekalender dag 20 - Juletreet


"Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?"

Julekort fra 1917
Foto:Nasjonalbiblioteket
Ryktene hadde begynt å svirre, en dansk familie hadde satt opp et tre inne og pyntet det med epler, kaker og papirblomster. Dette var i 1811, tre år etter at man på Holsteinborg gods hadde satt opp det første, danske juletreet.

Selve skikken med juletre hadde startet mange år før det. I den katolske delen av Sør-Tyskland og i Sveits, var det allerede på 1500-tallet vanlig å pynte forsamlingshus med pyntede trær. Man hang frukt og kaker på det, som barna fikk høste senere. På 1800-tallet brakte tyske misjonærerer, utvandrere og forretningsfolk med seg tradisjonen ut i Europa og til Amerika.

Først i 1822 ble et tre pyntet i Christiania. I begynnelsen var det hovedsaklig storbønder, prester og fintfolk som tok til seg skikken. Ikke før tidlig 1900-tall bledet vanligere  med et juletre i stuene til den ordinære nordmann. I 1919 ble julegrana for første gang tent på Universitetsplassen.


Tradisjonen med juletre har ikke blitt godt mottat i alle kristne miljøer opp gjennom årene. Man mente at det tok oppmerksomheten vekk fra julen og det ble sett på som avgudsdyrkelse. Men treet har en ganske sterk, kristen symbolikk. Selve treet, som skal være et eviggrønt tre, er et symbol på evig liv og gjenfødelse. Stjernen i toppen er Betlehemsstjernen, lysene symboliserer Jesus som verdens lys, julelenkene viser solidaritet og samhold. Julekulene er jordkloden og viser hvor skjør den er og julekurvene er et symbol på Jesus kjærlighet til menneskene. Nå i vår tid, tenker vi nok ikke så mye over hva de forskjellige tingene vi henger på treet betyr. For mange av oss er det minner som henger på treet, det er tradisjoner og ting vi liker. Juletreet har blitt et symbol på selve julen...

6 år gamle meg, gjør nok som mange barn med meg. Dagen da det som
er under juletreet er viktigere enn selve treet...
Foto: Tone Simarud Magnussen
Gran er den mest populære tresorten vi ser i dag, og da mest edelgran siden den gjerne drysser mindre. Jeg har lest forskjellige steder at noen også bruker furu, men personlig har jeg aldri sett eller hørt om det før. Grana er mye tettere i grenene og har en penere fasong enn ei ung furu. Før i tiden var det vanlig å ta inn einer, også før tradisjonen med juletreet dukket opp. Noen tok inn løvkvister som man pyntet, enkelte nøyde seg med å pynte sopelimen.

I dag finner vi trær hos ca. 90% av norske husstander. Det har lenge vært vanlig med danske importgraner, men de senere årene har norske trær vokst stort på markedet. Nå har den ekte grana fått konkurranse, det har blitt vanligere med plasttre man bare kan ta frem fra kjellere og boder, gjerne mer eller mindre ferdig pyntet. Personlig klarer jeg ikke å skifte ut den ekte grana, med lukten og dryssingen av barnåler. Til det er jeg nok for trofast til det tradisjonelle. Ikke kan jeg hente plastjuletreet med hesten heller, så da er jo sjarmen borte bare der! Men jeg forstår godt hvorfor enkelte velger det alternativet. Man sparer penger på innkjøp i lengden og det er så mye mindre jobb med det.

Skal man unngå den verste dryssingen, så er det et par tips man bør følge:
  • Frakt ikke treet hjem på taket av bilen, uten å dekke det til. Treet vil bli eksponert for sterk kulde og uttørking. Om du ha det på taket av bilen, dekk det til med plast.
  • La det aklimatiseres. La treet stå i kjelleren, i garasjen eller et sted hvor det er litt varmere, før det tas inn i stua. Er det frost ute, må det gradvis vennes til varmen.
  • Sag en tynn skive (2-3 cm) av en foten på treet. Da vil det få en bedre sugeevne.
  • Første gang du gir treet vann, bruker du varmt vann som ligger på rundt 60-70 grader. Det stopper tilstrømming av kvae, som skal beskytte treet etter at du skjærer over fotenden på treet. Kvaen vil blokkere treet fra å trekke til seg vann.
  • La treet alltid ha friskt og kaldt vann.
  • Ikke la treet stå i nærheten av varmekilder.

