Viser innlegg med etiketten skog. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skog. Vis alle innlegg

onsdag 18. januar 2017

TirsdagsTema: Lämplig/egnet

Dagens TirsdagsTema er egnet, og da var valget av bilder klart med en gang. Her på gården har vi nemlig ei flott dame som er egnet til det meste og som i det siste har tilbrakt helgene med Ole Jan i skogen. Nå skulle jeg kanskje blitt sjalu, når samboer drar til skogs med ei så flott dame, men når dama heter Saga Sofie og er ei dølahoppe, så synes jeg det er helt supert.

Ole Jan har drømt lenge om å kunne bruke hesten i skogen, slik man en gang gjorde i gode, gamle dager. Nå er drømmen oppfylt, og jeg har en sterk mistanke om at mannen er ganske lykkelig om dagen. Når også hesten stortrives med å være med og trekke tunge lass hjem, er det en flott match. Da er det toppede ører og hun legger seg skikkelig i selen. Det meste av neste års ved, kommer til å bli hentet med hest. Unntaket er nok et par stokker som blir for tunge å få løftet på vogna. Da kan det hende at traktoren må steppe inn.




fredag 12. august 2016

Geocaching: Berg-stien


En tur jeg lenge har tenkt å ta, er stien rundt Berg fengsel. Når det plutselig poppet opp geocacher dagen i forveien, var det plutselig bare å hive seg rundt. Det ble en utrolig fin tur, men jeg fant desverre ikke alle. Derfor ble det en tur midt i april og en nå i august. To helt forskjellige turer, hvor den ene bar preg av de første vårblomstene og den andre av tett vegetasjon og sensommer.

Det er er 12 cacher å finne på runden, 11 som er lagt ut for selve runden og en selvstendig.  Så kan man selvsagt og krysse hovedveien og inn i Eikskogen, hvor det er mange flere å finne. Turen starter med GC6F9X7 #1 Parkering og så er det bare å følge merket sti. De fleste er enkle å finne, men jeg har fortsatt en som ikke vil vise seg for meg, så da får det bli en tur til høsten også tenker jeg.

 Runden er en liten del av Grevestien, men hovedsaklig merket med blått og man er aldri i tvil om hvor man skal gå.


Disse merkestolpene fungerer forresten ypperlig som støtte under knyting av skolisser, noe som er godt når lissene går opp oftere enn jeg finner geocacher!


Du må gjennom flere slike porter, hvor du går inn på sauebeiter. På første turen møtte jeg ingen sauer, og kjente jeg ble litt skuffet. Det er mye mulig de ikke var sluppet ut ennå.


På gårsdagens tur var jeg mye heldigere! Må jeg si jeg ble jeg ble en anelse nervøs da jeg møtte på denne karen her, av rasen gammalnorsk spælsau, men han skulte bare på meg litt før han ruslet videre.


Det var en utrolig vakker flokk som gikk der, og jeg får bare mer og mer lyst på denne sauerasen.




På første turen var det som sagt vårblomtrene sin tid. De hadde så smått begynt og stikke opp av jorda, og det er en utrolig deilig følelse å se det kjedelige landskapet, som har vært i dvale så lenge om vinteren, våkne til liv. Det gir en ekstra energi å gå tur på den tiden av året synes jeg.


Denne lille fossen hadde endret seg betraktelig siden sist. Nå var den dekket av vegetasjon og man måtte bøye seg for i det hele tatt se den.


Du finner mange infoskilt langs stien, og det er ingen tvil om at det ligger igjen mye historie i bakken rundt i området, både fra veldig gamle gravminner til krigens dager.


Her finner du forresten en geocache gjemt et eller annet sted...



En liten del av jernbanesporet fra krigen er spart, i bakgrunnen ligger den nye tofelts jernbanen inn til Tønsberg. Rampen er den samme krigsfangene gikk av på. Det er flere kilometer til fengselet, og de måtte tråkke seg gjennom sølete veier, gjerne om natten, før de kom frem til kummerlige forhold.



Det er litt artig å se hvordan enkelte motiv fanger blikket og man bare må ta bilde av det. Jeg husket ikke at jeg hadde tatt bilde av dette treet tidligere.



Ennå et tilfelle av samme motiv (jeg står bare litt lenger frem ved det første bildet).





Når man endelig kommer opp ved fengselet, så er det ikke så mye som minner om at det faktisk er et fengsel...


...før man kommer hit.... Berg har åpen soning og er gjerne hit man kommer før man skal slippes fri. Fengsel under tillit, med andre ord. Litt andre tilstander nå, enn i tidligere dager!


Utenfor fengselet, finner man dette minnesmerke fra 2.verdenskrig.

