Luke 4 - Grantreet av H.C. Andersen

I dag får dere et eventyr av H.C. Andersen som gjorde inntrykk på meg da jeg så den første gangen. Dessverre fant jeg den kun på engelsk. Historien handler om et ungt grantre som ser alle de andre grantrærne som blir hugget og hentet. En dag er det hans tur...

Luke 2 - Fuglemat

Nå som vinteren har kommet og insektene har gått i dvale, er det på tide å mate fuglene igjen. Selv har jeg gjort det i et par måneder allerede, etter en liten pause midt på sommeren. Det begynner nå å betale seg med en stor variasjon i arter. Jeg har brukt litt tid på å virkelig sette meg inn i hva de forskjellige fuglene spiser, noe jeg også ser resultater av nå som både rødstrupa og gulspurven endelig har funnet veien opp til matfatet.

Plutselig var det fult av gulspurv her ute, det nærmeste jeg har observert
de tidligere er låvetaket.

Det å mate fuglene om vinteren, er en gammel skikk. Det å henge ut julenek til fuglene går nemlig langt tilbake. De første skriftlige opplysningene stammer fra 1753, men prestene fordømte skikken som hendensk. Det kan tyde på at juleneket går langt tilbake i tid. Noen forskere har en teori på at neket opprinnelig var et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner, selv om det ikke finnes noe bevis på dette. Eilert Sundt (1917-1975), en teolog og samfunnsforsker, mente at juleneket kunne være en førkristen beskyttelse mot onde makter. Andre teorier er at det var et offer til en vegetasjonsguddom, eller et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd, representert ved spurvene. Andre igjen mener at kornbandet var en magisk bestikkelse av fugl som gjorde skade på avlingen. Når disse fikk korn om vinteren, ville de ikke ødelegge avlingene til sommeren.

Solsikkefrøene er populære hos småfuglene. Herr og Fru grønnfink, og en
liten stillits forsyner seg grådig. Det finnes mange fine matere der uten,
men dessverre er det dårlig holdbarhet på mange av de, spesielt de i
tre. Denne fra Europris ble kjøpt i fjor vinter, den holder kanskje ut vinteren.

På forskjellige steder i landet hadde man forskjellige skikker på når juleneket, eller kornbandet som det også het, skulle henges ut. Det kunne være klokken 12, så fort det ble lyst, før middag eller når julen ringte inn. Juleneket skulle henges høyt i et tre eller på en stake, slik at det var lett å finne for småfuglene. Når dompap, spurv og kjøtmmeis flokket seg på neket, var det varsel om et godt kornår. Kom det derimot få fugler som spiste lite, ble det derimot uår og en dårlig kornhøst. Det lovte ikke godt om det var skjæra som kom først. Kom spurven før neket var satt opp, eller det viste seg at neket var tomt, spådde det dødsfall i familien.

Julekort med julenek av Opphavsperson ukjent/Nasjonalbiblioteket.
Falt i det fri (Public domain)

Kornbandet skulle være stort og av det beste kornet. Det var nok mye større enn det vi pleier å få kjøpt i dag på diverse julemarkeder i dag. Det het seg at neket var det siste man laget om høsten. Mulig det ble gjort etter at man hadde tatt unna kornet man trengte selv? I dag har det blitt et symbol på jul, og har blitt et yndet julemotiv.

I moderne tid forer vi fuglene for at de skal ha litt ekstra gjennom vinteren, men også fordi det er utrolig trivelig å sitte og se på det yrende fuglelivet utenfor vinduet. Det er bevist at de som titter på fugler har bedre psykisk helse. Jeg kjenner godt på den roen det gir meg å sette av en halvtime i en stressende hverdag, og bare se på fuglene som spiser utenfor stuevinduet mitt.

Disse to kjøttmeisene var ikke helt enige om at de kunne dele matfatet...

Men det å mate fuglene er vel ingen kunst? Jo, det er litt å sette seg inn i. Vil man starte, så begynn med solsikkefrø. Da tiltrekker man et størst antall arter. Villfuglblanding er sjelden en suksess alene, da kommer solsikkeelskerne og slenger mye korn på bakken for å at de skal få det de vil ha. Skal man derimot dekke behovet til en rik variasjon arter, så må flere beholdere til. En stor med solsikkefrø, en med villfuglfrø (da gjerne med havre og solsikkefrø uten skall i, da blir gjerne gulspurven og rødstrupa glad), meiseboller og nøtter. Det er også endel arter som kun spiser fra bakken, men ofte så slipper man å tenke altfor mye på det siden det er nok av rotekopper som søler. Bare husk på å rengjøre regelmessig, så det ikke kommer en masse gnagere! Selv har jeg såvidt begynt å regne litt på om det lønner seg å lage egen villfuglblanding i større kvanta. Det er noe jeg i såfall kommer tilbake til i bloggen ved en senere anledning.