Kilder:
Juletre http://www.juletre.no/Historie.htm
Store norske leksikon https://snl.no/juletre
Elisabeths jul http://elisabeths-jul.no/index.php/en/juletreets-historie
NIBIO http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/julegrana_trenger_stell/newsitem

mandag 19. desember 2016

Julekalender dag 19 - Pepperkakehus


En klassiker i jula er pepperkaker, og da spesielt pepperkakehus. En av de aller beste smakene jeg vet om, er pepperkaker med melis og non-stop. Jeg eier null selvkontroll når det gjelder den kombinasjonen. Noen ville kanskje argumentert med at det samme sier jeg om sjokolade, men et pyntet pepperkakehus er hakket over...


I år har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir pepperkaker, vi får se hva det blir til de kommende dagene. Men de siste årene har jeg laget hus, og ørten pepperkaker som ingen klarer å få spist opp i løpet av jula. Det å lage pepperkaker er en veldig sosial ting å gjøre, enten med familien, på skolen eller med venner. Det er egentlig ganske kjedelig å bake de alene! Siden barna nå synes det begynner å ganske kjedelig, så må jeg ta det selv, og det er årsaken til hvorfor jeg vurderer å droppe det i år.

Jeg har forsøkt flere forskjellige oppskrifter, men jeg faller alltid tilbake til mamma sin. Den er god å jobbe med og smaker godt. Det kan ha noe med at det er slik pepperkaker smaker for meg, det er den smaken jeg har vokst opp med. For et par år siden prøvde jeg meg på en oppskrift som nok var mest tilpasset til å lage pepperkakehus. Det fungerte den veldig bra til, men den var steinhard og og smakte ikke spesielt godt.


Boken jeg har brukt som inspirasjon, er boken over. Pepperkakehus og andre julegleder av Eva Grane, Ylva Norman og Åke Gunnarson. Jeg vet ikke om den er å få ta i lenger, men det finnes mye inspirasjon å finne på nettet og jeg har sett flere gratisbrosjyrer i matbutikkene. Det var forresten fra denne boken den uspiselige oppskriften fra, så om du får tak i boken, bruk en annen oppskrift. Det den er fin til derimot, er at det er utrolig mye artig man kan lage og her får man maler som man kan kopiere og klippe ut. Endel ting er ganske avanserte, og det har jeg ikke hatt tålmodighet til å teste ut. Andre ting er endel enklere. Utfordringen er jo at deigen hever og kan endre litt form. Tips: Skjær ut delene på plata, så du slipper å flytte noe særlig på dem.





Bildene over, er fra forfjors bakesjau. Da ble det ikke et hus, men en litt stor slede i forhold til hestene, og en lavvo. Sleden kan fylles med godteri. Utfordringen var å jobbe med meiene, siden de var så tynne.


Etter å ha skrevet dette innlegget, kjente jeg at det ville blitt trist å ikke skulle lage pepperkaker i år. Men jeg tror at jeg går for en enkel løsning i husbyggingen. I fjor ble det en utegangstall, kanskje det blir noe i den banen. Min datter laget jo et sjokoladehus tidligere denne måneden, så det får bli noe som passer til det tenker jeg.

Hva er ditt mest spennende pepperkakehusprosjekt?

søndag 18. desember 2016

Julekalender dag 18 - Julebukk

 
"Og begge skulle kledd seg ut med masker, og kømmi julbokk tel et bæss­morhem "
                                                                                   Romjulsvise av Alf Prøysen
De seneste årene hører man hver oktober en masse om at barna bør gå julebukk i stedet for halloween. Færre og færre barn går nå julebukk, de kler seg ikke ut, ringer på dørene eller synger julesanger for å få litt godteri, en klementin eller kanskje en julekake. Da jeg var liten var dette mye mer vanlig. Det vil si, jeg var aldri med. Det å skulle ringe på en dør, for så å synge, var veldig skummelt syntes jeg. Selv sammen med venner. Men mange av de andre barna gjorde det.

Fra norrøn tid, var julebukk en geitebukk man slaktet til jól. Bukken slaktet man for å feire fruktbarhet og for å få et godt, kommende år, samtidig som man feiret slutten på arbeidsåret. Geitene kan relateres til Tor med hammerens to geitebukker, som han kunne spise, for så å komme til liv igjen neste dag.


