Blogger's Sunday Walk 2017 - April

Bloggen Villt og vakkert arrangerer "felles" turer for bloggere noen ganger i året. Hun oppfordrer bloggere til å gå tur på en gitt dato og blogge om det. Et supert tiltak jeg håper flere blir med på.

Nå går jeg mye tur fra før av, men i går var en dag jeg egentlig ikke orket. Med sterk mageknip og et familieselskap litt senere ut på dagen gjorde det til en lite turvennlig dag. Men siden jeg var fast bestemt på å være med på utfordringen, fikk jeg meg en fin, liten rusletur på stranda før det braket løs med bursdag for både liten og stor (familien vår har ikke vært spesielt gode på å spre disse bursdagene utover året).

Hvis du er i tvil om hvor du er, så er det bare å ta en titt på kumlokkene i byen, da får du svar! Turen min gikk ned til den koselige Skallevoldstranda, hvor sola skinte og barna lekte på denne deilige vårdagen.

Våren har vært så godt i gang en stund her i byen, at de første vårblomstene har begynt å bli litt slitne og sommerblomster begynner og kikke frem.

 Det var ikke bare landkrabbene som nøt denne dagen!

Vi er heldige og har mange, merkede turstier i Tønsberg, Både i kyststier og stier i skogen. Jeg synes det er overraskende få som seg benytter seg av dette, men heldigvis for meg betyr det at jeg kan gå mange turer i fred og ro (untatt på stranda i dag, for på en så fin dag var det endel som var ute og nøt dagen). 

Skallevoldstranda er en koselig plass, skjermet av en liten furuskog. Ren furuskog er min favoritt. Det blir så åpent og lunt, og det er så utrolig stille og gå på skogbunnen!

Vi har lenge snakket om at vi vil ri på stranda. Nå begynner vi å få dårlig tid! Jeg må bare finne ut om det er bedre veier man kan ri på, enn langs asfalten. Ryktene sier så, jeg har bare ikke funnet ut av det ennå. Men om det skal bli på denne siden av sommeren, har jeg kun 2 uker på meg! Så spørs det om hesten har lyst da, for hun er livredd(!) for bølger...

Det var lavvann, og jeg kunne gå et stykke utover på sjøbunn uten å bli våt på skoene (og disse skoene blir egentlig våte bare de ser vann).

Noen ting må man egentlig oppleve, hvor et foto ikke kan vise helheten. Det ene er den deilige lukten av salt sjø (enkelte vil kanskje motsi meg der, men for en som har vokst opp langs sjøen så er dette den ultimate sommerlukten). Det andre er lyden av bølger, måker og barn som leker. Det tredje er hvor fantastisk flott det glitret når sola traff denne steinen. Men jeg har nå tatt bilder av alt dette, så får du selv prøve å legge på resten av inntrykkene selv...

 

Denne ungmåka hadde funnet seg et skikkelig, godt måltid. Eller hadde den?

For, når den endelig klarte å svelge sjøstjerna, så var det helt tydelig at å gli lett nedover i halsen, nei det skulle ikke denne maten gjøre. Den stakkars måke hostet og viste helt tydelig ubehag der den sto, og at det lå noe i halsen var ganske tydelig. Men etterhvert fløy den avsted og så gjenstår det å se om den velger å ha sjøstjerne på menyen fortsatt, eller om den lærte at det der var ikke noe særlig. Men grådige som disse måker er (vi har vel alle sett filmen Oppdrag Nemo og måkene der), og min erfaring med like grådige hunder, er at det sjelden skjer fornuftig læring i forhold til mat...

Denne linerla derimot, hadde nok en bedre jobb med å få ned maten sin. Eller kanskje den skal ta med seg litt insekter til sin kjære?

Takk for turen. Jeg er glad for at jeg kom meg ut. Vi sees på neste tur!