Rødstrupa er en av de vakreste fuglene synes jeg, og endelig har
den blitt en fast gjest utenfor vinduet.

Per dags dato har vi en fast gjeng bestående av følgende arter utenfor her: Gråspurv, bokfink, løvmeis, spettmeis, kjøttmeis, blåmeis, gulspurv, bokfink, bjørkefink, rødstrupe, dompap, gråsisik, stillits, grønnfink, flaggspett og selvsagt noen skjærer og kråker. Endel fugler har nå reist til varmere strøk. Men hver tålmodig, i starten kan det hende det bare er noen få fugler som dukker opp, før flere og flere oppdager restauranten din! Ettervert kommer også gleden over hver nye art som dukker opp, så ha alltid en fuglebok lett tilgjengelig! Et av mine store mål har vært å få gulspurven og rødstrupa til å spise av maten jeg har lagt ut. Endelig har jeg klart det. De spiser nemlig ikke fra matere, og spesielt gulspurven er glad i havre. Rødstrupa har så tynt nebb at den ikke knuser solsikkefrø, selv om det er blant disse den for det meste har gått og rotet på bakken.

Det er ofte ganske så fuglsomt utenfor her, med en stor variasjon
arter som koser seg med maten.

Jeg nevnte over det å lage egen villfuglblanding, men en kan også lage egne meiseboller! Det er faktisk ganske enkelt. Mange spør gjerne etter en spesifik oppskrift, men jeg har begynt å bruke litt forskjellig av det jeg har liggende.

Litt ingredienser man kan ha i en meisebolle.

I de siste jeg laget, hadde jeg delfiafett, noen frosne bringebær, nøtter, villfuglblanding, rosiner og havregryn. Et råd er å knuse noen ferdiglagede meiseboller, for å få med litt talg (det skal testes ved neste produksjon). Begynn med å smelte fettet og la det kjøle seg litt før du tar i resten av ingrediensene. Hvis ikke ender du opp med å frityrsteke dem. Hakk opp nøttene (alt av usaltede nøtter kan brukes). La det kjøle seg litt mer til det blir en litt mer tykk masse. Bare vær obs på at om du har i frosne bær, stivner det fort. Det lærte jeg bokstavelig talt på det harde viset! Når det er formbart, lag runde boller eller ha det i melkekartonger, plastbegre (tomme rømmebeger), eller bruk pepperkakeformer for å få artige former, og fest et tau rundt. Selv har jeg spart på kokosnøttskall jeg har kjøpt ferdigfylt tidligere. Sett det kaldt til det har stivnet helt (eller ha i frosne bær, så er det steinhardt før du nesten rekker å blunke).

For at fettet ikke skal bli for varmt, slår jeg som oftest av ovnen når det
er så lite igjen, og så lar jeg det smelte videre uten tilført varme.

Det blir ganske rosa meiseboller når man har i litt bringebær!

Et plastbeger kan lett fjernes etterpå, og fungerer fint som en form.

Da er det bare å vente på at fuglene skal oppdage delikatessen.

Foreløpig fristet nok nøttene mest...

Det er noe eget ved å se fuglene spise av maten du har laget selv. Det er helt klar mye mer populært med hjemmelagede meiseboller, enn med de man kjøper. Det er litt mer jobb, men ikke mye. Velger du derimot å kjøpe meiseboller, så gjør meg en tjeneste. Ta av plastnettene de kommer i! Fuglene kan henge fast bena i de, og de blir lett stjålet av skjære som så slipper det fra seg i naturen. Jeg finner slike nett over alt, på stranda, på jordet og i skogen. Kjøp heller en spiral de kan ligge i, så er de også sikret mot notoriske tyver.

Det er bare å få av dette nettet med en gang, og henger du den opp slik,
blir den kjapt et herremåltid for skjære som bare stikker av med den.

Det å gå til anskaffelse av en slik spiral, er en god løsning. Det er god
oppbevaring både for meiseboller og pilfinker!

Da er det bare å dra fram godstolen foran vinduet og kose seg med dine nye venner! Straks skal juleneket kjøpes inn her, det skal bli spennende å se hvem som foretrekker det.

Her om dagen kom første dompapen! Den foretrekker solsikkefrø på
bakken. Nå er det bare å vente på at hennes røde partner skal dukke opp.

Først finner man et solsikkefrø. og så tar man det opp i treet for å spise.
Løvmeisen er en riktig så artig sjarmør og følge med på.