Senere ble julebukken en som kledde seg i skinnfell og en geitemaske med horn. Han gikk på dørene til folk og laget masse bråk, for så å late som om han døde og våkne til liv igjen. Noen ganger hadde han også med seg en hammer. Etter som han var ute og gikk, fikk han et lite følge med seg. Disse skulle forestille åsgårdreia, et følge av døde sjeler. Julebukken kunne dukke opp plutselig og skremme barna, selv om de visste det var kjentfolk. Han spurte gjerne om barna hadde vært snille eller slemme (en liten referanse til dagens julenisse?). Det het seg at han kunne gjøre fruentimmer gravide, uten at de visste om det.  Etterhvert var det ungdom som kledde seg ut for å tigge mat og drikke, gjerne fattige gutter som dro til velstående husstander. På denne måten fikk de også sagt god jul til gårdeierene. For å få mat, danset og sang de ofte.

Man trodde lenge at julebukken var en usynlig skikkelse som sakte nærmet seg gårder rundt juletider. Han passet på at alle forberedelsene gikk som de skulle, spesielt viktig var det at alle fikk ett klesplagg til jul. På julekvelden kom julebukken inn sammen med åsgårdsreia og de dro ikke før 13. dag jul.

Etter som årene gikk, møtte folk motstand hos styremaktene. I Danmark ble geiter forbudt på 1700-tallet, og man fikk heller ikke ha julestue hvor folk kom, heller fikk man ikke gå julebukk. Det ble sett på som en hedensk skikk. Man hevdet at bukken representerte djevelen. Skikken levde fortsatt på 1800-tallet, og etterhvert hadde julebukken også med en gave til barna (flere julenissereferanser). I 1843-49 forbød politimesteren i Bergen folk å gå julebukk. For at man så skulle kunne fortsette med det, moderniserte man julebukken. Nå kunne man kle seg ut som hva man ville, og det var vanlig at man sang for å få litt kake eller frukt.


I dag har julebukken begynt å dø ut som tradisjon. Halloween appelerer nok mer til barna. Men, blant julepynten finner man alltids bukken fortsatt.

Så får jeg oppfordre barna til å gå julebukk i romjula! Jeg synes fortsatt det er skummelt, og det er nok arvingen enig i, så vi er dårlige representanter. Men om noen har lyst til å gå julebukk og bli kjørt rundt med hest og vogn, så stiller vi opp vi altså!


Kilder:

lørdag 17. desember 2016

Julekalender dag 17 - Snurr film!


Det er lørdag, og en uke igjen til juleaften. Det betyr at jula begynner å nærme seg med stormskritt, og mange begynnernå kanskje å stresse litt? Jeg fikk litt sjokk i går. Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at julaften var neste tirsdag! Ikke helt uvanlig av meg å få for meg slike ting, men jeg kjente litt på pulsen da jeg innså at jeg plutselig hadde mistet en hel haug av dager. Ikke for det, jeg har god tid og ligger ikke spesielt etter noe skjema. Jeg skulle gjerne ha fått kjøpt litt flere julegaver før nå, men det skal gå bra. Litt pepperkaker, vaske et par vinduer til og litt generell husvask (som jeg måtte gjort om vi så hadde vært i mai), så blir det nok jul her i heimen.

Jeg har flere ganger oppfordret til å ta pauser og ikke stresse. Her har dere en koselig film som mange av dere sikkert husker fra endel år tilbake. Selv syntes jeg den var ganske skummel de første gangene jeg så den, men jeg savnet den da den sluttet å gå på TV.

Værsågod, en god gammeldags dukkefilm fra 1964, Rudolf er rød på nesen...

fredag 16. desember 2016

Julekalender dag 16 - Moderne julekveldsvise


Etter å ha skrevet så mye om jul i gamle dager, så tenker jeg at det er på tide med litt jul anno 2016. Noen som kjenner seg litt igjen? Selv vurderer jeg å gjøre meg litt upopulær og foreslå litt fri fra alt det tekniske, i allefall for en liten stund om dagen...

torsdag 15. desember 2016

Julekalender dag 15 - Julemat i gamle dager.


I dag mesker vi oss med ribbe, pinnekjøtt, fisk og andre delikatesser på juleaften, med mye godt tilbehør og en stor dessert til slutt. Men slik har det ikke alltid vært. Den rikdommen vi har i dag, var kun vært reservert for få og man var veldig glad om man fikk en kjøttbit på tallerkenen. Men, julematen har alltid skulle være overdådig og fet, så selv i fattige tider forsøkte man å gjøre litt ekstra ut av maten. Det skulle være et skille mellom hverdag og festdagene rundt jul. I riktig gamle dager, mente man at bordet måtte bugne, hvis ikke kunne uhyggelige ting skje.