Hva og hvorfor om kjente påskesymboler

Påsken går mot hell og de (forhåpentligvis for de fleste) late feriedagene nærmer seg slutten. Selv har jeg endt opp i seriøst latmodus og ikke fått gjort noe særlig av det jeg hadde planlagt, så det skal nesten være deilig å få tilbake hverdagen igjen. I dette innlegget har jeg samlet noen av de tradisjonelle påsketingene og sett litt på hvor de stammer fra.

Påskemarsipan
I påsken elsker vi marsipan og butikkene fylles opp tidligere og tidligere med påskemarsipan. Men hvorfor? Hva er det som gjør at påske og marsipan hører sammen?

Allerede i middelalderen ble mandler viktig. I fastetiden frem til påskeaften, var melk, kjøtt og smør forbudt. Man brukte derfor mandler til å lage smør og melk av, fordi det fikk man lov til. Etterhvert, på 1500-tallet, økte sukkerimporten. Man begynte så å lage marsipanfigurer og ringer som man stablet i tårn (kransekake). I begynnelsen ble disse solgt på apotekene, etterhvert kom konditorne. Når kakaoen kom fra Amerika til Sveits, blandet man den med melk og laget sjokoladetrekk til å ha utenpå marsipanen.

Påskeegget
En kan sannelig lure på hvor egget kommer inn i påsken. Svaret er enkelt. Før i tiden hadde man ikke lys i hønsehuset, og hønene verpet ikke om vinteren. Rundt påsketider ble det lyst nok, og hønene begynte å verpe igjen. Dermed ble påsken en eggfest, og etterhvert ble det vanlig å gi bort egg i gave. I Russland ble det blant annet populært med gull- og sølvfargede egg.

Påskeegg er også levninger fra norøn tid, hvor påske representerer livet. Den katolske gjorde etterhvert egget til et symbol på oppstandelsen.

Påskekyllingen
Som egget, symboliserer kyllingen våren. For når høna begynner og verpe igjen, vil de selvsagt også legge seg til å ruge. Men som egget, er også kyllingen symbol på Jesus oppstandelse. Kyllingen bryter seg ut av egget, slik Jesus brøt seg ut av sin grav. Samtidig passer jo kyllingen bra inn i påsken, siden de fleste kyllinger er gule.

Påskelam
Påskelammet var opprinnelg et symbol på påskens budskap, et budskap som lød at Jesus ble ofret som et uskyldig lam. Men allerede før det var lammet viktig. Det var en jødisk skikk, fra den tiden de var slaver i Egypt. For at ikke førstefødte ikke skulle dø, smurte de blod over dørkarmen for å spare livet (veldig, veldig kort fortalt). Døden passerte dører med lammeblod og derfor ble det tradisjon å slakte et lam på den tiden. Senere gjorde Jesus om tradisjonen til sin, med hans nattverd på skjærtorsdag. En annen tolkning på hvorfor lam er viktig i påsketider, er at lam er et symbol på at våren er her. Nå har det seg slik at lammet vi spiser til påske, det er frosset ned i høst, hvis du skulle tro at du spiste fersk lam altså...

Påskehare
Påskeharen stammer opprinnelig fra gresk mytologi. I en skog, for lenge, lenge siden, levde det en liten fugl som het Lepus. I samme skog levde jegeren Orion, som hadde sverget at han skulle utrydde alle dyrearter. Småfugler var spesielt utsatt. Derfor dro Lepus til Ostera, vårens gudinne. (Ostera=Easter, det engelske ordet for påske). Lepus ba Ostera om å få slippe og være fugl, og hun ble derfor gjort om til en hare. Etterhvert savnet Lepus å legge egg, så hun gikk nok en gang til Ostera og ba om å kunne få legge egg igjen. Bønnen ble hørt, og rundt påsketider kunne Lepus legge egg. Alle eggene hadde forskjellige farger. Derfor kom mest sannsynlig påskeharen inn i påskefeiringen.