Luke 1 - Julekalenderen

Etter en skikkelig dårlig bloggeperiode, hiver jeg meg hodestups ut i det og gjør som i fjor, lager en bloggejulekalender de neste 24 dagene. Så får vi se om jeg blir veldig lei eller får inspirasjon til videre blogging (jeg håper på det siste).

Når man skal starte opp med en julekalender, sier det seg selv at temaet i dag må være julekalenderen. Hvordan startet denne tradisjonen? Og er det på tide å ta pakkekalenderen og tilbake til et litt mer edruelig nivå?

Jeg har selv vokst opp med pakkekalender, som så mange barn med meg. Mamma lagde en som min søster og jeg hadde på deling. I pakkekalenderen var det litt godteri og litt småtteri. En tradisjon jeg har tatt med meg videre. Annenhver dag fikk vi hver vår pakke, og de siste dagene mot jul mener jeg å huske at vi fikk hver vår. Ved siden av byttet vi på å ha en sjokoladekalender eller en tingkalender. Jeg vet ikke om andre kalte den det, men en tingkalender var en kalender med en liten figur man kunne samle på. Jeg kjenner det er mange, gode barndomsminner som dukker opp når jeg tenker tilbake på desember...

Sondres kalender i år. De store pakkene er ikkeblant de dyreste for å si det slik.

Det har vært mye diskusjon i det siste rundt julekalenderen. Mange har gitt dyrere og dyrere gaver i de seneste årene, i takt med at folk har fått bedre råd. Når barna har fått forventning om 24 flotte gaver, da vil de jo ikke gå tilbake til "kjedelige" gaver og det kan kanskje være vanskelig å "nedgradere". Dette har vært et tema i samtlige medier de seneste dagene og jeg tenker at det er viktig for alle å tenke nøye etter, hvordan vil man egentlig ha det? Er det greit å stresse med dyre gaver, eller vil man ha det ganske lavmælt? Vil man ha kalender i huset hele tatt, eller ønsker man seg kalender selv om man har blitt voksen? Vil man kjøre alternativer, som rampenissen (en nisse som finner på en rampestrek hver dag), eller kansje ha en aktivitetskalender hvor man finner på en kalender hver dag.

Jeg tenker at jeg ikke vil kjøre en moralpreken. Det er mange nok der ute som roper: Bruk mindre penger, ikke skjem bort ungene osv. Men alt i alt så er man voksne folk som tar sine gode og dårlige valg. Man kan lytte til rådene og ta et valg utifra det. Men når man har fått tenkt litt, så gjør man forhåpentligvis det som er rett for seg selv og sin familie.

Innpakking, jeg synes nå det er ganske gøy jeg. Nivået på de fleste pakkene
avslører jeg såvidt på bildet...

Selv har jeg aldri hatt råd til den dyre trenden, men jeg tror jeg nok hadde fortsatt med tradisjonen fra da jeg var liten. Et år, da min datter ikke var så veldig gammel, kjøpte jeg inn et koppestell og litt lekemat i plast. Så fikk hun en og en ting hver dag. Jeg hadde en kalender med små skuffer, så da skrev jeg som oftest lapper med noen hint og så måtte hun ut og lete. Innimellom lå det en liten ting i skuffen, om den fikk plas. Et par ganger har hun bare fått en sjokoladekalender, men seriøst, er det noen som faktisk liker de sjokoladene? Et par år har det vært ferdigkalendere, enten Lego eller Schleich. Men så ender vi alltid tilbake på den hjemmelagede pakkekalenderen. Barna her er nok også såpass gamle nå, i en alder av 13 og 18 år, så en Lego-kalender blir nok hakket for barnslig.

Det er jo ganske enkelt å kjøpe en ferdig kalender til barna, selv om
jeg personlig synes det har vært litt stusselig de årene jeg ikke har kunnet
lage en kalender selv. Det er litt av sjarmen synes nå jeg.

Men hvor startet julekalenderen? Den skal ha blitt masseprodusert i Tyskland i 1908 av forleggeren Gerhard Lang. Det var en kalender med 24 luker, som skjulte 24 forskjellige vers. Dog skal rykter ha det til at det utkom en kalender i 1902, i Hamburg. Til Norge kom den ikke før etter krigen. Før dette, på 1880-tallet, het det seg at en Fru Lang fra Tyskland laget 24 små pakker til sin syke sønn, for å korte ned ventetiden fram mot julen. Etter det spredte skikken seg, til industrien fanget opp den gode ideen og begynte å produsere kalendere.