Vi har feiret jul i over 1000 år, før kristendommen kom til landet. Vikingene feiret at solen snudde og holdt en tre dagers fruktbarhetsfest, et midtvintersblot, også kalt jol. Her var det vanlig å spise blant annet sylte, helstekt gris med eple i munnen medisterpølse og ribbe. Tradisjonen medribbe kommer fra gudene i Valhalla som spiste ribbe fra grisen Særimne før de skulle i kamp. Nå i de senere årene har dette blitt en populær julemiddag for veldig mange.

Juleøl har vært en viktig tradisjon i alle år. Det het seg at vikingene drakk jol. Når kristendommen inntok landet, ble det lovpålagt at alle gårder skulle brygge øl. Ølet måtte være sterkt, hvis ikke kunne man bli straffet. Det var en skam å servere dårlig øl. I tillegg til å være sterkt, måtte det også være mørkt. For at det skulle bli godt, måtte man ikke brygge det når nordavinden sto om husveggen, eller når månen var avtagende.

Ølet ble brygget på havre eller brygg. Man mente at bygg ga det beste ølet. For å få en fin farge, brygget man på einer. For å få det sterkt, brukte man enten sukker eller sirup. I litt senere tider ble det også populært med likør. Tiden fra innhøstingen til jul, var akkurat passe for å få en god likør.


Hva man spiste har variert litt opp gjennom tiden. På 1700-tallet var mange veldig fattige. Da var det vanlig å lage spa, en stuing/suppe kokt på kjøtt, grønnsaker, erter og byggryn. For oss høres det kanskje stusselig ut, men den gangen var dette en god variasjon fra den daglige grøten. På midten av 1800-tallet ble det vanlig å spise mye smør til maten. Mot slutten av 1800-tallet kom risengrynsgrøten inn som mat til morgenmat eller formiddagsmat. Tidligere hadde det vært vanlig med rømmegrøt og byggrynsgrøt.



På 1800-tallet begynte man å importere ris fra europeiske kolonier. Eller, man hadde importert ris siden 1300-tallet, men dette var svært kostbart og kun forbeholdt de aller rikeste. Når man kunne importere større mengder, ble plutselig risen tilgjengelig for alle. Tradisjonen med mandelen i grøten kan stamme fra den nordvesteuropeiske leken kong bønne, fra 1500-tallet. Leken gikk ut på at man gjemte en bønne i puddingen og finneren ble utnevnt til Kong Bønne. Vinneren fikk også dikte opp navn til de andre rundt bordet. En annen kilde plasserer skikken med mandelen som en barnslig tradisjon på nyttårsaften, hvor man plasserte den i grøten. Den ble også brukt som en spådom, den som fant mandelen ble gift det kommende året.

Mot slutten av 1800-tallet, begynte man å holde teselskap på ettermiddagen. Man koste seg med litt kaker og leste juleevangeliet høyt. Nå hadde også juletreet kommet i hus, og det begynte å ligne mer på en jul som vi kjenner i dag. Julekakene fikk inntog etterhvert nå. Dette er ikke en spesielt gammel tradisjon. Tidligere bakte man lefser, brød og flatbrød og unte seg å bruke litt ekstra fint mel til jul. Utover 1800-tallet dukket nå syv slag opp.

På gårdene sparte man en sau og en gris etter slaktetiden, fetet den opp og slaktet nærmere jul. Det var viktig å slakte på siste voksende måne før jul, da ble kjøttet bedre og drøyere. Man tilberedte så pinnekjøtt og ribbe, og lagde rull, sylte og leverpostei. Pølse og spekemat laget man om høsten.

Langs kysten var det oftest fisk som sto på menyen, enten som selve julemiddagen eller som middag i løpet av jula. Fersk torsk og kveite var vanligst. Lutefisken var en populær julemiddag.  Tørrfisken ble forberedt i god tid og bløtelagt i uker før selve lutingen. Det het seg at kona i huset måtte være sint for at luten skulle bli sterk. Derfor var det vanlig erte henne eller slå henne med kjepper. På Indre Østland var det heller vanlig med rakfisk, på Sørlandet spiste man kokt torsk. Sild, og da i forskjellige versoner av sursild, har lenge vært et populært tilbehør på julebordet.

