fredag 17. mars 2017

Merkedager: Gjertrudsmesse

Det er 17. mars, og i dag er det Gjertrudmesse. Gjertrudmesse er en merkedag til minne om nonnen Gertrude av Nivelles. Hun levde i perioden 626-659. Da Gertrude var 12 år gammel, ønsket merovinerkongen Dagobert å gifte seg med henne. Dette ønsket ikke Gertrude og hun avga derfor et kyskhetsløfte. Hun endte opp med å bli abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles i nåværende Belgia. Hun drev mye med spinning og veving i klosteret og hun var kjent for sin gjestfrihet ovenfor pilgrimer. Hun stelte også for syke og hjemløse. Gjertrude skal ha hatt flere visjoner, og det ble sagt at hun hjalp de døendes sjel over til skjærsilden den første dagen.

Hun døde etter å ha fastet og avstått fra søvn over lang tid. Rett etter sin død ble hun gjort til helgen, og hun er skyttshelgen for blant annet spinnersker, reisende og hjemløse, samt skytshelgen for de døde. I hjemlandet ble hun ofte påkalt for å skremme bort feber, rotter og mus.

Primstavmerket var en lilje, en rokkesnelle, en bjørkekvist eller et kapell.

Fra gammelt av, mente man at det ble uvær denne dagen (her har det strengt tatt vært fint i hele dag), mens i Europa ellers betød fint vær i dag at man kunne begynne med hagearbeidet. Man kunne smøre en smørklatt på veggen for å varsel om vårværet. Fra i dag burde man sjekke om isen var trygg før man bega seg utpå den. Fjøsjenta var i kveld nødt til å legge seg tidlig, hvis ikke fikk hun problemer med kyrne i morgen tidlig.

Svartspett ved reiret av Alistair Rae. CC BY SA 2.0

Hørte man svartspetten skrike i dag, samtidig som været var fint, ville været bli dårlig. Et annet navn på svartspetten, var Gjertrudsfuglen. Opphavet til dette navnet var faktisk en annen Gjertrud. Denne Gjertrud var så gjerrig at hun ikke ville gi Gud og St. Peter litt mat. Som straff ble hun skapt om til en fugl med røde fjær. Fuglen fløy deretter opp pipa og ble svart på hele kroppen, bortsett fra på hodet. Gjertrudsfuglen kunne lokke folk inn i skogen, så de gikk seg vill.

Akkurat det med at svartspetten lokker deg inn i skogen på ville veier, fikk meg til å tenke. En gang så jeg plutselig en svartspett som fløy opp like foren meg, da jeg var ute og red på tur. Jeg forsøkte faktisk å følge litt etter den innover i skogen. Det var en fremmed skog, jeg hadde aldri ridd der før. Jeg ble så fasinert av denne store, sorte fuglen. Jeg mistet den ganske raskt, men tenk om den faktisk forsøkte å lokke meg ut på ville veier?

Gjertrudsmessen var regnet som den første dagen av byrkjedøgra. Det var begynnelsen på dagene da bjørkesevja begynte å stige. Syv uker fra i dag vil bjørkeløvet begynne å sprette, hvis det ikke kom frost som forsinket prosessen. 

Gjertrud har navnedag i dag.

Kilder:
Wikipedia
Primstaven: tradisjonar og merkedagar 

tirsdag 14. mars 2017

TirsdagsTema: Ferdig

Denne ukens TirsdagsTema er ferdig, og det er mye som er ferdig. Men bildet jeg valgte å ta, er et symbol på at jeg er ferdig med dagens gjøremål ute. Vinden blåste surt, og lueværet er ikke forbi ennå. Våren kommer snikende, men det er nok mange kalde dager igjen. I morgen sier værmeldingen at det skal bli bedre, så kanskje jeg kan la lua ligge igjen inne? Det er lov å håpe.


mandag 13. mars 2017

Hverdagsbilder uke 10

Her er bildene mine fra Facebooksiden Dagens utfordring.

Mandag: Varmt
Da vi fjernet kledningen på huset, fant vi dette. Låven brant ned 80
år tidligere, og det hadde vært så varmt at husveggen var helt sort.

Tirsdag: Kaldt
Det er litt for kaldt til å bruke denne nå.

Onsdag: Vått
Det ble litt ganske vått for denne ærfuglen i bølgene.

Torsdag: Tørt
En enslig, tørr furu.

Fredag: Bratt
Det er veldig bratt ned til Vøringsfossen

Lørdag: Flatt
Saga har flatet ut i sola.