Gult er kult, påskekult!
Gult er solens farge, og symboliserer lys, glede og varme, og det er også mest sannsynlig årsaken til at vi har en gul påske. Mange tror kanskje at det er kristendommen som er årsaken, men der er det hvitt og lilla som hører påsken til. Andre grunner kan være egget og dens tradisjon i påsken, med sin gule eggeplomme. Påskeliljene dukker opp i disse tider, gule og vakre. Nå frisker gult opp utrolig godt i huset, så det er en herlig uke i stua der den sterke gulfargen lyser opp.

Påskekrim
Påskekrim er en tradisjon kun her i Norge. Joda, Jesus ble drept og det var blodig og grusomt nok det. Men det er nok ikke årsaken til at vi sluker krimbøker og ser på krimserier på TV. Det hele begynte i 1923 faktisk. Nordahl Grieg og Nils Lie var unge forfattere med en litt vel slunken lommebok. De trengte penger og endte opp med å skrive en kriminalroman, hvor de skrev annenhvert kapittel, under pseudonymet Jonathan Jerv. Boken fikk navnet Bergenstoget plyndret i natt. I påsken kjørte Gyldendal en reklamekampanje som var så troverdig at folk faktisk trodde at bergenstoget var blitt plyndret. Etter dette ble det en tradisjon og lansere krim i påsken. Krim på TV kom endel år senere. I 1976 startet NRK opp med å sende krim på TV i påsken, og i de senere årene har oså TV2 kommet etter.

Kilder:
Nidar
Aftenposten 
Aftenposten
NRK 

God påske!

Da er påsken her! Det betyr krim og påskenøtter på TV, en god bok (helst krim der også), godteri, god mat og late dager. Huset pyntes med gule ting, kyllinger og harer, og barna ser fram til påskeegg og mer godteri. Som for julen, har påsken blitt en høytid som betyr alt annet enn Jesus korsfestelse for mange. Men etterhvert som kristendommen har fått en mindre plass i det norske samfunnet, lever fortsatt de kristne høytidene i beste velgående.

Jeg skal forsøke å skrive endel påskeinnlegg denne uka, hvor jeg tar for meg forskjellige sider av ... ja, påsken... Selv husker jeg mest fra det jeg lærte på skolen og litt fra TV, om hva Jesus foretok seg denne uken for noen tusen år siden. Det begynner å bli noen år siden og det er utrolig mye som har gått i glemmeboken. Andre ting vet jeg ingenting om. Hvorfor pynter vi med kyllinger, henger opp egg i en bjørkekvist og hvor kommer påskeharen fra? Hva med den tradisjonelle påskesteika og påskeegget?

I dette innlegget vil jeg kort ta for meg den kristne rammen rundt påsken. Påskeferien er jo en bevegelig helligdag. Det jeg aldri klarer å huske, er hvorfor den er det. Det er slik info som aldri noensinne klarer å feste seg i min hjerne, samme hvor mange ganger jeg leser det eller blir det forklart (i samme kategori finner man også hvilken vei klokka skal flyttes om våren/høsten). Da må man jukse og ty til Wikipedia. For det er en egen påskeformel som beregner når påsken kommer, og den har en syklus på hele 5,7 millioner år!

Men altså, påskeformelen. Det heter så enkelt (og for meg, tydeligvis vanskelig) at første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det er i allefall den enkle måten og si det på. Vil man ha alle de mer kompliserte beregningene, så google it. For når det begynner slik som dette, så går øynene mine i kryss og hjernen min skriker NEI:

«Påsken er den søndagen som følger den fjortende dagen til den månen som oppnår denne alderen på den 21. mars eller umiddelbart deretter.»

