TirsdagsTema: Sørgelig

Denn ukens TirsdagsTema er sørgelig, og jeg kunne sikkert snakke mye om, men jeg valgte en sorg som er ganske fersk, og som har vært et tema tidligere her på bloggen. Det er sorgen over en firbent venn som ikke er med meg lenger, men også sorgen over noe som ikke lenger er endel av mitt liv. Hundelivet, konkurranser, reising og venner.

I oktober sovnet min kjære Frekja inn. Hun rakk nesten å bli 17 år. Endel av meg har ikke klart å sørge skikkelig, men når jeg kjenner etter er det en stor, tom plass inne i meg. Frekja ble født hos oss og hun har vært med meg siden den gangen. Vi har gjort mye sammen og reist både i Norge og Sverige. Først drev vi med agility, etterhvert startet vi med heelwork to music. Reisen har vært lang og vi har møtt mange flotte mennesker i både inn- og utland. Men med Frekja var reisen over for denne gangen. Hva fremtiden bringer, vet jeg ikke. Vi har en hund fortsatt, men hun er samboers hund, godt voksen, sta og det hadde blitt en vanvittig jobb å få henne konkurranseklar. Så mest sannsylig skjer ikke det.

Skal jeg få meg ny hund? Det er ikke umulig. Men det er ikke tiden for det nå. Helse, økonomi og andre faktorer gjør at det mest sannsynlig ikke er et tema på flere år. Så for nå så er det ikke tiden for et aktivt hundeliv. Det er trist kjenner jeg. Heldigvis har jeg hestene, men de fyller ikke helt det tomrommet. Hvem skulle vel tro at man savnet det å stå opp klokken 5 om morgenen, sette seg i bilen for å kjøre mange mil, for så å høre på bjeffing hele dagen? Men jeg gjør faktisk det. Det var en fase i livet, og kanskje kommer det tilbake. Men akkurat nå savner jeg Frekja og det livet hun representerte sammen med meg. Det har vært flere andre hunder med på den veien, men hun var den som var med lengst og hun var foreløpig den siste.

Nå har jeg bare en grav å gå til, men hun vil alltid være en viktig del av meg og den som lærte meg mest om hund. Hvil i fred min venn!

Hverdagsbilder uke 48

Her kommer denne ukens bilder fra Dagens utfordring på Facebook. Forrige uke fikk jeg ikke blittmed, jeg var egentlig ikke inspirert til å løse oppgavene og ikke hadde jeg bilder liggende heller. Denne uken har jeg tatt over halvparten denne uken, mens andre hadde jeg liggende. Det er gøy når man kjapt får en idé om hva man skal ta bilde av, andre gangerfår jeg bare ingen idéer.

Mandag: Advent

Tirsdag: Teknisk

Onsdag: Det gyldne snitt
Her lærte jeg noe nytt, og etter mye googling fikk jeg mange nye
tanker rundt det å ta bilder. Siden solen nå hadde gått ned, måtte
jeg lete i gamle bilder. Dette var det nærmeste jeg kom...

Torsdag: 1. desember
Adventsstaken lyser i vinduet, og tomatene har akkurat modnet
i vinduet...

Fredag: Det mest unyttige du har
Etter flyttesjau og flere ryddesjauer, er det unødvendigheter her i huset.
Dette krabbeskallet er et minne fra en tidligere ferietur. Et minne, men jeg har
ingen anelse om hvor jeg skal gjøre av den...

Lørdag: Noe på J: Jenter

Søndag: Kraft
Ekte hestekrefter på jobb

Nå er det snart jul igjen!

Jeg sitter og hører på Ukeslutt på P1, hvor temaet er at mange vil slutte med julegaver. Stadig hører jeg hjertesukk over alle gavene, hvor dyrt det er og presset som følger med. Selv om de fleste nok er glade i jula, så har det blitt et eneste stort mas. Selv kjenner jeg også litt på det, men for meg er det mer andres mas. For meg er jula et ønske om å senke skuldrene og slappe av med god mat, nyte et julepyntet hus og gjøre minst mulig. Men trenger vi egentlig å slutte med gaver? Holder det ikke bare med litt måtehold?

