søndag 12. mars 2017

Merkedager: Gregorsmesse

Den 12. mars feires Gregorsmesse. Det er en kirkehøytid for pave Gregor den store. Han var pave i perioden 590-604. Dagen ble opprinnelig feiret i dag, men etter kalenderreformen i 1969 ble dagen flyttet til 3. september. Det var dagen for hans bispevielse i år 590. 12. mars var hans dødsdag, men feiringen havnet midt i fastetiden. I følge Frostatingsloven var dagen like hellig som søndagen, men det gjaldt bare i dette lovområdet. Siden jeg følger primstaven, er det naturlig å nevne Gregorsmesse i dag.

Gregor den store, Gregor den første eller St. Gregor, jobbet med å knytte den kristne kirken til Roma. Gregor sto blant annet bak utviklingen av helgendyrkelsen og skjærsilden. Feilaktig har han fått æren for den gregorianske kalenderen, men det var det Gregor den trettende som sto for.

På primstaven finner man et halvkors, ris, rokk, en bok (ofte feiltolket som åkerteiger) eller en fugl. Opprinnelig var fuglen en due (det finnes legendariske historier om Gregor, og en var at det ble observert en due sittende på hans skulder), men i norsk folketro ble den til en kråke. Kråka trakk gjerne innover i landet på denne tiden, og den ble sett på som et sikkert vårtegn.
Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikkje før Sumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!
Kråka var ellers god til å varsle været. Skrek den stygt, var det uvær på vei. Skrek den tre-fire ganger og flakset med vingene når den fløy, varslet det vind. Så du en kråkeflokk på en myr, kom det regn, men satt flokken på en tørr plass blie det fint vær. Fløy derimot kråka høyt til fjels, ville det bli godvær, mens en kråke som vasket seg varslet gråvær.


I Nordland ventet man derimot på tjelden. Det var der et sikkert vårtegn. I Hegra måtte grisen få trynet i jorda nå, på Greismesse, om det skulle bli tidlig vår.

Gregorsmesse ble tidligere gjerne sett på som vårjevndøgn (den offisielle datoen er 20. mars).
Gregors tid, natt og dag like vid
Nå skulle man ikke lenger tenne lys om kvelden, for nå var det så lyst at man rakk å spise opp grøten og legge barna før mørket kom. Noen steder i landet var det vanlig at fattige barn i 12-13 årsalderen gikk gregoriusbrud eller -brudgom. Da kledde de seg ut i brudeklær eller fargerike klær og gikk fra gård til gård og ba om almisser. Som takk for både penger og klær, sang jentene en sang. Dette var det vanlig å gjøre frem til 1800-tallet. I dag var også dagen for å kurere skjeløyde barn. Alle fiskere visste at ved fullmåne på disse tider, var torsken å finne på grunnere vann.

Du burde nå kaste sopelimen utafor døra, sammen med noen vidjekvister, for å slippe lopper og lus til våren. Var du den som la deg først eller sist i kveld, ville du kunne bli plaget av disse udyra til sommeren. Skulle man forsøke å unngå lopper og lus, burde alle legge seg samtidig i kveld.

Var det sønnavind denne dagen, ville det bli et godt år, het det. Det samme gjaldt om det drypte fra taket. Tre drypp fra kirketaket, og året var sikret. Utifra min dårlige retningssans, og med litt godvilje (det er tilnærmet vindstille ute), så kan det se ut som om det blåser fra sør her i dag... Mildvær på Gregorsmesse var bra for høyavlingen, nordavind spådde en kald vår, het det på Gaular. I Sogn het det at været i dag, var slik vårværet ville bli. På Jæren var dagen derimot flyttedag for tjenestefolket.

På Sunnmøre ble denne dagen kalt groårsmyss. Man tror det kunne ha med at nå kunne gresset begynne og spire under snøen. Andre navn på dagen er Gregorius ridder og Gregusmesse.

Kilder:
Wikipedia 
Primstaven: Tradisjonar og merkedagar 
NRK kultur 
Store norske leksikon 
Adressa 
TV2 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...