fredag 16. september 2016

De gamle husdyrrasene våre: Fjordingen

Grimset Tuna og Dalsruds Kjelline
Foto: Christine Røkaas
Spør hvilken nordman det skulle være:" Hvilken hesterase er symbol på Norge?", og en veldig stor andel ville si fjordingen. Selv jeg, dølahestelskeren, ville svart det samme. Hesten med det helt spesielle utseendet har blitt et viktig, nasjonalt symbol.

Da er det ganske trist å tenke på at fjordingen er utrydningstruet. Nasjonalsymbolet vårt står i fare, sammen med nordlandshest/lyngshest og dølahesten. Heldigvis har fjordingen to fortrinn, som de andre to rasene ikke har. For det første, så er det endel eksporterte hester til utlandet, slik at man kan hente tilbake blod som ikke har blitt påvirket av innavlen her hjemme. For det andre har man avlet frem en lettere sportstype, som gjør at flere med interesse for konkurranser har et bedre tilpasset valg. Nå vil ikke si det at jeg ønsker at dølahesten skal få en mer sportstype, men det gjør at fjordingen har bedre tilpasset seg markedet (bare man i tilegg fortsetter å bevarer arbeidshesten).

Dalargutt, 1. pr. hingst
Foto: Elisabeth Patterson Erga
Det utpregede utseendet til fjordingen, er et resultat av isolering på vestlandet, som har gjort at den har bevart sitt utseende fra de mer primitive villhestene fra flere tusen år tilbake. Man mener at rasen stammer fra de mongolske steppene. DNA viser at den (og islandshesten) er i slekt med Przewalskii-hesten, men stammer ikke direkte fra den. Etter den siste istiden kom sannsynligvis hester fra øst, vi Sverige, til Norge. Allerede i bronsealderen, ca. 1200 år f.Kr., ser vi tegn på at hesten er domestisert og brukt som husdyr.

Hesten var viktig i landbruket, til traktoren tok over etter 2. verdenskrig. Den fungerte også som skysshest fra 18-1900-tallet og var viktig i turistnæringa allerede da. Johan Lindequist, en av kreftene bak dølahesten, ønsket å forbedre fjordingen og mente at han ikke fant brukenes avlshingster. Han forsøkte derfor å krysse inn dølehester, men prosjektet ble ingen suskess og skrinlagt. I 1907 ble man enig å stoppe krysningsavlen og jakten på renrasede fjordinger startet. I 1900 startet man opp med stambokføring og den første stamboka for fjordhest ble utgitt i 1910. Norges Fjordhestlag ble stiftet i 1949. Når lastebilen kom inn i bildet, begynte avlen å rette seg mer mot landbruket og man fikk etterhvert grovere hester med kortere nakker og dårligere gangarter. Dette snudde på 70-tallet, hvor man begynte å gå mot den gamle, lettere typen igjen.

Vigdeltanja og Dalsruds Kjelline, med tydelige sebrastriper og svart
stripe gjennom mana.
Foto: Christine Røkaas
Typiske urhesttegn, som nevnt tidligere, er den mørke stripa gjennom manen, en ål langs ryggen, sebrastriper på bena, njålsmerke (mørk, brun eller svart flekk på kjeven), mørke øretupper og noen har en mørk stripe over manken. Fjordingen er kun blakk, uten tillate, hvite tegn. Fargenyansene er gul-, rød-, ulls-, grå- og brunblakk. De fleste fjordinger får klippet ståman. Før het det seg at nakken ville bli skjev, om man lot den gro, men det er bare en myte. Tradisjonen med ståman stammer nok mest sannsynlig helt fra vikingtiden og det gir jo fjordingen et helt eget preg! Normalhøyden varierer fra 135-150 cm, men kan også være litt større eller mindre.

Gråblakke fjordinger
Espen Mørch Andersen
Åmosegaard's Falcon, gulblakk, 5 år
Foto: Thor Gunnar Søvik
Fjordingen er kjent for sin stahet og sterke vilje, men mye av det er nok ufortjent. En godt trent hest, er en lydig og grei hest. For meg startet mitt første møte med fjordingen som 10-åring. Da fikk jeg ei venninne som var 1 år eldre enn meg. Hun hadde ei fjordinghoppe, Sylvia, som vi rei masse tur på. Jeg kunne knapt ri (jeg red i noen måneder som 8-åring), og vi farta rundt i skogen med den hesten. Det eneste problemet var at hun dro hodet i bakken og løp til nærmeste grasstust... Mammaen i meg i dag, hadde nok ikke turt å gjøre det samme, men det gikk jo helt fint! Etterhvert fikk Sylvia et føll også. Det er mange gode minner fra den tiden.

Dagens fjording brukes til det meste. Den har fortsatt arbeidshesten i seg, men har også blitt en flott ridehest. Den gjør det bra i dressur og er ganske så spretten av seg på sprangbanen.

Foto: Ingvild Surdal
Foto: Stine Abrahamsen Styrvold
Bjell
Foto: Karen Janett
Foto: Helle Brenders
Holtenbrage og Marianne Haltvik
Foto: Annicken Sørtømme Tannvik
Her i gården sto det mellom dølahest og fjording og den eneste grunnen til at valget falt på døl, var størrelsen, at jeg allerede var i miljøet og hadde falt pladask for den rufsete hesten. Tidligere var det fjording på gården her, og skulle vi utvidet, så er fjordingen absolutt på den lista. Jeg tenker at mange nok kunne blitt veldig lykkelig med en fjording som venn og eventuelt en konkurranseponni.

Nistugas Gaute og Marius Pettersen
Foto: Eli Anne Rusten
Foto: Ingvild Nygaard Sveen
Fjordingens "mekka" er Norsk Fjordhestsenter på Nordfjordeid. Der arrangeres blant annet den årlige hingsteutstillinen, og det er en avlsstasjon for fjording der. Ellers står Norges fjordhestlag for bevaring av rasen, og står for aktiviteter som NM Fjordhest.

Kilder:
Wikipedia
Norsk Fjordhestsenter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...