fredag 14. oktober 2016

Tirsdagstema (på en fredag): Motsatser

De siste ukene har verden rundt oss vært midt i mellom et eller annet. Høsten forsøker iherdig og overta, mens sommeren gjerne vil klamre seg fast litt lenger. Temperaturene begynner å bli skikkelig kalde, men naturen vil ikke gi seg hen til høsten helt ennå. Bildene ble tatt i går, og mens jeg skriver dette er det snø i lufta. Samtidig har jeg ferske roser på bordet, fra egen hage, og jeg har tatt inn en tomatplante som dukket opp fra tomater fra i fjor og som det nå har kommet et par tomater på.


Når det er som det er utenfor dørene, så passer egentlig temaet motsatser godt. I dag er det faktisk den første vinterdagen, og i gamle dager snudde man nå primstaven, til vintersiden. Så når løvetannen blomstret for bare få dager siden og trærne så vidt har begynt å skifte å skifte farge, så kan man virkelig snakke om motsatser.


De siste potetplanetene blomstrer fortsatt og vil faktisk ikke gi slipp! Men i dag var dagen da de siste potene skulle i hus (eller i det minste i kjelleren). Akkurat disse potetene hadde Ole Jan plantet i komposthaugen og det kan virke som om selve planten hadde fått mer næring til å se flott ut, og litt mindre til å produsere poteter. For som en ser i bøtta under her, så ble det ikke så mange poteter som en skulle ønske. Men, gode er de helt sikkert, spesielt gode er de fordi de er egendyrket.




Trærne til naboen har sluppet de fleste bladene sine, mens treet vårt på andre siden av veien har spart på alle sine.



Staudene til naboen viser tydelig at nå er det nok for i år, mens tagetesen min har ingen planer om å gi opp ennå og stråler oransjt mot oss.




Mens den ene busken fortsatt blomstrer som bare det, viser nabobusken seg i flotte høstfarger.



Tomatene til svigerfar viser seg i mange forskellige farger og bryr seg ikke så mye om at solen ikke stråler like iherdig som tidligere.


Den ene rosen etter den andre spretter fortsatt frem flotte knopper. Akkurat denne har fått lov til å komme inn, slik at jeg kan nyte den siste stunden dens her inne.


Plenen dekkes gradvis med løv og kastanjer, mens trærne forbereder seg til å slippe ned mange flere. Det skal ikke bli problemer med mosjon fremover, der løvhaugene skal vokse seg store.



I grønnsakshagen er det fortsatt liv!




Det litt triste med overgangen til høsten, er når hestene må bort fra beitet. Selv om grasset fortsatt er grønt, er det så mye sukker i det at de litt vel lubne damene har det best med en pause derfra. Sukker fører sjeldent til noe bra for hester. Det gjør det heller ikke for oss mennesker, vi blir både runde og får hull i tennene. Men, sjansene for at vi mennesker faktisk overlever sukkeret er litt større enn for hestene, så da får det heller være litt kjedelig en stund...


Noen trær har begynt å ta på seg høstfargene, mens de fleste faktisk har beholdt  grønnfargen, foreløpig...


Et hint av høst har dukket opp i nabolaget, men de flotte fargene har ikke fått lov til å komme helt frem ennå.



Så mens vi venter på vinteren, så høster jeg grønnsaker fra kjøkkenhagen med vanter og boblejakke, og med lua på snei... Snakk om motsatser!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...