Hvordan endte vi opp med dette julegavemaset egentlig? Vi kan nok ikke skylde på så mange andre enn oss selv. For det er vi som kjøper alle gavene og har fått en forestilling om at det skal være mye og dyrt og stakkars de som ikke får så mange gaver til jul. Men ærlig talt, ville vi ikke vært lykkelige over bare å få åpne noen gaver som noen har valgt med omtanke og ikke kun på grunn av prislappen?

Julegavene mine for et par år siden (med unntak av saksa, den har
bare blitt brukt til å klippe opp gavene).

Jeg pleier å si at jeg er fornøyd 1. juledag om jeg har fått noe nytt jeg kan ha på meg, en film jeg kan se på eller en bok jeg kan lese, samt litt godt å bite i. Med andre, en mulighet til å krype opp i sofaen og kose meg. Jeg trenger ikke mange gavene, men så barnslig er jeg at jeg synes jo det hadde vært trist om jeg ikke fikk noe. Med andre ord, her i huset skal vi ikke slutte med gaver.

La oss slå et slag for en mer avslappet jul! Kjøp julegavene til de du bryr deg om, fordi du bryr deg om dem. Glem prislappen, det trenger faktisk ikke å koste så mye. Blir mottaker sur fordi h*n ikke får en dyr gave, så er h*n uttaknemlig og fortjener ikke en eneste presang i mine øyne. Du fikk en gave fordi noen brydde seg om å kjøpe noe til deg, trekk inn furteleppa! Jula er da ikke til for at man skal bli blakk!

Glem også å pynte med siste mote i julepynt. Kjøp gjerne en ny ting hver jul (rett og slett fordi det er så vanskelig å la vær), men kos deg heller med å ta fram alle de gode minnene! Jeg har pynt som har fulgt meg siden jeg var liten jente. De hører kanskje ikke hjemme i et interiørblad hvor alt matcher, men det bryr jeg meg svært lite om. Jeg vil ha den ene, rosa julekula på treet, de selvklebende hjertene på speilet, og julenissekoppen min hvor malingen har begynt å flasse av. Det er jul for søren, det er nostalgi, varme og kos.

Så når man står opp etter ørene med vaskefiller og såpeskum, man har planlagt å begynne tidlig med gavene og bare er halvveis 20. desember, spør deg selv; er du lykkelig nå? Vil det bli jul om du senker standarden ørlite? Vil det bli jul med litt støv på et par lister og litt fett oppe på skapene? Vil det bli jul om ikke alle barnebarna får 10 gaver hver? Vil det bli jul, selv om juletretrenden har endret seg og du ikke har hengt med? Svaret er JA, det vil bli jul. Maten kommer seg på bordet, Tre nøtter til Askepott kommer garantert i år også, og man kommer forhåpentligvis til å være sammen med sine nærmeste. Jeg mistenker at julen vil bli hakket bedre, selv om man har kjøpt de syv slagene, istedet for å bake (kanskje det kun ble fire slag denne gangen), bare man fokuserer på at man skal ha det fint.

For endel år siden var jeg ute for en litt tøff EU-kontroll rett før jul,
som ga meg en regning på størrelse med en månedslønn. Jeg ønsket meg
kun penger til jul for å ha litt å leve for i romjula, og min datter hadde
vært en tur i sparebøssen sin og laget gave til mamma. Det var en gave som
virkelig varmet, fyllt av ekte hjertevarme.

For til sterk kontrast til svidde visa-kort og overdådige julehus, sitter det mange mennesker som ikke har noe. Som såvidt klarer å skrape sammen litt så barna skal få en gave og noe som kan minne om julemat. Noen har ikke noen nære, andre igjen har ikke en gang et hjem. Så der det ligger gaver under treet, verdt flerfoldige tusenlapper, gaver som mange ganger er populære for en kort tid (før man går lei) bør man kanskje spørre seg om man kan bruke pengene på andre måter? Frelsesarmeen og Fattighuset samler inn gaver som fattige barn kan få. Kanskje kan man bytte ut den ene ekstra gaven med en gave til noen som virkelig trenger den? Eller kanskje i det minste prøve å sette sin egen misnøye litt i perspektiv og tenke etter hva som er verst, ha for mye eller for lite? Så får vi alle forsøke og ha en fin jul, nyte lysene inne når året er på sitt mørkeste ute.

