søndag 18. desember 2016

Julekalender dag 18 - Julebukk

 
"Og begge skulle kledd seg ut med masker, og kømmi julbokk tel et bæss­morhem "
                                                                                   Romjulsvise av Alf Prøysen
De seneste årene hører man hver oktober en masse om at barna bør gå julebukk i stedet for halloween. Færre og færre barn går nå julebukk, de kler seg ikke ut, ringer på dørene eller synger julesanger for å få litt godteri, en klementin eller kanskje en julekake. Da jeg var liten var dette mye mer vanlig. Det vil si, jeg var aldri med. Det å skulle ringe på en dør, for så å synge, var veldig skummelt syntes jeg. Selv sammen med venner. Men mange av de andre barna gjorde det.

Fra norrøn tid, var julebukk en geitebukk man slaktet til jól. Bukken slaktet man for å feire fruktbarhet og for å få et godt, kommende år, samtidig som man feiret slutten på arbeidsåret. Geitene kan relateres til Tor med hammerens to geitebukker, som han kunne spise, for så å komme til liv igjen neste dag.


Senere ble julebukken en som kledde seg i skinnfell og en geitemaske med horn. Han gikk på dørene til folk og laget masse bråk, for så å late som om han døde og våkne til liv igjen. Noen ganger hadde han også med seg en hammer. Etter som han var ute og gikk, fikk han et lite følge med seg. Disse skulle forestille åsgårdreia, et følge av døde sjeler. Julebukken kunne dukke opp plutselig og skremme barna, selv om de visste det var kjentfolk. Han spurte gjerne om barna hadde vært snille eller slemme (en liten referanse til dagens julenisse?). Det het seg at han kunne gjøre fruentimmer gravide, uten at de visste om det.  Etterhvert var det ungdom som kledde seg ut for å tigge mat og drikke, gjerne fattige gutter som dro til velstående husstander. På denne måten fikk de også sagt god jul til gårdeierene. For å få mat, danset og sang de ofte.

Man trodde lenge at julebukken var en usynlig skikkelse som sakte nærmet seg gårder rundt juletider. Han passet på at alle forberedelsene gikk som de skulle, spesielt viktig var det at alle fikk ett klesplagg til jul. På julekvelden kom julebukken inn sammen med åsgårdsreia og de dro ikke før 13. dag jul.

Etter som årene gikk, møtte folk motstand hos styremaktene. I Danmark ble geiter forbudt på 1700-tallet, og man fikk heller ikke ha julestue hvor folk kom, heller fikk man ikke gå julebukk. Det ble sett på som en hedensk skikk. Man hevdet at bukken representerte djevelen. Skikken levde fortsatt på 1800-tallet, og etterhvert hadde julebukken også med en gave til barna (flere julenissereferanser). I 1843-49 forbød politimesteren i Bergen folk å gå julebukk. For at man så skulle kunne fortsette med det, moderniserte man julebukken. Nå kunne man kle seg ut som hva man ville, og det var vanlig at man sang for å få litt kake eller frukt.


I dag har julebukken begynt å dø ut som tradisjon. Halloween appelerer nok mer til barna. Men, blant julepynten finner man alltids bukken fortsatt.

Så får jeg oppfordre barna til å gå julebukk i romjula! Jeg synes fortsatt det er skummelt, og det er nok arvingen enig i, så vi er dårlige representanter. Men om noen har lyst til å gå julebukk og bli kjørt rundt med hest og vogn, så stiller vi opp vi altså!


Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...