Dette er som nevnt en veldig fin tur på litt under 4 km, som jeg anbefaler selv om du ikke driver med geocaching. Jeg avslutter med et par bilder til fra turen.






mandag 4. januar 2016

Geocaching: Signalen (145 m.o.h.)


I dag var jeg fast bestemt på å gå en rask tur, og jeg sjekket geocaching-appen for å finne en passende rute. Jeg endte opp med en topptur i Undrumsdal, som i luftlinje bød på en tur på til sammen 2,2 km fra parkeringen... Cachen heter Signalen (GC3H13Y). Så feil kan man ta! Det er jo ikke Tønsbergs høyeste topp for ingenting.

Det var det med luftlinje og realiteten da. Det er veldig motiverende når man kikker på gps'en og får beskjed om at det er 300 meter igjen. Etter å ha gått lenger og lengre enn langt, så har man "bare" 200 meter igjen... Demotiverende? En anelse...

Da jeg hadde startet turen og rotet litt rundt på jordet, mens snøen lavet ned rundt meg, kom det en mann gående. Jeg stoppet og spurte hvor stien til Signalen startet, men jeg fikk et rart blikk tilbake. På litt stotrende norsk, lurte han på om jeg lette etter et sted jeg kunne få inn signal på mobilen (jeg veivet jo strengt tatt med telefonen når jeg snakket). Eh ... nei, en fjelltopp som het Signalen, som det sto skiltet til? Vi kom til på norsk/engelsk, at han ikke kunne hjelpe, så da var det bare å vende nesa i luftretning mot cachen, og begynne å gå. Anbefaling: Ikke vend nesa mot cachen, men der du ser stien starter på kartet. Du sparer deg for litt off road turgåing.


Dere kan tro jeg ble lettet da jeg endelig fant stien!


Så da var det bare å optimistisk vandre videre, nå var jeg jo snart framme. Men stien gikk fra bildet over, til bildet under ganske raskt, og stien under var det flest av.


Men på den positive siden, hadde jeg valgt den enkle ruten, så hadde jeg ikke kommet over dette vakre, frosne vannet...


Det var -7 grader da jeg dro, så fornuftig som jeg er, kledde jeg meg godt. Det var jo bra, men etter en stund ble det veldig varmt. Så litt matt ble jeg jo, i det jeg vurderte om jeg skulle spise snø for å overleve, oppdaget et fjell like stort som Trollstigen (vel, kanskje bare nesten like stort).


Er det opp der jeg skal tro? Det ser jo veldig lite ute på bildet, men det føltes veldig mye høyere ut i virkeligheten.


Ja, det var nok opp her ja!


Opp og opp. Siden et av nyttårsforsettene er å gå ned i vekt, var det jo egentlig en ganske god tur. Det ligger nok igjen flere kcal oppover fjellsiden her!


Endelig oppe!



Det er ingenting å si på utsikten! Det var verdt hver eneste svettedråpe. Jeg tror faktisk jeg ser helt hjem.


Gjesteboken ble signert, i tillegg til caachen) og det var på tide å vende snuta hjem igjen. Det ble en kortere tur hjem, da jeg valgte en annen rute. Det er synlig merket med blått ned fra Signalen, så følger du den, blir hjemveien mye enklere.


Vel, med unntak av at is og snø blir glatt, og det tryggeste er å sette seg på huk og ake ned...


Det var kanskje ikke så rart jeg ikke så stien inn i skogen, da jeg gikk på toppen av dette jordet? Nå var det også på tide å komme seg tilbake, for nå begynte det og bli mørkt ute.


Endelig framme på parkeringen. De nye turskoene mine har blitt skikkelig gått inn, og har blitt smurt grundig inn med søle og snø.


For å gjøre turen komplett, så kan man gjøre litt mer ut av den. Du kan for eksempel besøke Holt Gård. Det er en skikkelig flott plass, jeg har selv deltatt på et 60-årslag der for et par år siden. Vil du cache mer, er det flere park & grab i nærheten. Bakdelen her er at det er litt kronglete å parkere, og fartsgrensen er 70 km/t, dvs. bilene kommer gjerne litt fortere enn hva de burde. Det finnes en annen cache, Drageskatten (GC4HCCH), ikke så langt unna. Jeg vurderte å finne denne i dag, men det ble for sent på dagen, så den fikk jeg ha den til gode.

fredag 18. desember 2015

Fototriss: Nære


 Temaet i ukens Fototriss er nær, et ord man kan tolke på mange måter.


Et nært samarbeid mellom hest og menneske, et samarbeid som har vært uvurdelig opp gjennom tidene.


Et nært møte med en høne for første gang. Jeg lurer på hva de tenker om hverandre?


Så nært, og allikevl så fjernt å komme seg opp trappen. Du må nok vokse litt til, så vil du klare det i nær fremtid lillegutt!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...