4. juni var det duket for den tradisjonelle utstillingen på Jarlsberg travbane, og nervene våre var i høyspenn. Saga Sofie skulle stilles ut for første gang offisielt, med kjøreprøve og det hele. Vi valgte å bare stille en hest i år, da jeg følte at vi hadde mer enn nok med kjøreprøve og nerver. Det hadde vært veldig gøy og fått bedømmelse på Linnea også, spesielt siden hun hadde stilt mot to andre jevngamle søsken, men det hadde stått om sløyfe eller ikke sløyfe. Det får bli hennes år til neste år tenker jeg.
Tiden går fort mot slike arrangement, og i travle hverdager sitter man ofte igjen med følelsen av å ikke rekke og trene nok. Da vi fant ut at vi ikke kunne bruke stangbitt på kjøreprøven, ble det en ekstra dose nerver. Saga er veldig grei å kjøre med, så det burde ikke være et problem. Men, hun kan plutselig få litt dårlige bremser i enkelte settinger. Hun løper ikke ut, men hun turer fremover, uten å bry seg nevneverdig. Dette skjer ytterst sjelden, men det er greit å ha den ekstra sikkerheten i et stangbitt når man kjører (hun kan ris med slakke tøyler, men da har jeg kroppen min å kontrollere henne med).
Så vil du sikkert si, at det har med lydighet og trening og gjøre. Da vil jeg refere til setningen over, ang. travle hverdager, og at vi ikke helt har rukket å komme dit ennå. Hadde det vært kjørestevne, så hadde vi startet når man endelig følte oss klare. De fleste utstillinger nær oss, skjer nå i mai/juni, og det var det. Da måtte vi ventet et år til. Saga begynner å bli en fin og trivelig kjørehest, men vi har langt i gjen, både hest og kusk! Det spennende med det, er alt vi skal lære for fremtiden! Men nå var det kjøreprøva som lå foran oss, vår første kjøre et eller annet i det offisielle rom. Jeg trodde jeg skulle dø av skrekk.
Etter intens trening, som man gjerne skulle ønske man fikk gjort mer av, så visste vi følgende. Hun kunne finne på å gå fremover i forspenningen (dette begynte hun med uka før utstillingen), hun kunne stresse seg opp i 8-tallet vi skulle kjøre og hun kunne finne på å leke sjiraff som forsøkte å dra tømmene ut av hendene mine (noe hun begynte med på tømmekjøringsøkta kvelden før), for ikke å glemme at hun kunne nekte plent å stoppe. Så var det ryggingen da, som hun ikke helt har klart å bli komfortabel med i vogna ennå (men som heldigvis hadde begynt å løsne den siste uka).
Utstillingsbiten følte jeg at var helt grei. Siden jeg har slitt med vonde føtter den siste tiden, var det Ole Jan som fikk den æren, med klar beskjed: Løp alt du orker, hesten skal vises frem best mulig! Nå hadde han vært på utstillingskurs, så dette regnet jeg med at han ville fikse glatt. Saga er ikke noe problem når det gjelder slike ting. På barnebursdagen vi hadde her om dagen, ble hun leiet frem og tilbake i trav av 7 jenter (kun noen få var hestevant), uten problem.
Så kom dagen, og når hesten skinte (og stinket show shine, jeg hater den lukten) og alt var pakket og klart, kom nervene som et knyttneveslag. Vi var heldigvis i rute på tiden, så jeg var ikke stresset, bare døden nær av redsel. Hesten gikk på henger, og så bar det avsted, i hele 15 minutter, før vi var framme.
Vi endte opp som første hest på kjøreprøven, siden hesten før ikke møtte. Da var det bare å bite tennene sammen og huske og puste. Vi kom oss igjenom i levende live, og jeg var ganske så fornøyd må jeg si! Hun var urolig når jeg skulle opp i vogna, som forventet, så vi mistet 3 poeng i forspenning. Men når jeg satt i vogna, var jeg skjerpet og kjente at jeg ga litt blaffen. Resten gikk greit. Hun var litt hard å holde, men det var det bare jeg som merket. Hun var ikke overbevist om den ryggingen, og litt stiv i 8-tall (men gikk bedre enn noensinne, så jeg klager ikke!). Resten gikk supert, og da var det bare å vente på dommen. Dommen så ut slik:
1. For- og fraspenning 8,5 (Forspenning 7 (litt urolig), fraspenning 10)
2. Bevegelser 7 (Skritt 7 (kort), trav 7 (noe kort))
3. Kjøremomenter 8 (Rygging 7,5 (noe uvillig), 8-tallsvending 7 (noe stiv), bakkeprøve/holdt 10)
4. Arbeidsvilje/kjørbarhet 8 (Fremdrift 7,5, Samarbeidsvilje 9)
5. Helhetsinntrykk 8- Godt utført kjøreprøve, god kjørehest.
Sum: 39,5
Lynne 10
 |
| Holdt i nedoverbakke. Foto: Tone Simarud Magnussen |
 |
| Foto: Tone Simarud Magnussen |
 |
| 8-tallsvending Foto: Tone Siamrud Magnussen |
Det er ikke dårlig for en gjeng nybegynnere! Få ryddet opp i litt smårusk her og der, så blir det poengsummer å snakke om. Jeg er så stolt av hesten og av meg selv, en rytter som føler hun er ute og padler på litt halvdypt vann. Men, jeg har fått blod på tann, og er klar for å lære mye mer!
 |
| FERDIG! Foto: Tone Simarud Magnussen |
Så var det vår tur i ringen, og nervene hadde ikke roet seg i det hele tatt. Alt gikk bra, men sniklyttingen til dommerne fungerte dårlig. Det er utrolig hvor lavt de klarte å snakke! Så da var det bare å vente på dommen, i en hel evighet med timer.Vi var i ringen10.40, og dommen kom ikke før 15.30... Da er det bra at det var flere dølahestvenner på utstillingen, slik at vi kunne holde hverandre med selskap.
Tilslutt var dommens tid inne, og jeg hadde litt lyst til å gjemme meg. Jeg passet på min søsters åring, men når det endelig var Sagas tur, måtte jeg delegere han bort! Ville hun bli plukket fra hverandre og få dommen ubrukelig øk, eller ville hun skinne som en stjerne?
Rasetype og preg: 8
Kroppsbygning og muskulatur: 8
Frambein: 7
Bakbein: 8
Høver: 8
Bevegelsenes korrekthet: 8
Bevegelser: 8
Skritt: 8
Trav: 8
Helhet eksteriør: 8
Lynne: 10 (eksteriør 9, kjøreprøve 10)
Bruksegenskaper 7
Lågstilt hoppe av god type, med godt uttrykk. Velansatt, velformet hals. God bog med god lengde. Noe umarkert manke. Godt kryss. Godt muskelsatt. Aksebrudd begge frambein. Ellers føre bein. Aktiv, godt skritt. Ledig trav.
Så kommer den beste biten: 2. premie og stilt som nr. 2 i kvalitet!
All spenningen ga nå endelig litt slipp. Vi hadde en 2. premiehoppe og papirer på at hun er riktig så vakker! Stolte? Å jada! Vi har jo lyst til å avle etterhvert, så da er vi et steg i riktig retning. Samtidig ble hun endelig målt også, og hun snek seg inn som ponni på 147 cm, akkurat slik jeg håpet på. Når man først ikke er spesielt stor, så er det greit å få noen ponnifordeler innen kjøring, og for min datter om hun velger å konkurrere etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar