fredag 24. juni 2016

Bittfredag: Hvordan finne korrekt størrelse

For at bittet skal ha korrekt effekt, så må det passe til hesten. Det er også viktig for hestens komfort og helse. Et bitt som er ubehagelig for hesten, kan gi skader i munnen og skape en stri hest som ikke vil samarbeide. Altfor mange kjøper et bitt, uten å tenke så mye over funksjonalitet og passform. I dag skal jeg fokusere på riktig størrelse.

Her er en film  som forklarer hvordan man ser at bittet passer.



Som jeg nevnte i forrige innlegg, så ha jeg hatt hester i vekst. Linnea har vokst tre størrelser på et år. Det er viktig å følge med på unghesten. Saga har også vokst en størrelse i bitt siden vi fikk henne (hun er 7 år nå), i stangbitt har jeg måttet gå opp to størrelser. Det kunne være fort gjort å bare fortsette og bruke det samme bittet videre.

Da Frøken kom hit, hun brukte hun hele 14,5 cm i bitt. Det er jo ganske stort, og hun er ganske grov i hodet. Det var først da vi prøvde litt andre bitt, vi så at dette ikke stemte. Det virket som om det lå greit i munnen i begynnelsen, men det var todelt og hun tygde voldsomt når vi tok i tøylene. Som du ser på bildet, så ser det ut som om det passer...


Det er først når du virkelig tar tak i bittet og drar, at du ser at her er det noe som ikke stemmer. For Frøken bruker faktisk kun 12,5 cm i bitt! Nå har hun byttet til et tredelt fullsjekk, og borte er tyggingen, eller skal jeg si smellingen av tennene. Hver gang man har tatt i tøylene, har bittet presset helt feil i munnen. Jeg kommer tilbake til det temaet todelt bitt neste uke.


En måte å sjekke størrelse er å måle det bittet hesten bruker, fra innsiden av bittringene. Men, da skal man være sikker på at det passer fra før. En annen måte, er å ta en tråd i hestens munn. Det ble litt vanskelig å vise det her, da jeg skulle demonstrere og fotografere samtidig. Det jeg gjør, er å ta en hånd i hver munnvik på hesten, og måler avstanden etterpå (så jeg må ta fingreme nærmere inntil munnviken til Saga). Da får jeg et ganske nøyaktig mål på størrelsen.


På endel hester, så må man ofte opp en størrelse i stangbitt, spesielt på hester som fjording og døl. Årsaken til det, er hodeformen deres. Linnea bruker normalt 13,5 cm. Her har jeg tatt på henne et pelham i 13,5. Det er ikke veldig enkelt å få tatt et skikkelig bilde av trollungen mens hun spiser. Jeg har slettet rundt 20 bilder, da de enten så ut slik som under eller så var kamera kjempespennende og det blitt vel nærbilder. Men jeg tror jeg fikk fram det jeg ville, sånn nogenlunde.

Smil til fotogragen!
Som dere kanskje ser, så blir sjenklene liggende veldig tett inntil munnen hennes.  Det kommer ikke så tydelig frem her, som jeg skulle ønske desverre, men slik blir det med uvillig fotomodell. Jeg brukte dette bittet på henne tidligere, og plutselig, når hun gapet, endte hun opp med å få sjenklene inn i munnet (bittet passet i cirka 1 måned).


Hvis dere ser der hvor hodelaget er festet, så trykker det seg inn i kinnet hennes. Man kan sette bittet i en skrustikke, og bende denne delen ut, for selve munndelen passer. Selv velger jeg å gå en størrelse opp, også fordi mulen til Linnea er forholdsvis bred.


Flere ganger har jeg sett spørsmålet på nett; Hvordan finner jeg riktig størrelse bitt. Jeg håper at jeg har kunnet gi noen svar på det.

søndag 19. juni 2016

En smakebit på en søndag - Vakre skapninger av Kami Garcia og Margaret Stohl


Mens jeg sitter og skriver dette, venter jeg samtidig på at regnet skal gi seg, slik at jeg får kommet meg ut på ridetur. Jeg ser blå himmel i horisonten, som får mer plass etterhvert som skyene stikker sin vei. Det lover med andre ord bra for resten av dagen.

Dagen i dag, startet med at jeg leste ferdig boken jeg delte i forrige uke, Hele livet på en dag. Nå er jeg litt ødelagt i følelsene mine kjenner jeg. Det var en bok som virkelig grep fatt i meg, og sugde meg inn på sidene dens. Så var spørsmålet, hvor skulle veien gå videre, hvilken bok skulle bli neste? Evna av Siri Pettersen ligger og venter på nattbordet, men jeg mistenker at den også blir litt intens, og jeg må få igjen pusten litt igjen. Valget falt derfor på Beautiful Creatures #1, Vakre skapninger. Jeg trenger rett og slett litt lett underholdning, og jeg håper den boken kan gi meg det.


