Oppdatering Linnea

Det har vært stille rundt Linnea i en stund, og det er nok ikke fordi jeg glemt å dele noe om henne. Årsaken er at vi ikke har gjort noe særlig med henne på en stund. Vi har latt henne få ta det rolig og vokse. Jeg har også vært i tenkeboksen, hvor går vi videre med henne?

Som mange nok har fått med seg, så har hun i perioder vært en håndfull. Det har hele tiden gått fremover, men mye av treningen har endt opp med kamper man har måttet vinne. Resultatet har på mange områder blitt bedre, hun har blitt en hest man kan håndtere og leie uten at hun stikker av, hun har blitt grei å tømmekjøre og en hest en begynner å føle seg trygg på.

Ikke det at jeg har vært redd for at hun skal gjøre meg noe, den hesten har hjerte av gull og har aldri vært truende på noen som helst måte. Redselen har dreid seg om jeg har kunnet kontrollere henne og om hun skal slite seg. Redselen har også dreid seg om treningen skal påvirke henne negativt. Jeg foretrekker å jobbe med å forsterke ønsket adferd, belønne og ta det rolig. Ikke at vi har brukt spesielt harde metoder, men når en hest prøver å stikke, steiler og tar helt av, så er det krefter i sving!

Nå har vi kommet dit, som sagt, at vi kan leie henne ganske trygt, spesielt i hodelag, men ellers også. Hun har ikke funnet på noe tull når vi har tømmekjørt henne og min datter har sittet på henne et par ganger. Så hvorfor har jeg lurt på hvor jeg skal gå videre?

Fordi jeg har sett at mye av problemene hennes bunner i separasjonsangst fra de andre hestene. Hun viser også litt vegring mot utstyret når vi kommer med det. Det går greit å ta det på henne, men det er den lille vegringen med en gang. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville gå den veien videre. Jeg måtte finne på noe nytt, bygge tillit. Men hvordan?

Hadde jeg hatt penger og hengerlappen, hadde jeg dratt på hauger av kurs og sugd til meg all den kunnskapen som er tilgjengelig der ute. Men, det er to ting jeg ikke har for tiden, så da må man prøve litt selv. Det første jeg har jobbet med, har vært å skape en bedre tillit. Jeg vil at Linnea ikke bare skal gjøre som jeg ber om, men stole på meg selv om de andre hestene ikke er tilstede.

Hun mister som regel all konsentrasjon når vi går vekk fra flokken, og glemmer at jeg eksisterer. Derfor har jeg, hver gang jeg har tatt henne ut/inn og ute på beitet, leid henne og skiftet retning om hun ser på andre ting. Ganske raskt begynte hun å følge mer og mer på meg, for det ble aldri anledning til å se på noe annet. Samtidig har vi jobbet litt med starten av longering. Bare det at hun skal søke ut i sirkel. For et år siden var det med liv og helse som innsats, nesten. Linnea tok helt av, syntes det var fantastisk morsomt, gikk i lufta og forsvant. Derfor la jeg det helt på hylla. Et år eldre, og hun er en helt annen hest.

Jeg ser også at hun, etter kun noen få økter, begynner å søke mot meg. Dette er trening jeg gjorde mye med Saga i begynnelsen, men Linnea har ikke vært helt motagelig og jeg har latt det ligge. Nå ser jeg at hun er mer moden og gir respons.Jeg anbefaler og søke opp Missy Wryn på Youtube, jeg har virkelig måten hun jobber med hestene.

Her om dagen tok jeg henne ut og leide henne rundt på gården. Før ville hun vrinsket og stresset, tittet rundt og jeg måtte kjempet for å få henne med meg. Nå var hun avslappet og tuslet etter meg. Det var en utrolig deilig følelse! Utenfor beite har kommunearbeiderne lagt fra seg et sementring (eller hva det nå heter). Planen var å få Linnea til å gå opp i den. Det var ikke mange forsøkene før hun begynte å vise interesse, skrape med hoven og sette benet opp i det. Jeg brukte shaping, og samtidig satt jeg krav til henne at hun ikke fikk styrte forbi og mot meg. Nå går hun rett opp i.

Det er også viktig trening, for hun har slitt med å kjenne ting mot høvene sine. Som liten, fikk hun panikk og løp ut, når hoven traff noe uvant. Nå går det helt fint og hun bryr seg ikke spesielt mye. Vi vil fortsette og lete etter ting å tråkke på og i, slik at veien mot kjørehest blir stadig kortere.

Vi har brukt lang tid, og kommer fortsatt til å bruke lang tid på Linnea. Det tror jeg er en god investering. Hun har vært en hest som har sent blitt moden og selv om hun kan virke tøff, så er hun egentlig veldig usikker. Når hun ikke takler ting, så tar hun heller helt av og sier ifra med store bokstaver.

Fordelen med det, er at man alltid vet hvordan ting ligger an. Saga er hennes rake motsetning, som ofte bare viser litt motvilje. Man merker ofte ikke at Saga er på vei til å utvikle en uvane, for det skjer nesten i det skjulte. Nå kjenner vi Saga såpass godt, at vi merker det med en gang, men vi gikk fem på flere ganger i begynnelsen. Derfor er jeg ganske strikt på hva som er greit å gjøre her i gården. Til gjengjeld så har jeg ganske lydige hester i hverdagen (og lydigere skal de bli).

Det var litt om Linnea. Jeg kommer til å fortsette med samme treningen i noen uker fremover og gradvis øke utfordringene. Salen skal tilpasses og vi begynner gradvis på innridningen. Tømmekjøring kommer snart i gang igjen. Vi begynner litt på scratch med et bitt hun aksepterer og ikke stangbitt på en stund. Vi har vært nødt til å bruke stangbitt på henne, så vi ikke har endt opp på snørra, med løs hest. Nå vil jeg prøve noe mye mildere, men vi må samtidig sikre treningen, slik at vi unngår vill vest bortover jordene. Når det er i boks, er vi tilbake til trening med drag. Håpet er at hun er innkjørt til neste år, og hvor hun kan stilles ut (med kjøreprøve), men om vi ikke er i mål, er det greit.

Linnea 8 måneder og ikke en helt uvanlig opplevelse...

Noen år senere, og jeg er ikke redd for å la min datter leie "villdyret". Pisken er kun tilstede fordi vi trente på leiing og vendinger.

Det skal bli spennende å følge trollungen vår inn i fremdtiden. Med tålmodighet og tid, så blir dette en knakanes flott hest! Men, jeg er redd at dette vil bli hesten som sørger for mitt første fall fra hesteryggen på mange år... For et par "artige" turer har vi nok foran oss!

Her er forresten et veldig viktig tema og tenke på, når vi trener hest.