Denne ukens TirsdagsTema er reisemål. For øyeblikket har vi kun reisemål som ikke er helt bestemt, så her kommer det bilder fra en tidligere tur vi tok i 2015. Da besøkte vi blant annet Røros, på vei til Trondheim og Hitra. Røros er et sted alle bør få med seg, tenker jeg. Det er en utrolig vakker, liten by som bærer med seg masse historie.
Jeg fikk dessverre tatt altfor få bilder i sentrum av Røros. Vi var dessverre litt uheldig med været mend vi var der, og det kom ganske mye regn ned fra himmelen. Her går vi opp den flotte hovegaten og på toppen ser dere den vakre kirken i Røros.
Røros er kjent for sin gruvedrift, så en tur til gruvene var obligatorisk.
Hodeøyktene henger fortsatt på plass etter sine tidligere eiere.
Vi var en tur innom museet, hvor vi fikk se hvordan gruvedriften hadde foregått i gamle dager.
Rett utenfor gruvene, beitet det såkalte rørosfe. Det er egentlig bare et kallenavn på sidet trønder- og nordlandsfe, en kurase fra trøndelagsfjella.
Ut hit ble malmen fraktet ut av gruvene og bearbeidet. Tenk på den gangen det yret av liv, med arbeidere som jobbet hardt. Grunnen til at det ikke er trær i området, er ikke fordi vi er så høyt over havet. Alt trevirke ble brukt opp i jernutvinningen og fjellene rundt Røros har derfor blitt snaufjell.
Pensjonatet vi bodde på, Solheim Pensjonat, var helt unikt. I det vi passerte dørene, steg vi rett inn i
60-tallet! Rommene og spisesalen var fra den tiden, og det var en veldig spesiellt opplevelse. Selv om de eldste av oss var født på 70-tallet, så var det ting som vi kjente igjen fra vår barndom allikevel.
Røros er fylt av gamle, laftede hus som gir deg følelsen av å havne i en helt annen tidsalder.
Dette er nå et museum, men haugene er rester av malmutvinningen. Det er enorme mengder med sorte fjell i området her.
Denne gaten er nok kjent for mange barn, og da spesielt også svenske barn (og for oss som har vært barn, selvsagt). Ringer det ingen bjeller? Dette er gaten hvor Pippi Langstrømpe laget en kjempestor snøball og hvor barna lekte og akte i snøen.
Drømmen nå er å komme tilbake til Røros vinterstid. Hvert år arrangeres Rørosmartnan i februar. For oss hestefolk, er selve begivenheten lasskjørerne. Mange hestefolk kjører med hest og slede i flere dager, med Røros og markedet der som mål. Flere jeg kjenner har tatt turen. Selv tror jeg at jeg foretrekker å se de komme inn, frossenpinn som jeg er. Men det må være en utrolig opplevelse å få være med på det. Kanskje det blir Røros på oss i 2018?