Jeg har ikke fått sett filmen, og jeg har hørt litt ymse om den. En dag for ikke så lenge siden, fant jeg boken på salg, og tenkte at jeg skulle prøve. Hvis ikke jeg likte den, hadde jeg jo bare betalt 49 kroner, så det ville ikke være det store økonomiske tapet. Nå har jeg lest 2 kapitler, og jeg liker skrivestilen foreløpig i allefall. Det er for tidlig å si noe om historien. Hvis noen av dere andre har lest den, kom gjerne med tilbakemeldinger!

Ethan Wate har lenge drømt den samme drømmen, om en jente han kjenner han er forelsket i, men som han aldri har sett i det virkelige liv. En dag begynner Lena Duchannes på skolen, og han kjenner henne igjen fra drømmen. Lena har skremmende krefter og det blir kamp mot forbannelse og valg mellom det gode og det onde. Det er med andre ord, duket for en god dose spenning og ekte tenåringskaos. Kom med det, jeg er klar.

Smakebiten kommer fra side 11, hvor Ethan er midt i den samme drømmen.
   Fritt fall.
   Jeg var i fritt fall, tumlet gjennom lufta.
   "Ethan!"   Hun ropte til meg, og stemmen var nok til å gi meg hjertebank.
   "Hjelp meg!"
  
Hun var visst i fritt fall hun også. Jeg strakte ut armen, prøvde å fange henne. Jeg strakte ut armen, men grep i løse luften. Det var ingen fast grunn under føttene mine, og jeg klorte i bare søle. Fingertuppene våre kom borti hverandre, og jeg så gønne gnister i mørket.
   Så gled hun gjennom fingrene mine, og det eneste jeg følte var savn.
   Sitroner og rosmarin. Jeg kunne lukte henne, selv da.
   Men jeg kunne ikke få tak i henne.
   Og jeg kunne ikke leve uten henne.
Det ble en litt lang smakebit dette, men jeg følte at hele måtte være med, og ikke bare noen setninger.
Da får dere ha en riktig flott søndag, så skal jeg lese litt og spise meg kvalm på Ballerina kjeks (rester fra barnebursdag), før jeg og min firbente ganger drar en tur til skogs.

For flere smakebiter, ta en tur innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten og ta en titt.

lørdag 18. juni 2016

Premiehoppa vår!


4. juni var det duket for den tradisjonelle utstillingen på Jarlsberg travbane, og nervene våre var i høyspenn. Saga Sofie skulle stilles ut for første gang offisielt, med kjøreprøve og det hele. Vi valgte å bare stille en hest i år, da jeg følte at vi hadde mer enn nok med kjøreprøve og nerver. Det hadde vært veldig gøy og fått bedømmelse på Linnea også, spesielt siden hun hadde stilt mot to andre jevngamle søsken, men det hadde stått om sløyfe eller ikke sløyfe. Det får bli hennes år til neste år tenker jeg.

Tiden går fort mot slike arrangement, og i travle hverdager sitter man ofte igjen med følelsen av å ikke rekke og trene nok. Da vi fant ut at vi ikke kunne bruke stangbitt på kjøreprøven, ble det en ekstra dose nerver. Saga er veldig grei å kjøre med, så det burde ikke være et problem. Men, hun kan plutselig få litt dårlige bremser i enkelte settinger. Hun løper ikke ut, men hun turer fremover, uten å bry seg nevneverdig. Dette skjer ytterst sjelden, men det er greit å ha den ekstra sikkerheten i et stangbitt når man kjører (hun kan ris med slakke tøyler, men da har jeg kroppen min å kontrollere henne med).

Så vil du sikkert si, at det har med lydighet og trening og gjøre. Da vil jeg refere til setningen over, ang. travle hverdager, og at vi ikke helt har rukket å komme dit ennå. Hadde det vært kjørestevne, så hadde vi startet når man endelig følte oss klare. De fleste utstillinger nær oss, skjer nå i mai/juni, og det var det. Da måtte vi ventet et år til. Saga begynner å bli en fin og trivelig kjørehest, men vi har langt i gjen, både hest og kusk! Det spennende med det, er alt vi skal lære for fremtiden! Men nå var det kjøreprøva som lå foran oss, vår første kjøre et eller annet i det offisielle rom. Jeg trodde jeg skulle dø av skrekk.