Dette bildet ble tatt 3. oktober...

Nå som butikkene bugner over av julebrus, marsipan og nisser, så er førjulstiden offisielt i gang. At den startet i midten av oktober er et tragisk tema jeg ikke skal gå nærmere inn på nå. Her i huset er allerede flere gaver kjøpt inn, den første kom i hus allerede i juli. Det var fordi jeg kom over den perfekte gaven akkurat da, og fordi det er veldig greit å slippe og sjokkhandle 22. desember... Nå skal jeg planlegge ferdig gavene til jul og julekalender til barna, mens jeg vasker litt her og der. Jeg er fast bestemt på at julestria ikke skal bli stri i det hele tatt, både for lommebok eller vaskebøtte.

God jul da folkens, og husk å ta det litt med ro den neste halvannen måneden! Lag DIN perfekte jul, ikke den julen andre skulle mene er perfekt, eller den som gir deg bedre status...

Her i huset får hundene også en liten gave...

Hverdagsbilder uke 43

Ukens bilder fra Dagens utfordring på Facebook.

Mandag: Virker ikke
Her kommer man seg nok ikke på jakt eller fiske...

Tirsdag: I nabolaget
En siste tur med Frekja langs Kjærlighetsstien

Onsdag: Myk
Jeg savner å gravefingrene i den myke pelsen til Frekja,
men fortsatt er den å finne på de fleste klær her i huset...

Torsdag: Røyk

Fredag: Innover

Lørdag: Skarpe kanter
En gammel gravemaskin med mange skarpe kanter
For geocachere: Det er en verdt en liten stopp her.

Søndag: Overskyet
Kl. 4 om morgenenvar det et skikkelig tordenvær på vei, og jeg måtte få
inn hestene i en fei. Himmelen hadde noen helt fantastiske skyer og
et helt spesielt lys.

Tirsdagstema: Mysig/Til minne om en god venn

Mine norske lesere stusser vel at jeg har brukt et svensk ord, men en tirsdagstema (eller tisdagstema) er svensk og det passet best å ikke oversette.

I dag har vært en vond og tøff dag som jeg har grudd meg til lenge. Min gode, gamle hund Frekja skulle avslutte et 16 år langt liv. Så hvordan passer det med dagens fotoutfordring, for det er jo alt annet enn mysigt, eller koselig som vi nordmenn ville sagt? Jo, fordi vi har hatt en veldig fin dag sammen, før det tunge øyeblikket kom.

Frekja ble født hos oss, 17. januar 2000. Vi har konkurrert i agility, heelwork to music og freestyle. Hun var Norges første hund som konurrerte i heelwork to music, og hun ble pensjonert i en alder av 11 år, på Nordisk Mesterskap i HtM. Vi har vært med på mye moro sammen. Hun er den hunden som har lært meg så utrolig mye om hundetrening og læringsteori, kunnskap jeg tar med meg videre i livet. Det er så utrolig mange gode minner jeg tar med meg videre, men det vil bli tomt her.

I dag tok min datter og jeg med oss Frekja på en tur i skogen. i gikk ikke langt, men vi hadde en koselig tid sammen, hvor Frekja snuste på alle trær hun passerte og tuslet avsted i sitt eget tempo. Vi brukte 45 minutter på ca. 100 m, men det var helt greit. Vi har skapt en fin avslutning sammen, og det vil vi minnes.

Lille lurvetufsa mi, hun ser akkurat ut som en godt brukt kosebamse, og det er hun jo også.

Det var et spennende tre og lukte på i skogen i dag...

...og enda et...

...og en hel haug av trær, som måtte inspiseres fra alle kanter. Jeg gjetter på at det har gått mange kjekke gutter forbi og lagt igjen sitt lukt på stammene.

Tiril hadde tatt med niste til Frekja. En brødskive med leverpostei på. Det er ingenting å si på matlysten!

Hvil i fred min kjære venn! Vi har hatt et fint liv sammen.