Så da har vi plassert påsken, og i 2017 faller første påskedag på den 16. april. Den tidligste datoen påskedagen kan ende opp på, er 22. mars og den seneste er 25. april. Påsketiden varer helt frem til pinse, men selve påsken feirer vi i den uken som egentlig har fått navnet den stille uken, fra palmesøndag til påskedagen (eller egentlig fra den ukjente lasaruslørdag, dagen før palmesøndag). Påskeuka varer kun fra påskedagen til 2. påskedag. Fra gammelt av feiret man mest sannsynlig kun påskedagen, men feiringen ble større for å følge hele Jesus sin lidelseshistorie. For de som har glemt det, går historien slik (meget kort fortalt):

• Palmesøndag - Jesus kommer ridende inn i Jerusalem, og folket legger palmeblader på veien   foran ham.
• Skjærtorsdag - Jesus siste måltid med disiplene, hvor Judas sviker Jesus.
• Langfredag - Jesus blir korsfestet og dør på korset.
• Påskedagen - Jesus oppstandelse

Her på gården blir det en fredelig hjemmepåske. Foreløpig lover været godt, så satser på at det fortsetter slik utover uken. Selv elsker jeg den friske, gule fargen som nå dekorerer stua og jeg kan ikke takke nei til all den gode maten jeg har i vente (så får jeg skyve den berømmelige slankingen, som jeg har skjøvet på siden jul, til etter påske).

Skywatch Friday - Is it spring?

Today I am hopeful. I am hopeful because spring has come for a visit! The sun is shining and it is warmer outside. Not that I can complain about this fantastic winter we have had, but I always get some extra energy when the sun starts to warm.

My contribution to Skywatch Friday this week, is a picture I just took in Vestfold, Norway, showing Østfold in the background. It is days like this that makes me want to just sit by the sea and feel the sun against my skin. Soon it will be summer and crawling with people and boats here.

Have a nice weekend!

Geocaching: Osebergskogen

Ved den berømte Oseberghaugen i Tønsberg, finner man Osebergskogen. Her ble det i våres lagt ut endel cacher, og dette er fra turen min der. Jeg ble STF (Second to find) mener jeg å huske, på de som var der da. Etter det kom det noen flere, som jeg fant fra hesteryggen, og det har også kommet en multi som jeg har til gode å løse foreløpig. En fin tur, med cacher som er greie og finne. Jeg pleier å ri endel her, når jeg vil ut på en litt lenger ridetur.

Jeg valgte å parkere her og gå opp veien en ser på bildet. Hvorfor ser du på bildet under. Det var også dårlig parkeringsmuligheter ved veistart, så da syntes jeg dette var det beste valget.

Osebergskogen er endel av de mange kulturstiene i Slagendalen og er godt merket.

Det er hovedsaklig grusvei å gå på hele veien og de aller fleste cachene ligger ganske nært veien (med kanskje et unntak).

Det er april, og noen spede tegn på liv begynner å dukke opp.

Plutselig møtte jeg en dame som var ute på tur helt alene!

Hun stoppet opp, men var ikke så villig til å slå av en prat. Hva som hadde vært målet med turen hennes forble en hemmelighet...

En av cachene lå ved denne gapahuken. Her kan man fint ta en liten rast på turen.

Før du drar videre, kan du legge igjen en liten hilsen i boka du finner i denne flotte postkassen. Oseberg gård har hatt fjordinger i mange år, så jeg vil tro det er årsaken til motivet.

Etter å ha gått et par kilometer, ble jeg ... så ... utrolig ... tissatrengt! Hva er vel ikke bedre enn at en do plutselig dukker opp midt inne i skogen? Det var så glissent med trær at det var jo ikke bare å finne en busk å hjemme seg bak, hva om det var flere cachere i området?

Rart tre, eller noe i den duren, minns jeg hintet var... Kan det være dette tro?

Litt flere spede vårtegn...

Hvitveisen har så vidt begynt å lage et vakkert teppe og man vet at nå kommer virkelig våren!

Kua (den hvite flekken midt på bildet), har satt snuta i retning hjem til resten av flokken sin.

Endelig bilen i sikte. Litt sliten i bena og kald. Turen var ikke mer enn ca. 4 km mener jeg å huske, så ikke spesielt lang. Rett frem ser man Slagen kirke.