Apropos julebordet. Før i tiden skulle det være dekket til 13. dag jul. Da var julen endelig over. Duken ble brukt som en serviett, og man la det over maten når man var ferdig med å spise.

Det vil alltid ha vært lokale varianter av julematen og dette er kun et kjapt resume av 1000 år. Det viktigste er nok det at i jula så spiste man litt ekstra, så langt det lot seg gjøre. 




Kilder:
Aktivioslo https://www.aktivioslo.no/artikkel/julaften-i-gamle-dager/
Matoppskrift http://www.matoppskrift.no/artikkel/Jul-i-huset-i-gamle-dager
NRK https://www.nrk.no/ostfold/gamle-juletradisjoner-1.12097662
Yes I AM yesiam79.blogspot.no/2012/11/juleforberedelser-i-riktig-gamle-dager.html
Nidag http://www.nidar.no/Om-Nidar/Nyheter-og-presse/Nyheter/Mandelen-og-Marsipangrisen

onsdag 14. desember 2016

Julekalender dag 14 - Musevisa


Har du blitt fanget av julestria, er du typen som gjør alt i siste lita eller tar du hele julegreia med ro? Samme hva svaret er, ta deg tre minutter og kos deg med Alf Prøysen og Musevisa.


tirsdag 13. desember 2016

TirsdagsTema - Skygger

Dagens tirsdagstema er skygger. Det blir bilder fra i høst, men like fult av skygger.

Skygger, ofte en fotografs frustrasjon. Du har kanskje det perfekte motiv foran deg, men sola står på feil plass og kaster skygger av deg eller andre ting i omgivelsene, utover hele motivet. Men, skygger kan også være interessante og noen ganger helt perfekte. På det nedeste bildet snek jeg meg med selv, og det irriterte meg litt. Men strengt tatt så fikk jo jeg også blitt med på bildet for en gangs skyld! Som regel så er jeg jo bak kamera og nesten aldri foran...




Julekalender dag 13 - Svart senker natten seg



Lucia er vel en av de merkedagene som er mest kjent her i landet og som de aller flerste har et forhold til. Selve historien bak luciatog og lussekatter er derimot de fleste ikke så bevisste på.

Vår luciafeiring stammer fra den katolske kirke. Den hellige Lucia av Siracusa ble født på Sicilia på 280-tallet. Rundt år 300 led hun martyrdøden. Hva som skjedde, er det flere forskjellige versjoner av. En versjon er at hun skal ha bedt til Gud om at hennes dødssyke mor skulle bli frisk. Da bønnene ble hørt, brukte hun medgiften hun hadde fått av moren til å gi gaver til byens fattige. Stattholderen var sterk motstander av kristendommen og likte dårlig at Lucia fortalte historier om hvordan  moren hadde frisknet til. Han beordret henne død, men det måtte flere forsøk til før de klarte det. Hun ble blant annet forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke. Etter sin død ble hun utpekt som helgen, og fikk navnet Sankta Lucia. Hun ble blant annet skytshelgen over Sicilia og for blinde, siden hun fikk stukket ut øynene. 13. desember ble markert som hennes dødsdag av den katolske kirke.

Enkelte teorier mener at Lucia ble blandet med Lucifer i Norden, når kristendommen kom hit, og at det utviklet seg til Lussi langnatt. Andre teorier sier at Lucia og Lussi ikke har noe med hverander å gjøre. Det man kan konkludere med at etter den lengste natta ender opp med lys. Navnet Lucia stammer fra latin og kommer av lux som betyr lys.

I Vest-Sverige var det vanlig å feire luciamorgen ved at kvinner kledde på seg hvite drakter og lyskranser i håret, og med mat å drikke. Tradisjonen er mest sannsynlig fra Tyskland, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med lyse klær og lys i håret, for å forestille Kristusbarnet. I 1893 begynte Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken ved samme navn i Stockhom, å feire Lucia basert på gamle tradisjoner. I 1927 startet det første luciatoget arrangert av avisa Stockholms Dagblad. Takket være lokalpressen, spredte lusicafeiringen seg over hele Sverige. I dag har feiringen blitt stor i Sverige, hvor det er store opptog, konsert og et eget luciatog arrangert av nobelprisvinnerne, som får prisen sin utdelt tre dager før.