Forskjellige versjoner av kalenderen kunne være et bilde som ble avdekket, bilde for bilde. Andre kunne inneholde små figurer, som tilslutt kunne settes sammen til en julekrybbe. Etter hvert har den utviklet seg til det vi har i dag. TV kastet seg også på ideen etterhvert, og har med årene gitt oss mange gode og kjære minner. Skomaker Andersen har nok vært den som fortsatt lever sterkest i hjertene til folk.

Julekalenderen er med andre ord, ikke en spesielt gammel tradisjon. Men den har befestet seg hardt. Her i huset er gavene pakket og plassert på rommene til barna. Ingenting dyrt, for det meste godteri (større pakninger delt opp i enkeltpakker) og noen ting de trenger og som ikke egner seg som julegaver. Nå skal jeg ikke avsløre for mye her, i tilfelle noen av dem skulle finne på å lese dette. Mens jeg pakket inn gavene, hadde nyhetene, ironisk nok, et innslag om de dyre gavene folk kjøpte, og jeg følte selv at jeg har lagt meg på det nivået jeg er komfortabel med.

Julekalenderen var et tema på dagens nyheter, mens jeg pakket inn barnas
gaver, hvor ekspertene råder foreldre til å gi rimeligere og enklere pakker.

Så får vi håpe at alle barna gleder seg til i morgen og at de blir glade for det de får. Her starter vi ganske fornuftig (og jeg kan avlsøre det her, for innen ungene eventuelt leser dette så har de allerede åpnet pakkene). Tiril får en lommelykt hun kan ha på rommet sitt. Vi hadde et lengre strømbrudd i forrige uke, og da ble det veldig mørkt på rommet hennes. Sondre får en isskrape til bilen. Han er fersk sjåfør og har lånt vår isskrape. På tide han får sin egen, så jeg klarer å få skrapt frontruten på vår bil (den er så høy at jeg ikke rekker midten av frontruta med en vanlig isskrape og må ha en lengre en).

Julekalender dag 24 - God jul!

Da er dagen her! Julaften. Dagen jeg har ventet på og som jeg elsker. Julestrømpe, godteri, Tre nøtter til Askepott, Disney, lys og varme. For ikke å glemme, gaver under treet.

I hele går kveld sto alt på hodet for å komme i mål. Det er utrolig hvor mye på etterskudd jeg alltid kommer, selv om jeg tror jeg ligger godt an når lille julaften nærmer seg. Hvert år sier jeg: I år skal jeg ikke gjøre noe annet enn å kose meg på julaften. Hvert år ender jeg opp med å rydde og pynte på julaften. Men til neste år...

Kvelden før kvelden består alltid av et par viktige tradisjoner. Grevinnen og hovmesteren på TV og så må Tiril sette stjerna i toppen av treet. Da vet vi at det blir jul.

Da ønsker jeg alle mine lesere en god jul. Husk å kos dere i romjula!

Fram til 1700-tallet var det vanlig å drikke Marias skål. Da tenkte man gjennom året som har vært, og hvordan det nye året skal bli. En fin skikk synes jeg.

Julekalender dag 22 - Dagens jul

Med et par dager igjen til julaften, er det på tide å reflektere litt over hva julen betyr for folk i 2016. Da jeg var liten, var julen ubetinget en kristen høytid. Det var Jesus sin bursdag, vi sang kristne julesanger og julekrybba hadde en ubestridt plass i stua. For mange er det fortsatt slik, men i et land med færre og færre troende og nye landsmenn med andre religioner, er julefeiringen i endring. Eller kanskje ikke selve feiringen, men grunnlaget for feiringen har endret seg for mange.

Jeg er selv ikke personlig kristen, men heller nok mer mot agnostiker. For meg er julen en viktig høytid, feiring, eller hva jeg nå skal kalle den. Den er en del av min oppvekst, en del av mine tradisjoner. Men den er ikke en del av min tro. Jeg føler ikke at jeg feirer Jesus fødsel, selv om den er endel av selve julen enten man vil eller ei. Jeg har ingen aversjoner mot å synge Et barn er født i Betlehem eller Deilig er jorden, advent er en stor del av min desember og stjerna må i toppen av treet. Det er fordi det er en del av mine tradisjoner, som jeg har adoptert fra mine foreldre, som igjen har adoptert fra sine foreldre osv.

Adventstjerna er en viktig del av julefeiringen, selv om man har lagt den
religiøse delen av høytiden til sides.