EFIT 9. september 2016

Det er Ett foto i timmen i dag. En dag hvor det for det meste ble tatt bilde med mobilkamera og derav ymse kvalitet. I går kveld ble jeg invitert med på en lang ridetur, som jeg gjerne ville bli med på. Så store deler av formiddagen gikk med til det. Velkommen til min fredag!

Kl. 06.20 - Det er altfor tidlig å stå opp nå, så både Jessica og jeg velger å sove videre...

Kl. 07.20 - Frekja har tenkt til å tilbringe resten av formiddagen på badegulvet, for å sove skjønnhetssøvnen sin.

 
Kl. 08.15 - Matpakken er bokstavelig talt i boks, og skoledagen er klar for yngstemann. Jeg har dårlig tid. Saltilpasser kommer snart, for å tilpasse salen til unghesten. Snart starter innridningen!

Kl. 09.20 - Rumpebilde! Saltilpasser har akkurat reist, og det er tid for å få ut sagflisa av denne halen. Det er litt arbeid, men blir nok bra tilslutt!

Kl. 10.20 - Etter en tissepause (for meg), hadde jeg så flaks at jeg fant denne perfekte plassen til å komme meg opp på Saga igjen! Saga er nemlig på vei for å møte Prinsen.

Kl. 11.20 - Vi står og venter på Marita og Prinsen og lytter til lyden skolebarna som leker og hører på musikk.

Kl. 13.20 - Vi rir forbi Essorafineriet, min samboers jobb. Jeg så ikke noe til han, men grøfta på innsiden av gjerdet er det han driver med om dagen ble jeg fortalt da han kom hjem.

Kl. 14.20 - Jeg skynder meg med å få gjort litt stallarbeid før middag. Jeg ble desverre bare halvferdig og måtte ta resten etter maten.

Kl. 15.20 - Det er fredag og hurtigmiddag! Jeg liker og lage middag fra bunnen av, men enkelte dager er det greit å skeie ut og gjøre det enkelt. Jeg laget en av min datters favorittmiddager, som viste seg å ikke være favoritt lengre. Ja ja, god var det lell!

Kl. 16.20 - Middag ferdig spist og resten av fredagen er klar til å fortsette.

Kl. 17.20 - Noen ganger er det ganske vanskelig når gresset er grønnere på andre siden, synes Linnea.

Kl. 18.20 - Treningsøkt med Linnea. Det er ikke så lett å ta bilde når man longerer hest, spesielt når den helst bare vil stå sammen med deg. Derfor ble det ikke noe mer enn et bilde av en halv hest!

Kl. 19.20 - På tide å hamste inn mat for neste uke! Jeg lover at det er masse sunt nede i den vogna, selv om det ikke ser slik ut!

Kl. 20.20 - Kosekveld foran TV med hest på NRK, Det store spranget. Et ganske lite imponerende program, men det er litt obligatorisk når det først sendes hesteprogram i beste sendetid på en fredag!

Kl. 21.20 - Jeg smugspiser litt pizzarester... Ikke si det til noen! Det kan vel se ut som om Frekja også vil ha litt, men jeg er så kjip at jeg smugspiser den helt alene.

Kl. 22.20 - Ole Jan sier natta til Jessica. Han skal tidlig opp på jakt i morgen, så jeg får nok klare meg selv i kveld.

Kl. 23.20 - Jeg sorterer bildene fra dagen, mens jeg ser på nyhetene.

Takk for at du stakk innom min dag!

Sweet 16!

Hurra for verdens kuleste hund som blir 16 år i dag! Godeste prinsessen min Frekja, ble født for 16 år siden, og har vært sammen med meg siden den gang. Det føles nesten som i går, men vi har rukket mye siden det lille, blonde nurket kom til verden mens jeg var på jobb og ventet spent.

Frekja er den som har lært meg å trene hund. Hun har aldri lest en eneste hundebok, og har heller aldri fulgt noen A4 mal. Hun har lært meg å gå i tenkeboksen og finne alternativer når standardtreningen ikke har fungert, hun har lært meg å bli kritisk til tips og råd og hun har lært meg å lese de små detaljene for å komme i mål. Det tok hele 10 år før vi forsto at der hvor man antok at hun bare gikk lei trening, så hadde hun gitt opp. Hun ga nemlig så små og kjappe responser som jeg ikke plukket opp og ikke fikk belønnet. Dermed var det ikke noe vits i å fortsette heller! Det tok et år med intens trening, før hun virkelig forsto poenget med klikkertrening og at klikket ikke bare betød godbit. Men da begynte også fremgangene, desverre var det litt sent, så vi rakk aldri å vise oss skikkelig på konkurransebanen.