Feiringen har etterhvert spredt seg til Norge, Finland, Danmark og Island, men i mye mindre skala. Her hjemme feires det hovedsaklig i barnehager og skoler, i motsetning til Sverige, hvor det arrangeres mer for voksne og i private hjem. Det er vanlig at ei jente er Lucia, med lyskrans på hodet, leder luciatoget og følges av lysgutter og lysjenter. Selv hadde vi feiring hjemme hos oss. Det startet med at mamma hadde en litem, privat barnehage, men feiringen fortsatte for min søster og våre to søskenbarn i noen år etter det.

Var vi ikke søte? Jeg er eldst...

Lucia-sangen har vel de fleste barn måttet lære seg. Her kan du friske opp teksten, om den har gått i glemmeboka.
Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vingene bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

 
Foto: Jonas Bergsten
En kake som alle forbinder med Lucia, er lussekatten. Navnet er stjålet fra Sverige, hvor man også finner navnet döfvelskatt og dyvelskatt eller liknende, og som betyr djevelkatt. Tradisjonen skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i katteform, ga slemme barn juling. En kristusskikkelse derimot, delte ut boller til de snille barna. For å holde den lyssky djevelen unna, bakte man inn gul safran i bollene, for å gjøre dem lysende.



Oppskrift lussekatter
Ca 45. stykker

50 g. smør
5dl melk
1 ts salt
2 ts sukker
ca 1 kg (1,7 l) hvetemel

1-2 pk (à 1/2 g) safran (kan byttes ut m 1/2 ts gurkemeie)
(sukkerbit og brennevin, til safranen)
125 g smør eller margarin
135 g (1 1/2 dl) sukker
1 egg

Pensling/pynt
1 egg
rosiner

Smelt smøret og ha i melken. Varm deigvæsken til 37∘C. Rør inn gjøren i litt av væsken.

Tislett resten av væsken, salt, sukker og ca. 900 g. av melet (resten spares til senere). Arbeid deigen til den slipper bollen (ev. spe inn litt av melet du har satt til siden). Dryss litt mel over og la den heve under klede til dobbelt størrelse, eller ca 1 time.

Støt safranet og en sukkerbit i en morter og bland med litt brennevin. Rør sukker og smør porøst. Tilsett egg og safran/gurkemeie. Arbeid inn smørkremen i den hevede deigen, i bakebollen, og kna inn resten av melet.

Trill fingertykke pølser som formes til ulike figurer eller lussekatter. Legg kakene på en bakepapirkledt plate. Heves under klede til knapt dobbel størrelse. Pensle med egg og pynt med rosiner.

Stek midt i ovnen i 8-10 minutter, ved 200∘C (varmluft) eller 250∘C.

Fra dagens lussekattproduksjon


Kilder:
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Lussekatt
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Luciadagen
Mine lekreste kaker

mandag 12. desember 2016

Julekalender dag 12 - Lussi langnatt

Natten mellom 12-13. desember er årets farligste natt. Den var i følge romersk tidsregning den lengste natten i året, en natt fyllt av overtro og uhygge. I vår tid snur ikke sola før 21. desember, men i gamle dager feiret man midtvinterfest den 12. Dette var natten hvor man helst holdt seg inn.

I kveld begynte juleperioden i Norden. Det var viktig at man nå var godt i gang med juleforberedelsene. Tresking og spinning burde være unnagjort og julebaksten være godt i gang.

Julereia (1922) av Nils Bergslien

 


Lussi var en vette med et voldsomt temperament. Hun var trolig en representant for de underjordiske. Utifra flere sagn skal hun ha vært Adams første kone og de underjordiskes stammor. Hun viste seg sent på kvelden den 12. desember, for å sjekke om alle gjøremål var i rute. Var ikke alt gjort innen julaften, ble hun veldig sint og kom ned pipa og inn i huset. Hun kunne til og med finne på og rive ned hele pipa. Hennes hvite, forvridde ansikt kunne noen ganger sees mot ruta. Hvis hun ikke likte det hun så, kunne hun si følgende:

Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!
Lussi hadde med seg Lussiferda. Lussiferda var en gjeng med tusser, troll og hulderfolk. Sammen kom de flyvende på ildglødende hester. Så de mennesker og dyr ute, tok de dem gjerne med seg og det kunne drøye lenge og vel før de slapp dem igjen. Oppdaget man Lussiferda komme, skulle man kaste seg på bakken og strekke armene ut til siden så man så ut som et kors. Da ville man bli oversett. Det sies at man risikerte at sjelen til sovende ble revet med og ført langt avsted. Man brant gjerne lys utenfor husene, og det var alltid en som var våken om natta og holdt vakt. Noen steder lot man en av gårdens ungjenter gå, kledd i hvitt med lys i hånd.  Hun skulle gå rundt huset og synge ved hvert hjørne:
Lussinatt lange,
intet være bange.
Gud beskytte gård og grunn,
fisk i vann og fugl i lund.
Intet være bange,
Lussinatt lange.