Stadig ser man i nyhetene om forbud av julesanger, Lucia-feiring eller godkjennelse fra foreldre til å gå rundt juletreet. Flere av historiene er basert på feil informasjon, eller dårlige valg av overhensynsfulle mennesker. Enkelte har nå blitt så redde for religion at de prøver å fjerne det fra jula. Men personlig tenker jeg at religion er en del av jula, enten man tror på Gud eller ei. Opprinnelig var det feiring av vintersolverv. som kristendommen adopterte datoene og elementer fra, men Kristendommen har formet julen i 1000 år. Det er ikke bare å sette en pennestrek over alt det, for kikker man nærmere på all symbolikken som er endel av julen, så er det nok mer Kristendom å spore, enn hedenske religioner.

Men det fine med julen, er at man kan forme den akkurat slik man vil, og det tror jeg er viktig å reflektere over. Julen er nemlig for alle. Det er en samlende høytid, for familie, for folk, den er fylt med nestekjærlighet og samhold. Det er ingenting som sier at din jul skal bli sånn og slik. Din jul skal bli slik du vil at den skal bli. Du vil kanskje si at det er ikke alltid like lett, og der har du nok helt rett. Fattigdom og ensomhet er faktorer som kan sette kjepper i hjula til jula... Mitt råd til det, og jeg er ikke helt uten erfaring på disse områdene, er å finne en måte å gjøre julen din på. Gjør julaften til din dag. Hvordan du gjør det, er litt opp til deg. Det finnes arrangement for ensomme, eller kanskje du bare skal krype opp i sofaen og se akkurat det du vil på TV, og spise det du vil. Dårlig råd? Lag noe billig og si til deg selv at det er luksusmat. Jeg har faktisk kjøpt julegave til meg selv. Det er ikke lett, men det er bedre enn å falle ned i en mørk sinnstemning som bare forsterker det triste. Carpe diem! Fasiten er det du og ikke jeg som har.

Over alt kan man se opplyste trær og gater. Hvem kan vel mislike det
i denne mørketiden vi er inne i? Vi trenger lyset, det gjør de fleste
av oss glade og muntrere når natta senker seg svart over oss.

Fler og fler muslimer er også med på julefeiringen her til lands. Julen er en så stor del av landet vårt i desember. TV flommer over at reklame og programmer, butikkene bugner, trær er fulle av lys, skolene er fyllt av jul. Det konkluderes ofte at forslagene rundt forbud mot Lucia, julesanger o.l. er fra muslimer. Det er alltid gjort av nordmenn, av forskjellige grunner. Og forslaget om å forby marsipangris? Det er det en humorside som står bak. Sannheten er at de mange muslimer synes jula er en trivelig høytid, og som mange gladelig har integrert jula inn i deres liv på en eller annen måte. Og marsipangris? Det er helt innafor i den muslimske verden, skal man tro islam.no sitt diskusjonsforum.

Jeg håper dere alle får en riktig god jul, jòl, vintersolverv, lysfest eller hva man ønsker å tillegge julen. Slapp av og kos deg så godt du kan!

Julekalender dag 21 - Tomasmesse

21. desember er til minne om apostelen Tomas. Han var en av de 12 apostlene som fulgte Jesus. Han led martyrdøden rundt år 67. Han ble også kalt Tomas tvileren, fordi han ikke trodde på oppstandelsenhistorien til Jesus før han fikk berøre sårene hans. Etter det ble han sterkt troende,og forkynte det kristne budskapet fram til sin død. Tomas regnes som kristendommens første skeptiker, men han er også den første som anerkjente Jesus guddom.

Tomas er blant annet skyttshelgen for ølbrygging. I dag skal juleølet ferdigstilles. Juleølet startet man med den 9.desember, på Annadagen, og nå skal det være ferdig. Solen snur også i dag, og da skulle  man ikke brygge øl. Da risikerte man nemlig at ølet ble surt, eller at det ikke ville renne ut av karet. Når ølet var ferdig, gikk man på dørene til grannene for å smake. Det ble selvsagt til en skikkelig fest, og selve rusen man fikk,  fikk navnet skakubollen, en rus som ikke var til å spøke med. Dagene mellom Annadagen og Tomasmesse ble gjerne kalt "bryggjardøgra" eller "bryggjardøgri". Selve dagen blir også kalt Tomas bryggjar eller Tomas fulltønne. Som nevnt tidligere, sto det i den gamle Gulatingsloven at man fikk bøter om man ikke brygget øl til jul.

Den samme perioden kalles også kakelinna, og det er grunnen til at vi har hatt mildvær frem til i dag. Det sies også at været man fikk på Tomasmesse, var været man fikk resten av vinteren. Man skulle også stå ferdig med kakebaksten i dag, og det siste man lagde var lefser. Fra norrøn tid lyste man nå inn julefreden, og den skulle vare i 3 uker. Nå måtte alle forberedelser til jul være ferdig. I Vestfold skulle vedskjulet nå være fullt. Ingen skulle arbeide med slikt i de kommende dagene.