Søndag: Langt
Det er langt ned til barndomshjemmet mitt

søndag 12. mars 2017

Merkedager: Gregorsmesse

Den 12. mars feires Gregorsmesse. Det er en kirkehøytid for pave Gregor den store. Han var pave i perioden 590-604. Dagen ble opprinnelig feiret i dag, men etter kalenderreformen i 1969 ble dagen flyttet til 3. september. Det var dagen for hans bispevielse i år 590. 12. mars var hans dødsdag, men feiringen havnet midt i fastetiden. I følge Frostatingsloven var dagen like hellig som søndagen, men det gjaldt bare i dette lovområdet. Siden jeg følger primstaven, er det naturlig å nevne Gregorsmesse i dag.

Gregor den store, Gregor den første eller St. Gregor, jobbet med å knytte den kristne kirken til Roma. Gregor sto blant annet bak utviklingen av helgendyrkelsen og skjærsilden. Feilaktig har han fått æren for den gregorianske kalenderen, men det var det Gregor den trettende som sto for.

På primstaven finner man et halvkors, ris, rokk, en bok (ofte feiltolket som åkerteiger) eller en fugl. Opprinnelig var fuglen en due (det finnes legendariske historier om Gregor, og en var at det ble observert en due sittende på hans skulder), men i norsk folketro ble den til en kråke. Kråka trakk gjerne innover i landet på denne tiden, og den ble sett på som et sikkert vårtegn.
Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikkje før Sumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!
Kråka var ellers god til å varsle været. Skrek den stygt, var det uvær på vei. Skrek den tre-fire ganger og flakset med vingene når den fløy, varslet det vind. Så du en kråkeflokk på en myr, kom det regn, men satt flokken på en tørr plass blie det fint vær. Fløy derimot kråka høyt til fjels, ville det bli godvær, mens en kråke som vasket seg varslet gråvær.


I Nordland ventet man derimot på tjelden. Det var der et sikkert vårtegn. I Hegra måtte grisen få trynet i jorda nå, på Greismesse, om det skulle bli tidlig vår.

Gregorsmesse ble tidligere gjerne sett på som vårjevndøgn (den offisielle datoen er 20. mars).
Gregors tid, natt og dag like vid
Nå skulle man ikke lenger tenne lys om kvelden, for nå var det så lyst at man rakk å spise opp grøten og legge barna før mørket kom. Noen steder i landet var det vanlig at fattige barn i 12-13 årsalderen gikk gregoriusbrud eller -brudgom. Da kledde de seg ut i brudeklær eller fargerike klær og gikk fra gård til gård og ba om almisser. Som takk for både penger og klær, sang jentene en sang. Dette var det vanlig å gjøre frem til 1800-tallet. I dag var også dagen for å kurere skjeløyde barn. Alle fiskere visste at ved fullmåne på disse tider, var torsken å finne på grunnere vann.

Du burde nå kaste sopelimen utafor døra, sammen med noen vidjekvister, for å slippe lopper og lus til våren. Var du den som la deg først eller sist i kveld, ville du kunne bli plaget av disse udyra til sommeren. Skulle man forsøke å unngå lopper og lus, burde alle legge seg samtidig i kveld.

Var det sønnavind denne dagen, ville det bli et godt år, het det. Det samme gjaldt om det drypte fra taket. Tre drypp fra kirketaket, og året var sikret. Utifra min dårlige retningssans, og med litt godvilje (det er tilnærmet vindstille ute), så kan det se ut som om det blåser fra sør her i dag... Mildvær på Gregorsmesse var bra for høyavlingen, nordavind spådde en kald vår, het det på Gaular. I Sogn het det at været i dag, var slik vårværet ville bli. På Jæren var dagen derimot flyttedag for tjenestefolket.

På Sunnmøre ble denne dagen kalt groårsmyss. Man tror det kunne ha med at nå kunne gresset begynne og spire under snøen. Andre navn på dagen er Gregorius ridder og Gregusmesse.

Kilder:
Wikipedia 
Primstaven: Tradisjonar og merkedagar 
NRK kultur 
Store norske leksikon 
Adressa 
TV2 

fredag 10. mars 2017

Skywatch Friday - Is it spring?

Today I am hopeful. I am hopeful because spring has come for a visit! The sun is shining and it is warmer outside. Not that I can complain about this fantastic winter we have had, but I always get some extra energy when the sun starts to warm.


My contribution to Skywatch Friday this week, is a picture I just took in Vestfold, Norway, showing Østfold in the background. It is days like this that makes me want to just sit by the sea and feel the sun against my skin. Soon it will be summer and crawling with people and boats here.