Andre måter å verne seg på, var å tegne et kors av tjære eller skjære et kors inn over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål under sengen og levende lys kunne også gi beskyttelse.

Denne natten kunne dyrene prate, og sladderen ble spredd mellom båsene. Siden natta var så lang, måtte dyrene tygge maten to ganger, ellers ble de veldig sultne. Noen trodde at hornene til kyrne snudde seg gal vei eller snurret rundt i stor fart. Hestene ble ofte skamridd om natten. Over stalldøra måtte man spikre opp en ihjelslått ugle, for beskyttelse.

Det het seg at det var flere som var ute denne natta, for å sjekke at alt sto til slik det skulle. Åsgårdsreia, julebukkene og nissen var også ute, og alles oppgave var den samme. Alle trollkjerringer var nå ute. De kunne gå forkledd som vanlige folk. For å avsløre dem, la man et hestebissel innenfor kirkedøra. Når trollkjerringa kom inn, ville hun vrinske som en hest.

Utifra det man kan finne av informasjon, kan det være vanskelig å skille Lussinatt og Luciadagen, som kommer dagen etter. Gammel folketro og katolske skikker blandes ofte, men Lussi har ikke noe med Lucia å gjøre. Lussi er mer trolig oppkalt etter Lucifer. Lucia stiger frem med lyset, etter årets mørkeste natt, og hun led martyrdøden på 300-tallet.

søndag 11. desember 2016

Julekalender dag 11 - EFIT 11/12-16 - juleforberedelser




I dag skal jeg forsøke å sende julekalender "live", ved og dele ett foto per time. Det er ikke sikkert jeg klarer det 100%, da jeg vet jeg må ut av huset en periode, men jeg skal gjøre mitt beste. Planen for i dag er hovedsaklig å få unna litt juleforberedelser. Det blir litt vasking og baking, og selvsagt litt dagligdagse ting. Oppskriftene på det jeg baker, kommer jeg til å dele med dere.

Velkommen til min dag!

Klokken 09.02 - Oppe og ikke gråter... Litt rask frokost mens jeg forsøker å
planlegge dagen. Jeg var litt rask da jeg skrev opp handlelisten, og mangler
litt ting. Litt spent på hva som blir å få tak i på søndagsåpen Kiwi etterpå...
Trøttere enn en dupp, og har brukt de siste 45 min. på å våkne. Men nå er
jeg klar for dagen!
Klokken 10.02 - På jakt etter julelys. Jeg er alltid ute i siste liten når det
gjelder stearinlys, men ikke år! Nå kan jeg klappe meg på skulderen og
konkludere med at jeg strengt tatt har lite av røde og hvite lys og nok må
handle litt før jul. Så trist...
Klokken 11.02 - Rundstykkedeigen jobber i kjøkkenmaskinen, disse skal i
fryseren og spises til julefrokosten.
Klokken 12.00 - Tiril skal til ei venninne for å lage sjokoladehus, her passerer
vi Slagen kirke.
Kl. 13.02 - Endelig hjemme. Etter å ha vært innom to butikker, har jeg
endelig fått tak i alt jeg manglet til bakingen... Eller nei, juice skulle jeg også
kjøpt! Er det mulig...
Kl. 13.58 - Rundstykkene er ferdige og sjokolade og delfiafett står og smelter
på ovnen. Surrehuet meg blandet to oppskrifter i hodet, så i år ble det
melkesjokolade istedet for kokesjokolade. Sist jeg forsøkte meg på denne
kaka, blandet jeg delfiafett og smult... Jeg mistenker at årets tabbe smaker
bedre enn forrige forsøk!
Oppskrift solsikkerundstykker
1 solsikke

7 dl. hvetemel
1/2 ts salt
25 g romtemperert smør el. margarin
1/2 pk (25 g gjær)
2 1/2 dl fingervarmt vann

strø
Valmuefrø, ost, sesamfrø, havsalt eller solsikkefrø.