På primstaven finner man en tønne, et kors, en sol, en halvsol eller en hånd . Sistnevte er et symbol på den vantro Thomas. Solen og halvsolen er et symbol på at solen snur.

Som en litt artig kuriositet, fant jeg akkurat en øl med navn Tomasmesse, mens jeg jobbet med dette innlegget. Den var ikke akkurat et billig øl, men kanskje det må prøves til neste jul (sa hun som ikke drikker øl)?

Kilder:
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Tomasmesse_I
Forskning.no http://forskning.no/historie-jul/2008/02/tomas-tvileren-og-fylla-som-fikk-sitt-eget-ord
Godt i glasset http://godtiglasset.com/2012/11/02/kvadruppel-juleglede/ 
Adressa http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article10470556.ece

Julekalender dag 20 - Juletreet

"Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?"

Julekort fra 1917
Foto:Nasjonalbiblioteket

Ryktene hadde begynt å svirre, en dansk familie hadde satt opp et tre inne og pyntet det med epler, kaker og papirblomster. Dette var i 1811, tre år etter at man på Holsteinborg gods hadde satt opp det første, danske juletreet.

Selve skikken med juletre hadde startet mange år før det. I den katolske delen av Sør-Tyskland og i Sveits, var det allerede på 1500-tallet vanlig å pynte forsamlingshus med pyntede trær. Man hang frukt og kaker på det, som barna fikk høste senere. På 1800-tallet brakte tyske misjonærerer, utvandrere og forretningsfolk med seg tradisjonen ut i Europa og til Amerika.

Først i 1822 ble et tre pyntet i Christiania. I begynnelsen var det hovedsaklig storbønder, prester og fintfolk som tok til seg skikken. Ikke før tidlig 1900-tall bledet vanligere  med et juletre i stuene til den ordinære nordmann. I 1919 ble julegrana for første gang tent på Universitetsplassen.

Tradisjonen med juletre har ikke blitt godt mottat i alle kristne miljøer opp gjennom årene. Man mente at det tok oppmerksomheten vekk fra julen og det ble sett på som avgudsdyrkelse. Men treet har en ganske sterk, kristen symbolikk. Selve treet, som skal være et eviggrønt tre, er et symbol på evig liv og gjenfødelse. Stjernen i toppen er Betlehemsstjernen, lysene symboliserer Jesus som verdens lys, julelenkene viser solidaritet og samhold. Julekulene er jordkloden og viser hvor skjør den er og julekurvene er et symbol på Jesus kjærlighet til menneskene. Nå i vår tid, tenker vi nok ikke så mye over hva de forskjellige tingene vi henger på treet betyr. For mange av oss er det minner som henger på treet, det er tradisjoner og ting vi liker. Juletreet har blitt et symbol på selve julen...

6 år gamle meg, gjør nok som mange barn med meg. Dagen da det som
er under juletreet er viktigere enn selve treet...
Foto: Tone Simarud Magnussen

Gran er den mest populære tresorten vi ser i dag, og da mest edelgran siden den gjerne drysser mindre. Jeg har lest forskjellige steder at noen også bruker furu, men personlig har jeg aldri sett eller hørt om det før. Grana er mye tettere i grenene og har en penere fasong enn ei ung furu. Før i tiden var det vanlig å ta inn einer, også før tradisjonen med juletreet dukket opp. Noen tok inn løvkvister som man pyntet, enkelte nøyde seg med å pynte sopelimen.

I dag finner vi trær hos ca. 90% av norske husstander. Det har lenge vært vanlig med danske importgraner, men de senere årene har norske trær vokst stort på markedet. Nå har den ekte grana fått konkurranse, det har blitt vanligere med plasttre man bare kan ta frem fra kjellere og boder, gjerne mer eller mindre ferdig pyntet. Personlig klarer jeg ikke å skifte ut den ekte grana, med lukten og dryssingen av barnåler. Til det er jeg nok for trofast til det tradisjonelle. Ikke kan jeg hente plastjuletreet med hesten heller, så da er jo sjarmen borte bare der! Men jeg forstår godt hvorfor enkelte velger det alternativet. Man sparer penger på innkjøp i lengden og det er så mye mindre jobb med det.