Etter intens trening, som man gjerne skulle ønske man fikk gjort mer av, så visste vi følgende. Hun kunne finne på å gå fremover i forspenningen (dette begynte hun med uka før utstillingen), hun kunne stresse seg opp i 8-tallet vi skulle kjøre og hun kunne finne på å leke sjiraff som forsøkte å dra tømmene ut av hendene mine (noe hun begynte med på tømmekjøringsøkta kvelden før), for ikke å glemme at hun kunne nekte plent å stoppe. Så var det ryggingen da, som hun ikke helt har klart å bli komfortabel med i vogna ennå (men som heldigvis hadde begynt å løsne den siste uka).

Utstillingsbiten følte jeg at var helt grei. Siden jeg har slitt med vonde føtter den siste tiden, var det Ole Jan som fikk den æren, med klar beskjed: Løp alt du orker, hesten skal vises frem best mulig! Nå hadde han vært på utstillingskurs, så dette regnet jeg med at han ville fikse glatt. Saga er ikke noe problem når det gjelder slike ting. På barnebursdagen vi hadde her om dagen, ble hun leiet frem og tilbake i trav av 7 jenter (kun noen få var hestevant), uten problem.

Så kom dagen, og når hesten skinte (og stinket show shine, jeg hater den lukten) og alt var pakket og klart, kom nervene som et knyttneveslag. Vi var heldigvis i rute på tiden, så jeg var ikke stresset, bare døden nær av redsel. Hesten gikk på henger, og så bar det avsted, i hele 15 minutter, før vi var framme.

Vi endte opp som første hest på kjøreprøven, siden hesten før ikke møtte. Da var det bare å bite tennene sammen og huske og puste. Vi kom oss igjenom i levende live, og jeg var ganske så fornøyd må jeg si! Hun var urolig når jeg skulle opp i vogna, som forventet, så vi mistet 3 poeng i forspenning. Men når jeg satt i vogna, var jeg skjerpet og kjente at jeg ga litt blaffen. Resten gikk greit. Hun var litt hard å holde, men det var det bare jeg som merket. Hun var ikke overbevist om den ryggingen, og litt stiv i 8-tall (men gikk bedre enn noensinne, så jeg klager ikke!). Resten gikk supert, og da var det bare å vente på dommen. Dommen så ut slik:

1. For- og fraspenning 8,5 (Forspenning 7 (litt urolig), fraspenning 10)
2. Bevegelser 7 (Skritt 7 (kort), trav 7 (noe kort))
3. Kjøremomenter 8 (Rygging 7,5 (noe uvillig), 8-tallsvending 7 (noe stiv), bakkeprøve/holdt 10)
4. Arbeidsvilje/kjørbarhet 8 (Fremdrift 7,5, Samarbeidsvilje 9)
5. Helhetsinntrykk 8-  Godt utført kjøreprøve, god kjørehest.
Sum: 39,5
Lynne 10

Holdt i nedoverbakke.
Foto: Tone Simarud Magnussen


Foto: Tone Simarud Magnussen

8-tallsvending
Foto: Tone Siamrud Magnussen

Det er ikke dårlig for en gjeng nybegynnere! Få ryddet opp i litt smårusk her og der, så blir det poengsummer å snakke om. Jeg er så stolt av hesten og av meg selv, en rytter som føler hun er ute og padler på litt halvdypt vann. Men, jeg har fått blod på tann, og er klar for å lære mye mer!

FERDIG!
Foto: Tone Simarud Magnussen


Så var det vår tur i ringen, og nervene hadde ikke roet seg i det hele tatt. Alt gikk bra, men sniklyttingen til dommerne fungerte dårlig. Det er utrolig hvor lavt de klarte å snakke! Så da var det bare å vente på dommen, i en hel evighet med timer.Vi var i ringen10.40, og dommen kom ikke før 15.30... Da er det bra at det var flere dølahestvenner på utstillingen, slik at vi kunne holde hverandre med selskap.



Tilslutt var dommens tid inne, og jeg hadde litt lyst til å gjemme meg. Jeg passet på min søsters åring, men når det endelig var Sagas tur, måtte jeg delegere han bort! Ville hun bli plukket fra hverandre og få dommen ubrukelig øk, eller ville hun skinne som en stjerne?

