lørdag 15. oktober 2016

Med gampen foran plogen


Forrige lørdag gjorde ting vi aldri har gjort før, så da vi leide Saga på hengeren denne morgenen, ante hun lite om hva som ventet henne. Vi skulle prøve oss på pløying, med hest. Natten før drømte kaotiske drømmer om det kommende arrangementet og våknet når jeg fortsatt sto i kø som hest nummer 200... Heldigvis ble det aldri tilfelle, da det kun var med 5 dølahester og det var lite å se til køen. Alt utstyret var også med, noe jeg selvsagt hadde glemt i drømmen.

Jeg var litt spent på hvor langt vi skulle komme i løpet av dagen. Saga har aldri pløyd et jorde, men hun har vært spent for det ene med det andre. En plog, derimot, er ganske tung når den er i jorda. Ideelt sett, så skal man bruke to hester til å trekke. Dette hadde heller aldri Saga prøvd på, og hun kan være litt merrete. Jeg kjente at jeg ville være fornøyd om vi bare fikk prøvd plogen på i det minste, men heldigvis kom vi mye lenger enn det.


Arrangør var far og sønn Thon på Thon Gård i Re, Vestfold. De er to ildsjeler når det gjelder gårdsarbeid med hest og vi har tidligere vært og kikket på deres våronndag nå i våres. De har mengder av kunnskap og det er utrolig inspirerende å ha slike folk i nærområdet. Her er det far selv som veileder ivrige deltagere.


Kai Jack Eckdal Thon, sønn på gården, viste og fortalte alt om avstander og det som var nødvendig å vite, all slik kunnskap som aldri fester seg i mitt hode, men som forhåpentligvis min bedre halvdel kan ta med seg videre.


Først ut var mor og datter, som hadde gått endel i par tidligere, men ikke pløyd før. Datteren Synne er etter Mostjernar, mor Hjertelill er etter Ristvedt Grane og under Sirilill. Når de kom i gang og fant ut av motstanden på plogen, så gikk det unna og den ene pløyfura etter den andre ble vendt over.

To vakre døladamer


Det blir litt å trekke, når plogen biter seg fast i jorda.  Derfor er det best med to hester for å trekke. Man kan få mindre ploger (som vi også fikk teste ut med egen hest) for kun en hest. Det vi fikk merke, er at det blir mye mer stabilt med to. På bildet under, ser man helt tydelig hvordan hestene tar støtte i hverandre. Tipset fra de litt drevne er å passe på og bytte plass på hestene, slik at de ikke låser seg helt i støtte kun på den ene siden.



Med enbett vil det gjerne kreve mer av den som styrer plogen, fikk vi tydelig merke. Plogen skled mye lettere ut, enn når vi gikk med tospann. Er man bare en person, vil det igjen kreve ennå mer. Du kan ikke styre hest og plog, så da er du avhengig av en hest som går stødig og vet hvor den skal holde seg. Da kan man henge tømmene som på bildet under. Det er viktig å ikke ha tømmene rundt livet, skulle noe skje og hesten løper til. Med tømmene slik, er det bare åbøye seg frem, så er du løs. Ha heller ikke tømmene bak nakken, det sier seg selv at da kan du få en skikkelig smell... Legg deg heller aldri på plogen, slik at du lener deg over den. Treffer du en stein kan du få kjenne deg ganske godt i haka.




Så skulle Asak Balder (Moklompen - Furusvarta) og min søster få prøve seg. Som læregutt, skulle åringshingsten Gjerde Mynt (Smedsmo Mynt - Maibruna) få være med onkel Balder. En skal tidlig krøkes, som ekte arbeidsgamp skal bli!


Så var det på tide å begynne og varme opp Saga og komme i gang. Det er viktig å la hesten bli god og varm i muskulaturen før de settes i arbeid, synes jeg. Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse med egen hund for mange år siden. Jeg trodde jeg var flink til å varme opp, men var så med på et oppvarmingskurs i regi av Tønsberg Hundeklubbs agilitygruppe, med den dyktige trekkhundmannen Jan Reinertsen. Frekja var til tider en litt treg hund som fort dabbet av, men med en skikkelig oppvarmingsøkt, løp hun som bare det på agilitybanen! Setter man en hest i draga for å pløye, uten at den har fått mulighet til å bli god og varm, så kan risikoen for skade øke, og hestens ytelse vil ikke være maksimal.


Siden Saga aldri har gått i tospann, begynte vi med å tømmekjøre henne ved siden av Balder. Samtidig kunne hun vende seg til lyden av plogen bak henne. Hun kjenner Balder fra før, han har stått en sommer hos oss og så har de gått en sommer på beite sammen. Erfaringsmessig kan hun være ganske sær og skrikete av seg, så vi var litt spent på hvilke lune hun var i. Det viste seg at hun var i helt riktig lune og hun storkoste seg sammen med Balder.




Så var det Saga sin tur til å prøve enbett. Det ble ikke flere bilder enn dette, siden jeg hadde ansvar for tømmene. Saga la seg på og dro av sted så jorda praktisk talt sprutet! Jeg hadde mitt fulle hyre med å holde henne rett og bremse henne, men allikevel ikke bremse for mye så hun ikke fikk nok trekkraft. Men en ting var sikkert, dette elsket hun!



Så kom første forsøk på  å kjøre de sammen. Det gikk bemerkelsesverdig bra! Eneste utfordring var at erfarne Balder tok det helt med ro, mens Saga jobbet som bare det. Så en måtte bremses og en måtte fås frem. Når man da kun har smatting eller ptro, som den ene hesten helst ikke skal høre på, og ingen pisk man kan pirke borti den som trenger det, så er det tydelig at man trenger litt trening for å få det ideelt.



Siste steg før plogen, var å lære Balder til å gå nede i fura, og få de til å gå tett sammen. Dette er første gang Ole Jan er borte i tospannkjøring og det så ut til at det ikke var noe problem.


Vips var plogen på, og hestene gikk som om de aldri hadde gjort noe annet før (nesten). Nå la Balder seg på også, så nå fungerte de bedre sammen også. Det ble fleipet med at vi fikk melde oss på pløye NM helgen etter, og hadde det ikke vært for at NM består av mye mer enn bare å pløye med hesten frem og tilbake og at det er i Søgne, så hadde nok min søster og jeg vært gale nok til å henge oss på vi. Jeg mener, det er jo faktisk noen som må gå for siste plassen også. Men kanskje neste år? Se på skal jeg i allefall, for da foregår det på jordene du ser på bildet.



Vi fikk også se hvordan man startet å legge opp furene og avsluttet, noe amatøren meg aldri hadde gjort meg noen tanker om. 


En ting er sikkert, dette var virkelig gøy og både Ole Jan og jeg ønsker oss plog til jul! Det tar kanskje litt mer tid å pløye et jorde med hest, enn med traktor, men dette er balsam for sjel og trening for kropp (dagen derpå føles det nok ikke som balsam for kroppen vil jeg tro, for stakkaren som har styrt plogen). Vi er tilbake på neste arrangement som familien Thon inviterer til, for det er mye mer og lære!

Etter at hestene var ferdig, så fikk vi være med opp på gården og se den kjempestore samlingen av redskap. Desverre ble det ikke mange bildene, pga. dårlig lys, men her var det en fantastisk samling av ploger, vogner og annen redskap. Og ikke nok med at man ble imponert av alt de hadde stående, men vi ble ennå mer imponert over alt de visste om redskapen. Det er ingen tvil om at dette er en skikkelig lidenskap.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...