Skal man unngå den verste dryssingen, så er det et par tips man bør følge:

• Frakt ikke treet hjem på taket av bilen, uten å dekke det til. Treet vil bli eksponert for sterk kulde og uttørking. Om du må ha det på taket av bilen, dekk det til med plast.
• La det aklimatiseres. La treet stå i kjelleren, i garasjen eller et sted hvor det er litt varmere, før det tas inn i stua. Er det frost ute, må det gradvis vennes til varmen.
• Sag en tynn skive (2-3 cm) av en foten på treet. Da vil det få en bedre sugeevne.
• Første gang du gir treet vann, bruker du varmt vann som ligger på rundt 60-70 grader. Det stopper tilstrømming av kvae, som skal beskytte treet etter at du skjærer over fotenden på treet. Kvaen vil blokkere treet fra å trekke til seg vann.
• La treet alltid ha friskt og kaldt vann.
• Ikke la treet stå i nærheten av varmekilder.

Kilder:
Juletre http://www.juletre.no/Historie.htm
Store norske leksikon https://snl.no/juletre
Elisabeths jul http://elisabeths-jul.no/index.php/en/juletreets-historie
NIBIO http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/julegrana_trenger_stell/newsitem

Julekalender dag 19 - Pepperkakehus

En klassiker i jula er pepperkaker, og da spesielt pepperkakehus. En av de aller beste smakene jeg vet om, er pepperkaker med melis og non-stop. Jeg eier null selvkontroll når det gjelder den kombinasjonen. Noen ville kanskje argumentert med at det samme sier jeg om sjokolade, men et pyntet pepperkakehus er hakket over...

I år har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir pepperkaker, vi får se hva det blir til de kommende dagene. Men de siste årene har jeg laget hus, og ørten pepperkaker som ingen klarer å få spist opp i løpet av jula. Det å lage pepperkaker er en veldig sosial ting å gjøre, enten med familien, på skolen eller med venner. Det er egentlig ganske kjedelig å bake de alene! Siden barna nå synes det begynner å ganske kjedelig, så må jeg ta det selv, og det er årsaken til hvorfor jeg vurderer å droppe det i år.

Jeg har forsøkt flere forskjellige oppskrifter, men jeg faller alltid tilbake til mamma sin. Den er god å jobbe med og smaker godt. Det kan ha noe med at det er slik pepperkaker smaker for meg, det er den smaken jeg har vokst opp med. For et par år siden prøvde jeg meg på en oppskrift som nok var mest tilpasset til å lage pepperkakehus. Det fungerte den veldig bra til, men den var steinhard og og smakte ikke spesielt godt.

Boken jeg har brukt som inspirasjon, er boken over. Pepperkakehus og andre julegleder av Eva Grane, Ylva Norman og Åke Gunnarson. Jeg vet ikke om den er å få ta i lenger, men det finnes mye inspirasjon å finne på nettet og jeg har sett flere gratisbrosjyrer i matbutikkene. Det var forresten fra denne boken den uspiselige oppskriften fra, så om du får tak i boken, bruk en annen oppskrift. Det den er fin til derimot, er at det er utrolig mye artig man kan lage og her får man maler som man kan kopiere og klippe ut. Endel ting er ganske avanserte, og det har jeg ikke hatt tålmodighet til å teste ut. Andre ting er endel enklere. Utfordringen er jo at deigen hever og kan endre litt form. Tips: Skjær ut delene på plata, så du slipper å flytte noe særlig på dem.

Bildene over, er fra forfjors bakesjau. Da ble det ikke et hus, men en litt stor slede i forhold til hestene, og en lavvo. Sleden kan fylles med godteri. Utfordringen var å jobbe med meiene, siden de var så tynne.

Etter å ha skrevet dette innlegget, kjente jeg at det ville blitt trist å ikke skulle lage pepperkaker i år. Men jeg tror at jeg går for en enkel løsning i husbyggingen. I fjor ble det en utegangstall, kanskje det blir noe i den banen. Min datter laget jo et sjokoladehus tidligere denne måneden, så det får bli noe som passer til det tenker jeg.

Hva er ditt mest spennende pepperkakehusprosjekt?

Julekalender dag 18 - Julebukk

 

"Og begge skulle kledd seg ut med masker, og kømmi julbokk tel et bæss­morhem "
                                                                                   Romjulsvise av Alf Prøysen

De seneste årene hører man hver oktober en masse om at barna bør gå julebukk i stedet for halloween. Færre og færre barn går nå julebukk, de kler seg ikke ut, ringer på dørene eller synger julesanger for å få litt godteri, en klementin eller kanskje en julekake. Da jeg var liten var dette mye mer vanlig. Det vil si, jeg var aldri med. Det å skulle ringe på en dør, for så å synge, var veldig skummelt syntes jeg. Selv sammen med venner. Men mange av de andre barna gjorde det.