Rasetype og preg: 8
Kroppsbygning og muskulatur: 8
   Frambein: 7
   Bakbein: 8
   Høver: 8
   Bevegelsenes korrekthet: 8
Bevegelser: 8
   Skritt: 8
   Trav: 8
Helhet eksteriør: 8
Lynne: 10 (eksteriør 9, kjøreprøve 10)
Bruksegenskaper 7

Lågstilt hoppe av god type, med godt uttrykk. Velansatt, velformet hals. God bog med god lengde. Noe umarkert manke. Godt kryss. Godt muskelsatt. Aksebrudd begge frambein. Ellers føre bein. Aktiv, godt skritt. Ledig trav.

Så kommer den beste biten: 2. premie og stilt som nr. 2 i kvalitet!



All spenningen ga nå endelig litt slipp. Vi hadde en 2. premiehoppe og papirer på at hun er riktig så vakker! Stolte? Å jada! Vi har jo lyst til å avle etterhvert, så da er vi et steg i riktig retning. Samtidig ble hun endelig målt også, og hun snek seg inn som ponni på 147 cm, akkurat slik jeg håpet på. Når man først ikke er spesielt stor, så er det greit å få noen ponnifordeler innen kjøring, og for min datter om hun velger å konkurrere etterhvert.

fredag 17. juni 2016

Bittfredag


Da vi kjøpte hest, begynte jeg å lese litt om temaet  bitt. Da jeg drev med hest i ungdommen, var filosofien enkel. Tynt bitt var skarpt, tykt bitt var mildt. Punktum. Da jeg oppdaget det faktum at bitt var en hel vitenskap, så ble jeg fryktelig fasinert. Da jeg så har to hester som responderer veldig forskjellig på forksjellige typer bitt, så ble jeg dønn interessert. Bitt er ikke bare tynt eller tykt, det er et stort tema som mange tenker mye altfor lite på.

På min vei til større kunskap, så tenkte jeg å ta med meg dere. For selv om jeg begynner å kunne noe, så har jeg veldig mye å lære. For tiden er jeg på leting etter noen gode bitt til unghesten som hun er komfortabel med og som fungerer slik jeg ønskap. Til Saga er nå jakten på et godt kjørebitt, som er i fokus, og etterhvert et sidepull hodelag.

Jeg vil ikke la dette bli en blogg som er for og i mot bitt. Man må bruke det som fungerer for hesten og for en selv. Jo mildere, jo bedre, og om alle kunne brukt bittløst, så hadde det vært supert. Det er det jeg vil si om temaet. Jeg har ridd Saga litt med hack for et års tid siden, men det må vi jobbe mye mer med. Skal man bruke sterkere bitt, må man vite mer om hva det er godt for, om det har rett påvirkning for akkurat den hesten, og om man ikke er for hard på hånden.

Min samboer sa til meg her om dagen: "Jeg tror du samler på bitt jeg", og han er kanskje inne på noe. Da hadde jeg akkurat kjøpt 3 brukte bitt til en samlet pris av hele 150 kroner. Litt i kjekt og ha kategorien, men skal man teste ut bitt, så er det greit å slippe og bruke en formue på disse bittene. Da skal man ikke glemme de to bittene som er på vei i posten (kjøpt på tilbud selvsagt). En annen grunn til at bittsamlingen har blitt litt stor, er at jeg har hatt to hester i vekst. I april i fjor, brukte Linnea 10,5 i trinsebitt, nå bruker hun 13,5 i trinse og 14,5 i stangbitt. Det blir noen bitt å vokse ut av. Saga har også vokst en størrelse det siste året.

En liten del av samlingen, sortert etter størrelser, fra str. 10,5-14,5.

Så kunne man jo solgt de som har blitt for små, men jeg velger å beholde dem. Kanskje kommer det unghest her igjen, kanskje blir det andre muligheter til å bruke dem. Derfor beholder jeg samlingen min, og jeg kommer garantert til å øke den etterhvert. Jeg må ha en ny kimblewick til Saga (den vi har er for liten), og det er et par andre bitt jeg er nysgjerrig på. Jeg kommer til åfølge med på bruktmarkedet, og slå til når det skulle dukke opp noe interessant.



På bildet over, er bittene jeg hovedsaklig bruker på Saga. F.v.: Tredelt muffe, ttredelt baucher (favoritt), rettmuffe, tredelt fullsjekk, kimblewick (som jeg trenger i 13,5 nå) og tilslutt babypelham i stål og gummi. Sistnevnte testet og godkjent først i dag.


Her er bittene til Linnea, en litt mindre samling foreløpig. F.v. Rotary tredelt muffebitt (foreløpig favoritt), tredelt sweet iron trinse, postkandar, kimblewick (må ha nytt i større størelse, men venter litt siden hun sikkert vokser mer).