Oseberghaugen. Den har selvsagt også en flott geocache som man absolutt bør få med seg, for ikke å glemme alle de andre cachene i området. Slagen kirke har en egen, og det er et par flotte installasjoner både foran og bak kirken, for ikke å glemme en litt vrien multi! Du kan også gå herfra og finne geocacher helt til Kilen, ved å følge I Osebergskipets kjølvann, hele 14 cacher til sammen, pluss et par ekstra som ligger langs den ruta. Så hvorfor ikke gå en skikkelig lang tur og så avslutte med en film på Kilden Kino (som selvsagt har sin egen geocache)? God tur!

Geocaching: Berg-stien

En tur jeg lenge har tenkt å ta, er stien rundt Berg fengsel. Når det plutselig poppet opp geocacher dagen i forveien, var det plutselig bare å hive seg rundt. Det ble en utrolig fin tur, men jeg fant desverre ikke alle. Derfor ble det en tur midt i april og en nå i august. To helt forskjellige turer, hvor den ene bar preg av de første vårblomstene og den andre av tett vegetasjon og sensommer.

Det er er 12 cacher å finne på runden, 11 som er lagt ut for selve runden og en selvstendig.  Så kan man selvsagt og krysse hovedveien og inn i Eikskogen, hvor det er mange flere å finne. Turen starter med GC6F9X7 #1 Parkering og så er det bare å følge merket sti. De fleste er enkle å finne, men jeg har fortsatt en som ikke vil vise seg for meg, så da får det bli en tur til høsten også tenker jeg.

 Runden er en liten del av Grevestien, men hovedsaklig merket med blått og man er aldri i tvil om hvor man skal gå.

Disse merkestolpene fungerer forresten ypperlig som støtte under knyting av skolisser, noe som er godt når lissene går opp oftere enn jeg finner geocacher!

Du må gjennom flere slike porter, hvor du går inn på sauebeiter. På første turen møtte jeg ingen sauer, og kjente jeg ble litt skuffet. Det er mye mulig de ikke var sluppet ut ennå.

På gårsdagens tur var jeg mye heldigere! Må jeg si jeg ble jeg ble en anelse nervøs da jeg møtte på denne karen her, av rasen gammalnorsk spælsau, men han skulte bare på meg litt før han ruslet videre.

Det var en utrolig vakker flokk som gikk der, og jeg får bare mer og mer lyst på denne sauerasen.

På første turen var det som sagt vårblomtrene sin tid. De hadde så smått begynt og stikke opp av jorda, og det er en utrolig deilig følelse å se det kjedelige landskapet, som har vært i dvale så lenge om vinteren, våkne til liv. Det gir en ekstra energi å gå tur på den tiden av året synes jeg.

Denne lille fossen hadde endret seg betraktelig siden sist. Nå var den dekket av vegetasjon og man måtte bøye seg for i det hele tatt se den.

Du finner mange infoskilt langs stien, og det er ingen tvil om at det ligger igjen mye historie i bakken rundt i området, både fra veldig gamle gravminner til krigens dager.

Her finner du forresten en geocache gjemt et eller annet sted...

En liten del av jernbanesporet fra krigen er spart, i bakgrunnen ligger den nye tofelts jernbanen inn til Tønsberg. Rampen er den samme krigsfangene gikk av på. Det er flere kilometer til fengselet, og de måtte tråkke seg gjennom sølete veier, gjerne om natten, før de kom frem til kummerlige forhold.

Det er litt artig å se hvordan enkelte motiv fanger blikket og man bare må ta bilde av det. Jeg husket ikke at jeg hadde tatt bilde av dette treet tidligere.

Ennå et tilfelle av samme motiv (jeg står bare litt lenger frem ved det første bildet).

Når man endelig kommer opp ved fengselet, så er det ikke så mye som minner om at det faktisk er et fengsel...

...før man kommer hit.... Berg har åpen soning og er gjerne hit man kommer før man skal slippes fri. Fengsel under tillit, med andre ord. Litt andre tilstander nå, enn i tidligere dager!

Utenfor fengselet, finner man dette minnesmerke fra 2.verdenskrig.

Dette er som nevnt en veldig fin tur på litt under 4 km, som jeg anbefaler selv om du ikke driver med geocaching. Jeg avslutter med et par bilder til fra turen.