Vi har funnet på forskjellige ting, jeg og Frekja. Først var det mange år på agilitybanen. Der kom vi oss til AG2, jeg husker ikke helt om vi klarte det siste nappet til Hopp2 eller ikke. Vi ga oss som klubbmestere i begge grener i Tønsberg Hundeklubb 2006. Da var jeg litt lei, siden jeg hadde en hund som hele tiden måtte kjempe mot de raske border colliene i stor klasse, når hun selv hadde fysikk som en mellomhund, bare 1,5 cm. for høy.

Mye av energien hennes gikk med til å hoppe høye hinder, i stedet for å
løpe fort i banen.

Etter agility gikk vi over til kreativ lydighet, og hun ble Norges første hund i Heelwork to Music da sporten ble offisiell i 2010, og vi konkurerte alene i 1 år før det dukket opp konkurenter. Vi jobbet hardt og lenge for å få til noe der. Jeg slet med sterke konkurransenerver og Frekja var overfølsom. Dette førte ofte til at alt vi hadde trent, klappet sammen som et korthus i det vi entret ringen. Frekja er også en lapphund med kjeftamentet i orden, og i agility hadde jeg oppmuntret den adferden. Bjeffet hun i ringen, betydde det at hun var med meg... Det straffet seg senere! Vi fikk det tilslutt bort på trening, men i konkurranser steg stresset og bjeffingen kom. I 2011 følte jeg at tiden var inne for å pensjonere oss. Jeg hadde ny hund på trappene, Frekja var 11 år, og jeg følte at vi var kommet til veis ende. Men vel 3 mndr. senere skulle Norge sette sammen et landslag til det første Nordiske Mesterskapet som Norge skulle delta i, og vi ble spurt om vi skulle være med i heelwork. Vi lot ikke sjansen gå fra oss, på kort tid skulle kl. 1 hunden mot kl. 3 hunder, og mot verdens beste ekvipasjer. Det ble mye trening, mye reising og endel fortvilte øyeblikk. Men vi kom oss såpass i mål som vi kunne, og selv om vi stivnet da vi kom oss i ringen, kom vi på 14. plass og fikk en meget verdig avslutning på karrieren!

Fra konkurranse i Vestby 20. mars 2011, HTM1

Frekja har såvidt prøvd seg i lydighet, men ble så skremt av dommeren under tannvisning at hun ikke ville mer. Det ble ikke noe mer av det, interessen var nok ikke helt tilstede hos meg heller.

Vi har prøvd oss på spor, men Frekja ble så forstyrret av kvister som satt seg fast i pelsen, at det ikke ble så mye mer ut av det heller. Men det spiller ingen rolle, vi har hatt det utrolig gøy sammen, og reisen er ikke over ennå.

Frekja har alltid vært en sprø og snodig hund, og hun har fortsatt endel innfall. Hun leker nesten daglig med meg og Tiril, og innimellom glemmer hun at rottweilere er voldsomme hunder, og inviterer Jessica til lek. Heldigvis har Jessica skjønt hvordan hun skal leke med Frekja, men noen ganger glemmer hun seg og moser Frekja rett i gulvet med et eneste hopp. Da blir det kjeft å få, og hun innser at man ypper ikke med gamle lapphunddamer...

Jeg inngikk en avtale med Frekja for noen år tilbake, om at hun skulle bli MINST 16 år, og vi får inngå en ny avtale om et nytt år. Det er rart å vite at vi nærmer oss slutten, men fortsatt er damen frisk og rask. Litt stiv og svak er hun jo, men det er lov når man er så voksen. Hun sover mye og har litt raptuser innimellom. Jeg har vært priviligert å få så mange, flotte år sammen med henne, og håper vi ennå har tid igjen.

GRATULERER SÅ MYE MED 16 ÅRS-DAGEN PRINSESSA MI!