Jeg kommer til å gå nærmere inn på bittvalg til egne hester senere. Planen er å få ut innlegg hver fredag, så lenge jeg har noe å si. Kom gjerne med innspill!

søndag 12. juni 2016

En smakebit på en søndag - Hele livet på en dag av Alyson Richman






Denne søndagens smakebit, kommer fra en bok jeg har falt helt pladask for! Kjenner jeg er heldig nå, som har lest to altoppslukende bøker på rad. Den forrige var Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger, men den fikk jeg aldri rotet meg til å dele her. Mest fordi jeg lå og nileste en hel søndag.



Boken jeg skal dele en smakebit fra, er Hele livet på en dag av Alyson Richman. Det er en bok jeg hatt liggende i mange år, men som jeg hele tiden har hatt lyst til å lese. Historien har virket veldig interessant, og det er den. Josef og Lenka er tsjekkiske jøder som blir stormforelsket rett før andre verdenskrig bryter ut. De gifter seg raskt når de forstår at krigen kommer, og blir så skilt fra hverandre. I barnebarnas bryllup, møter de hverandre igjen, etter et helt liv fra hverandre.

Forfatteren skildrer karakterene utrolig bra, og jeg blir trukket hardt inn i historien og kjenner tydelig deres følelser. Jeg har mye jeg skulle gjort, men jeg har hele tiden lyst til å snike meg til å lese litt til. Heldigvis er det korte kapitler, så det er lett å få en liten dose lesing her og der.

Smakenbiten kommer fra side 11.

Hun stirret på ham, låste blikket til hans. Som i transe dro hun opp ermet. Der, på underarmen, ved siden av et lite, brunt fødselsmerke, var det tatovert seks tall.
   "Husker du meg nå?" spurte han skjelvende.
Hun så på ham igjen, som om hun ga kjøtt og blod til et spøkelse.
   "Lenka, det er meg", sa han. "Josef. Ektemannen din."



Vil du være med på denne utfordringen eller lese flere smakebiter, ta en tur innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten.

lørdag 11. juni 2016

EFIT 11. juni 2016



Da fikk jeg endelig vært med på EFIT, det har vært veldig stille på bloggfronten for tiden. Formen har ikke vært på topp en stund, men i går våknet jeg med masse, esktra energi. Her kommer lørdagen min i bilder.


Kl. 07.20 - Jeg er lys våken, men ute på beite ligger to av hestene og sover.


Kl. 08.34 - Har det rablet for meg tro? Jeg hater å stryke, og det er lørdagsmorgen...


Kl. 09.40 - Min datter og jeg lager amerikanske pannekaker til frokost.


Kl. 10.30 - Mens pannekakerøre sveller, leser jeg litt videre i boken min.


Kl. 11.26 - Sen frokost på trappa, og med bok selvsagt. 


Kl. 12.14 - Det ble så varmt ute, at det endte opp med en dupp i senga.


Kl. 13.33 - Jeg pakker lunsj før dagens tur.


Kl. 14.26 - En liten vannpause på veg opp på Vetan, en liten fjelltopp i Andebu som rager ca. 180 m.o.h.


Kl. 15.20 - Lunsjpause, med utsikt fra utkikkstårnet som står der (som jeg kom meg kun noen trappetrinn opp, takket være min høydeskrekk).


Bonusbilde - Utsiktstårnet. Ikke en konstruksjon for oss som får dødsangst av høyder... Desverre førte det også til at jeg ikke fikk nytt den flott utsikten der oppe heller. På fine dager ser man vistnok Gaustatoppen!


Kl. 16.25 - På vei hjem.


Kl. 17.24 - Akkurat kommet hjem, etter å ha kjørt arvingen i bursdag.


Kl. 18.28 - Trene hest, men de ser heller motvillige ut. Tror Frøken, Linnea og Saga har det topp på beite om dagen...


Kl. 19.40 - Middagen ferdigspist og ryddet bort...


Kl. 20.35 - Nok en lesepause, boken er så bra at jeg gjerne skulle lest hele tiden!


Kl. 21.20 - På kino, X-Men står på menyen! Det er ikke lov å filme, men et EFIT-bilde i ny og ne, må man jo snike seg til...


Kl. 22.35


Kl. 23.30 - Til å være en heftig actionfilm, så er det fælt så mange folk som bare ligger der...

Da var dagen min over. Hvis du ønsker å lese mer om EFIT, så kan du ta en titt på den offisielle siden.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...