Have a nice weekend!

torsdag 9. mars 2017

Merkedager: De førti riddere

9. mars, år 320,  ble førti kristne riddere pint og drept i byen Sebaste i Armenia, fordi de nektet å utføre keiserens befaling om å ofre til gudene. Hele den 12. legionen på mellom 4500-6000 mann fikk denne befalingen. Det året hadde keiser Lucinus bestemt at alle kristne skulle henrettes, selv om keiser Konstantin hadde gitt ordre om religionsfrihet (det var mye uenighet mellom keiserne på denne tiden). De av ridderne som nektet å ofre til gudene, ville bli drept. 40 soldater nektet, siden de var kristne, og ble derfor dømt til døden. I følge legenden ble ridderne kledd nakne og plasert på et isflak for å fryse i hjel. Alle overlevde og de ble deretter brent på bål. Etter dette ble 9. mars det en katolsk høytidsdag til minne om ridderne.

Her i Norge har ikke dagen vært mye kjent, og man kan kun finne den avmerket på noen få primstaver. Merket har da vært en halv sol.

Foto: Pixabay
Hørte du en hannrev skrike utenfor huset ditt i dag, betydde det vistnok at du eller en annen i huset var en feiging. Feiginger i gamle dager var ikke en god ting, og det betydde strengt tatt at døden var i vente. Var det derimot en hunnrev som skrek, var en av kvinnene i huset gravide. Krysset reven veien i dag, betydde det like stor ulykke som om det var en svart katt.

I Møre og Romsdal betydde pent vær en god vår, mens dårlig vær var tegn på det motsatte. Flere steder i Sør-Norge sa man at frost denne dagen spådde førti frostnetter utover våren, og blant annet i Østerdalen sa de at hvis sola skinte så lenge at man rakk å sale opp en hest, så var det et godt år. Generelt het det at været på førti riddere, ville vare i 40 dager, med andre ord helt til 17. mai.  Her i Tønsberg har det heldigvis vært varmegrader og sol, og vi hadde rukket å sale opp en haug av hester. Det lover jo bra for resten av året...
"Hvis solen denne dag blot vil skinne så længe, som en fummelfingret kælling er om at sadle en hest, vil alt gå godt”
Kilder:
Primstaven: tradisjonar og merkedagar
NRK kultur 
Søstrene på Værket: 1814

tirsdag 7. mars 2017

TirsdagsTema: Sørgelig

Denn ukens TirsdagsTema er sørgelig, og jeg kunne sikkert snakke mye om, men jeg valgte en sorg som er ganske fersk, og som har vært et tema tidligere her på bloggen. Det er sorgen over en firbent venn som ikke er med meg lenger, men også sorgen over noe som ikke lenger er endel av mitt liv. Hundelivet, konkurranser, reising og venner.


I oktober sovnet min kjære Frekja inn. Hun rakk nesten å bli 17 år. Endel av meg har ikke klart å sørge skikkelig, men når jeg kjenner etter er det en stor, tom plass inne i meg. Frekja ble født hos oss og hun har vært med meg siden den gangen. Vi har gjort mye sammen og reist både i Norge og Sverige. Først drev vi med agility, etterhvert startet vi med heelwork to music. Reisen har vært lang og vi har møtt mange flotte mennesker i både inn- og utland. Men med Frekja var reisen over for denne gangen. Hva fremtiden bringer, vet jeg ikke. Vi har en hund fortsatt, men hun er samboers hund, godt voksen, sta og det hadde blitt en vanvittig jobb å få henne konkurranseklar. Så mest sannsylig skjer ikke det.

Skal jeg få meg ny hund? Det er ikke umulig. Men det er ikke tiden for det nå. Helse, økonomi og andre faktorer gjør at det mest sannsynlig ikke er et tema på flere år. Så for nå så er det ikke tiden for et aktivt hundeliv. Det er trist kjenner jeg. Heldigvis har jeg hestene, men de fyller ikke helt det tomrommet. Hvem skulle vel tro at man savnet det å stå opp klokken 5 om morgenen, sette seg i bilen for å kjøre mange mil, for så å høre på bjeffing hele dagen? Men jeg gjør faktisk det. Det var en fase i livet, og kanskje kommer det tilbake. Men akkurat nå savner jeg Frekja og det livet hun representerte sammen med meg. Det har vært flere andre hunder med på den veien, men hun var den som var med lengst og hun var foreløpig den siste.

Nå har jeg bare en grav å gå til, men hun vil alltid være en viktig del av meg og den som lærte meg mest om hund. Hvil i fred min venn!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...