torsdag 1. september 2016

Merkedager: Kvernknurren

I dag kan min almanakk melde at det er årest farligste dag og jeg bør passe på hva jeg gjør... Da passer det jo bra at jeg skal til tannlegen! Etter noen runder på Google, ser det egentlig ut at det dagen i dag hovedsaklig går på værvarsling, men en ser også at Kvernknurren ikke er en man skal tøyse med om man har ei mølle. Heldigvis har jeg ingen mølle... I natt kan derimot Mara komme og gi deg mareritt, så da spørs det om nattesøvnen blir så bra.

Nachtmahr (Abildgaard).jpg
Nicolai Abraham Abildgaard; file: James Steakley
Vestjaellands Art Museum, Sorø, Offentlig eiendom, Wikipedia
Som så ofte før, så har dagen i dag en katolsk betydning og en mer folkelig en, men de henger sammen. I den katolske kirke er det Egidiusmesse. Navnet kommer fra helgenen Egidius, som var en vernehelgen mot tørke. Kvernknurren har samme funksjon, været i dag er en pekepinn på resten av høsten og var det bra vær i dag, ble det bra vær på Mikkelsmesse den 29. september. Da er det deilig å kunne se ut av vinduet og se at sola skinner. Blir det derimot en tørr dag, blir de kommende 7 ukene bli tørre.

Været i dagm her på gården, så da satser vi på en flott høst!

Mye av dagen er lagt rundt møllerens virke. Blir det tørt, vil møllehjuelene bli stående stille. Det sies at møllerne i Hvittingfoss gjerne ville ha tørre dager utover høsten, så dette var en viktig dag for dem. Ble det vått, ville alle de små bekkekvernene ha nok vann, og mølleren ville få lite å gjøre. Men, om det ble tørt, kom det bønder helt fra Nøtterøy og Tjøme for å få kvernet kornet.

På primstaven finner man enten en kvernstein eller en sauesaks. I dag bør man nemlig også være ferdig med saueklippingen. Fra gammelt av mente man at nå begynte bjørnen å gjøre klart hiet sitt.

Melsomvik Mølle.
Jeg undres på om det levde en kvernknurr her?
Foto: Tone Simarud Magnussen
Navnet kvernknurr kan ha flere forklaringer. Den ene kan være ordtaket fra Verdal: "Dersom kverna knurrer av vassmangel blir det tørr høst". En annen variant kommer fra folkeeventyrene. Man mente at inne i mølla levde kvernknurren, et underjordisk vesen det var greit å holde seg inne med. Man ofret mat og øl til han, for han hadde en så stor kjeft at han kunne bite seg fast i møllehjulet og stoppe det, samtidig som han skrek så høyt at han skremte folk vekk.

Det var ein mann som hadde ei kvern ved ein foss, og der var det også ein kvernknurr. Om mannen, som skikk er på somme stadar, gav han lefse med påklint smør og juleøl for å auke mjølet, har eg ikkje høyrt. Men det er ikkje rimeleg, for kvar gong han skulle male, tok kvernknurren fatt i kvernkallen og stansa kverna så han ikkje fekk malt. Mannen visste godt at det var knurren, og ein kveld han skulle male, tok han med seg ei gryte full av bek og tjøre og gjorde opp eld under. Då han sleppte vatnet på vasshjulet, gjekk det ei stund, men så blei kverna stansa, som han hadde venta. Han stakk og slo etter kvernknurren nedi renna og omkring kvernkallen, men det hjelpte ikkje. Til sist opna han døra som gjekk ut til vasshjulet og renna. Men då stod kvernknurren midt i døra og gapte, og gapet var så digert at underkjeften var ved dørstokken og overkjeften ved dørbjelken.
"Har du sett så stort gap?" sa han.
Mannen fór etter bekgryta som stod og kokte, slo ho i gapet på han, og sa: "Har du kjent noko så kokande heitt?" Då sleppte kvernknurren vasshjulet og sette i eit fælt brøl. Sidan har han verken vore sett eller høyrt der, og heller ikkje har han hindra folk i å male."
Kvernsagn, Asbjørnsen og Moe

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...