Fra norrøn tid, var julebukk en geitebukk man slaktet til jól. Bukken slaktet man for å feire fruktbarhet og for å få et godt, kommende år, samtidig som man feiret slutten på arbeidsåret. Geitene kan relateres til Tor med hammerens to geitebukker, som han kunne spise, for så å komme til liv igjen neste dag.

Senere ble julebukken en som kledde seg i skinnfell og en geitemaske med horn. Han gikk på dørene til folk og laget masse bråk, for så å late som om han døde og våkne til liv igjen. Noen ganger hadde han også med seg en hammer. Etter som han var ute og gikk, fikk han et lite følge med seg. Disse skulle forestille åsgårdreia, et følge av døde sjeler. Julebukken kunne dukke opp plutselig og skremme barna, selv om de visste det var kjentfolk. Han spurte gjerne om barna hadde vært snille eller slemme (en liten referanse til dagens julenisse?). Det het seg at han kunne gjøre fruentimmer gravide, uten at de visste om det.  Etterhvert var det ungdom som kledde seg ut for å tigge mat og drikke, gjerne fattige gutter som dro til velstående husstander. På denne måten fikk de også sagt god jul til gårdeierene. For å få mat, danset og sang de ofte.

Man trodde lenge at julebukken var en usynlig skikkelse som sakte nærmet seg gårder rundt juletider. Han passet på at alle forberedelsene gikk som de skulle, spesielt viktig var det at alle fikk ett klesplagg til jul. På julekvelden kom julebukken inn sammen med åsgårdsreia og de dro ikke før 13. dag jul.

Etter som årene gikk, møtte folk motstand hos styremaktene. I Danmark ble geiter forbudt på 1700-tallet, og man fikk heller ikke ha julestue hvor folk kom, heller fikk man ikke gå julebukk. Det ble sett på som en hedensk skikk. Man hevdet at bukken representerte djevelen. Skikken levde fortsatt på 1800-tallet, og etterhvert hadde julebukken også med en gave til barna (flere julenissereferanser). I 1843-49 forbød politimesteren i Bergen folk å gå julebukk. For at man så skulle kunne fortsette med det, moderniserte man julebukken. Nå kunne man kle seg ut som hva man ville, og det var vanlig at man sang for å få litt kake eller frukt.

I dag har julebukken begynt å dø ut som tradisjon. Halloween appelerer nok mer til barna. Men, blant julepynten finner man alltids bukken fortsatt.

Så får jeg oppfordre barna til å gå julebukk i romjula! Jeg synes fortsatt det er skummelt, og det er nok arvingen enig i, så vi er dårlige representanter. Men om noen har lyst til å gå julebukk og bli kjørt rundt med hest og vogn, så stiller vi opp vi altså!

Kilder:

Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Julebukk

Aktiv i Oslo https://www.aktivioslo.no/guide/jul/julebukk/

Nattmannens datter https://nattmannensdatter.wordpress.com/2014/10/31/allehelgensaften-halloween-og-julebukker/ 

Telenor http://www.online.no/tips_rad/paa_nett/julebukk_med_annen_mening.jsp

Julekalender dag 17 - Snurr film!

Det er lørdag, og en uke igjen til juleaften. Det betyr at jula begynner å nærme seg med stormskritt, og mange begynnernå kanskje å stresse litt? Jeg fikk litt sjokk i går. Av en eller annen grunn hadde jeg fått for meg at julaften var neste tirsdag! Ikke helt uvanlig av meg å få for meg slike ting, men jeg kjente litt på pulsen da jeg innså at jeg plutselig hadde mistet en hel haug av dager. Ikke for det, jeg har god tid og ligger ikke spesielt etter noe skjema. Jeg skulle gjerne ha fått kjøpt litt flere julegaver før nå, men det skal gå bra. Litt pepperkaker, vaske et par vinduer til og litt generell husvask (som jeg måtte gjort om vi så hadde vært i mai), så blir det nok jul her i heimen.

Jeg har flere ganger oppfordret til å ta pauser og ikke stresse. Her har dere en koselig film som mange av dere sikkert husker fra endel år tilbake. Selv syntes jeg den var ganske skummel de første gangene jeg så den, men jeg savnet den da den sluttet å gå på TV.

Værsågod, en god gammeldags dukkefilm fra 1964, Rudolf er rød på nesen...

Julekalender dag 16 - Moderne julekveldsvise

Etter å ha skrevet så mye om jul i gamle dager, så tenker jeg at det er på tide med litt jul anno 2016. Noen som kjenner seg litt igjen? Selv vurderer jeg å gjøre meg litt upopulær og foreslå litt fri fra alt det tekniske, i allefall for en liten stund om dagen...