Ha i hvetemel, salt og smør (delt i terninger). Varm opp vannet og bland inn gjæren. Bland inn væsken sammen med det tørre og la kjøkkenmaskinen gå i 10 minutter.La deigen stå tildekket i bollen i 30 min, til den har hevet til dobbelt størrelse.

Legg deigen på en melet flate og kna deigen godt. Rull den til en pølse og del den i 8 like store deler. Form to av delene til ett stort rundstykke og de resterende til små. Legg den store i midten, på en bakepapirkledt stekeplate, og de mindre rundt den som kronblader på en blomst. La solsikken heve under et klede i ca. 30 min. Forvarm ovnen til 250∘C. 

Pensle solsikken med lunkent vann. Strø over med ønsket strø (jeg valgte valmuefrø i dag). Sett den inn i ovnen og stek i 15 min. Slå av varmen og la rundstykkene steke i ytterligere 15 minutter på restvarmen.

Klokken 15.00 - Eggedosis er vispet. Dette skal bli kryddermuffins, en av
mine absolutte favoritter. Smaken passer ypperlig til jul og jeg må fryse dem
kjapt ned så jeg ikke spiser dem opp før tiden.
Oppskrift kryddermuffins
Ca. 20 stk.

100 g smør eller margarin
2 egg
275 g (3 dl) sukker
1 ts kardemomme
2 ts kanel
1/2 ts ingefær
(1 dl rosiner)
180 g (3 dl) hvetemel
1 ts bakepulver
1 dl føte eller melk

Smelt og avkjøl smøret. Pisk eggedosis av egg og sukker. Tilsett krydder og eventuelt rosiner (jeg elsker rosiner, så det er en nødvendig ingrediens). Rør inn melet, blandet med bakepulver,  vekselvis med væsken og smøret. Fordel røren i formene (2/3 fulle).

Stekes midt i ovnen 1 15 min, ved 200∘C, 175∘C med varmluft.

Klokken 16.05 - Muffinsene er ferdige, og smakstestet. De var som vanlig
veldig gode. Delfiakaka står og venter på å komme i formen.
Klokken 17.07 - Jeg er og henter Tiril. De har laget sjokoladehus! Deres
konklusjon: Pepperkakehus er mye enklere å lage. Tiril har bestemt at det skal
serveres på julaften, så da har vi sjokolade å kose oss med! Det dumme er at
vi som fyrer med ved, får det ofte ganske varmt inne. Derfor står det foreløpig
i kjøleskapet. Jeg må rydde plass til det på et kjølig og rottweilersikkert sted...

Klokken 18.00 - Endelig blir delfiakaka ferdig. Det skal bli spennende å
teste ut hvordan det smaker med vanlig melkesjokolade! Prøvesmakingen var
lovende...
Oppskrift delfiakake
Ca. 20 stk.

200-250 g kokosfett
200 g kokesjokolade
2 egg
175 g (3 dl) melis
ca. 25 firkantede eller runde, søte kjeks (Jeg bruker Per kjeks)

Smelt kokosfett og kokesjokolade ved svak varme. Avkjøl. Pisk smør og melis godt sammen. Rør inn den lunkne sjokoladeblandingen.

Kle en avlang form, ca. 1 1/2 l, med matpapir eller bakepapir.Smør et lag sjokolade i bunnen, og legg deretter kjeks og sjokolade lagvis oppå.

La formen stå i kjøleskapet til kaken er helt stiv. Skjæres i tynne skiver. Serveres straks.

Som en variasjon, kan man legge geletopper lagvis, sammen med kjeks og sjokolade.

Klokken 18.57 - Middagen er servert, flinke Ole Jan er en kløpper på
søndagsmiddager!
Klokken 20.10 - Vi lager juledekorasjon. Kakeform med lyng som fylles med
vann og puttes i frysa. På juleaften skal denne tas ut og pynte trappa.

Klokken 20.53 - 3. søndag i advent og
sjokoladepudding.
Klokken 22.03 - Skriver på morgendagens blogginnlegg og ser på Farmen.

Da sier jeg takk for i dag og takk for besøket. Jeg håper du også har hatt en fin dag. Smultringene må jeg lage en annen dag, det er merkelig hvor fort timene går!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...