Våre norske husdyrraser

Hvorfor velge en norsk hesterase?

Trenden i norsk landbruk har lenge vært å bli større, få høyere produksjon og øke effektiviteten. De husdyrrasene vi har utviklet over mange år, har blitt byttet ut med raser som gir oss mer kjøtt og melk, mange av de importert. Bonden kan ikke lenger tjene nok på dyr som ikke er spesialiserte. Arbeidshesten har blitt overflødig og erstattet med mer typiske ridehesttyper og det er nå så mange spennende hunderaser, at våre egne nesten har gått i glemmeboken. Derfor står det nå mange flotte og vakre husdyr på listen over utrydningstruede dyr, og noen ligger dårligere an enn andre.

Telemarksku, sidet trønderfe, fjording og dølahest.
Foto: Espen Espen Mørch Andersen

For å godkjennes som en bevaringsverdig husdyrrase, må den være regnet som nasjonal og ha vært i landet før 1950. Rasen skal ikke være vesentlig innkrysset av importert avlsmateriale eller importen skal ha foregått i tråd med norsk avlsmål. Rasen skal ha eller ha hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning.

Her kommer en oversikt over de norske husdyrrasene og tilstanden til bestanden. Listen er fra 2014. Jeg kommer til å skrive om de enkelte rasene i egne innlegg.

Storfe
Dølafe (kritisk)
Norsk rødt fe/NRF (ikke truet)
Sidet trønderfe og nordlandsfe (truet)
Telemarksfe (kritisk)
Vestlandsk fjordfe (truet)
Vestlandsk raudkolle (kritisk)
Østlands rødkolle (kritisk)

Svin
Norsk landsvin (ikke truet)
Norsvin yorkshire (bare lagret i frossen genbank)

Hest
Dølahest (kritisk)
Norsk fjordhest (kritisk)
Nordlandshest/lyngshest (kritisk)
Norsk kaldblodstraver (truet)

Fjørfe
Norsk hvit gås (kritisk)
Jærhøns (kritisk)
Smålensgås (kritisk)

Sau
Blæset sau (truet)
Dalasau (truet)
Fuglestadbrogete sau (truet)
Gammelnorsk sau/villsau (ikke truet)
Gammelnorsk spælsau (sårbar)
Grå trøndersau (truet)
Norsk hvit sau (ikke truet)
Norsk pelssau (sårbar)
Rygjasau (truet)
Sjeviot (sårbar)
Spælsau (ikke truet)
Steigarsau (kritisk)

Geit
Kystgeit (kritisk)
Norsk melkegeit (ikke truet)

Kanin
Trønderkanin (kritisk)

Bier
Den brune bia (kritisk)

Hunder
Dunker (kritisk)
Haldenstøver (kritisk)
Hygenhund (kritisk)
Lundehund (kritisk)
Norsk buhund (kritisk)
Norsk elghund sort (kritisk)
Norsk elghund grå (ikke truet) 

Det er også raser som ikke finnes på lista, fordi de av en eller annen grunn ikke har blitt registrert som egen rase offisielt. Jarlsbergkua er en av dem.


Jarlsbergku, Vestfolds egne kurase.
Foto: Ragnhild Sølberg
Så hva kan man gjøre? Det er selvsagt mange raseklubber og -lag som gjør en storartet jobb for sine raser og endel ildsjeler som har vært veldig viktige for å bevare de forskjellige husdyrrasene. Det finnes også tilskuddsordninger for hold av flere av rasene, samt lokal støtte for lokale raser. Men fortsatt krever det mye før man kan senke skuldrene, blant annet at ennå flere engasjerer seg i bevaringsarbeidet. Har du kanskje vurdert om du kan bidra?

Selv har vi foreløpig kun 2 dølahester, og det var de som tente min interesse for bevaring av våre truede husdyrarter. Det, og en sterk kjærlighet til det norske landskapet og gammeldags landbruk. Jeg har mange  drømmer, men i hvilke retning de vil gå, vet jeg ikke ennå. Men forhåperntligvis vil jærhøns og trønderkanin bli endel av gården her etterhvert. En fjern drøm er gammel norsk spælsau (fordi det er en rase som er tilgjengelig her i lille Vestfold), og ennå fjernere er et par ammekuer av en eller annen rase, kanskje telermarksku eller dølafe. Min neste hund blir mest sannsynlig en buhund, hvis ikke jegeren i huset trumfer gjennom en jakthund. Dølahestene kan hende får et par avkom etterhvert. Dette er i allefall en del av mine drømmer, så får en se hvor det bærer avsted.

Dølahest
Foto: Anja M. Schüller
Så blir min oppfordring/utfordring til akkurat deg - kan du gjøre noe? Skal du kjøpe en hund, hva med å titte på om de norske er noe for deg? Vil du ha en trivelig hest og dele livet med, hva med de norske? Du vil ha noen sauer på gården? Hva med en av de mange flotte sauerasene som trenger hjelp? Høns i hagen? Jærhøna er jo et meget vakkert tilskudd, som jo også bidrar med egg. Samtidig bidrar også du til å bevare husdyrene våre.


Jærhøns i sauefjøset
Foto: Sandra J. Kaspersen
Jeg kommer, som nevnt over, til ukentlig å gå nærmere inn på de bestemte rasene, og også mer om hvorfor velge gamle norske husdyrraser. Dette blogginnlegget er en liten innledning til hva som kommer til å bli tema på bloggen fremover, og det var også en av grunnene til at jeg startet opp Hassumbudeia. Her kan også du bidra om du ønsker, så innspill og tips tasi  mot med takk. Jeg er ingen ekspert på dette temaet, jeg har bare en sterk interesse og et ønske om å lære mer. Lærdommen jeg kommer til å tilegne meg, deler jeg med deg underveis.

Bildene har jeg fått låne av snille mennesker som deler samme interesse som meg.

Spælsau i Hardanger.
Foto: Anna Gudrun Tveisme 

Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...