Nicolai Abraham Abildgaard; file: James Steakley Vestjaellands Art Museum, Sorø, Offentlig eiendom, Wikipedia |
Været i dagm her på gården, så da satser vi på en flott høst! |
Mye av dagen er lagt rundt møllerens virke. Blir det tørt, vil møllehjuelene bli stående stille. Det sies at møllerne i Hvittingfoss gjerne ville ha tørre dager utover høsten, så dette var en viktig dag for dem. Ble det vått, ville alle de små bekkekvernene ha nok vann, og mølleren ville få lite å gjøre. Men, om det ble tørt, kom det bønder helt fra Nøtterøy og Tjøme for å få kvernet kornet.
På primstaven finner man enten en kvernstein eller en sauesaks. I dag bør man nemlig også være ferdig med saueklippingen. Fra gammelt av mente man at nå begynte bjørnen å gjøre klart hiet sitt.
Melsomvik Mølle. Jeg undres på om det levde en kvernknurr her? Foto: Tone Simarud Magnussen |
Det var ein mann som hadde ei kvern ved ein foss, og der var det også ein kvernknurr. Om mannen, som skikk er på somme stadar, gav han lefse med påklint smør og juleøl for å auke mjølet, har eg ikkje høyrt. Men det er ikkje rimeleg, for kvar gong han skulle male, tok kvernknurren fatt i kvernkallen og stansa kverna så han ikkje fekk malt. Mannen visste godt at det var knurren, og ein kveld han skulle male, tok han med seg ei gryte full av bek og tjøre og gjorde opp eld under. Då han sleppte vatnet på vasshjulet, gjekk det ei stund, men så blei kverna stansa, som han hadde venta. Han stakk og slo etter kvernknurren nedi renna og omkring kvernkallen, men det hjelpte ikkje. Til sist opna han døra som gjekk ut til vasshjulet og renna. Men då stod kvernknurren midt i døra og gapte, og gapet var så digert at underkjeften var ved dørstokken og overkjeften ved dørbjelken.
"Har du sett så stort gap?" sa han.Mannen fór etter bekgryta som stod og kokte, slo ho i gapet på han, og sa: "Har du kjent noko så kokande heitt?" Då sleppte kvernknurren vasshjulet og sette i eit fælt brøl. Sidan har han verken vore sett eller høyrt der, og heller ikkje har han hindra folk i å male."
Kvernsagn, Asbjørnsen og Moe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar