torsdag 29. september 2016

Merkedager: Mikkelsmesse


Erkeengelen Mikael
Foto: John - Flickr

Mikkelsmesse er en minnedag for Erkeengelen Mikael, som skal ha vist seg en gang på denne dagen. I den katolske kirke er dagen også til ære for to andre erkeengler, nemlig Gabriel og Raphael. Den anglikanske kirken feirer alle engler denne dagen, mens den ortodokse kirken feirer Mikael og alle andre engler den 8. november.

Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge under festdagsreduksjonen i 1700. I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker, og i 1999 ble Mikkelsmess gjenninnført i Den Norske kirke. Steinerskolene feirer dagen som en viktig høytid. Man feirer gjerne høstakkefest med en familiegudstjeneste, søndagen før eller etter Mikkelsmesse, hvor barna er med på å bære inn frukt, korn og andre ting inn i kirken.

Dagen er også markert som en høsttakkefest, som ble feiret med et Mikkelsgilde eller bare med en Mikjål-kake. For feiringen fortsatte selvsagt i lang tid, selv om den offisielt var avskaffet. Nå ble den derimot er markering av at avlingen og buskapen skulle være i hus, og sauen skulle være hentet ned fra fjellet. Et annet navn på dagen var derfor bufersdag. Man skulle også takke Gud for maten man fikk fra marken. I tidlig middelalder var dagen likestilt med påske, jul og midtsommer. Brygget man ikke til Mikkelsmess, risikerte man gjerne straff! Brygget, Mikjals-korn, kunne man gjerne gi til de fattige.

Selvsagt har gammel overtro blitt knyttet til dagen. I Verdal het det at om du var ute om natten på Mikkelsmess, så kunne du se alt det gale som skulle hende det kommende året. Man trodde at "urnautene" kom og tok buskapen om de gikk ute denne natta. I Roan trodde man at om det var pålandsvind denne dagen, kom havoksene i land og spiste så mye fôr at det ble fôrnød til våren. Var det derimot fralandsvind, drev oksene til havs og fôret var berget. I Bindal og Åfjord het det at havfrua kom med sine hester, om vinden sto fra nord eller nordvest.

Primstaven var i dag merket med en skålvekt, en lur eller et strålende englefjes. Vekten er et symbol på Mikael, og skulle veie sjelens gode og ondre gjerneringer her på jorden.

Dagen markerte et vendepunkt for folk. Nå pleide tjenerne å flytte for vinteren, og alt skulle være klart til at vinteren satte inn. Nå kunne snøen bare komme! Selv tenker jeg at den kan få lov til å vente litt til.

Kilder:
Adressa.no
Wikipedia
Det store norske leksikon
Aktiv i Oslo
 

tirsdag 27. september 2016

Tirsdagstema: Hastighet

Det er tirsdag og tirsdagstema. Hastighet, fart. Et tema som kan romme så meget, men som ikke alltid er like enkelt å få festet på et bilde. Et bilde er et lite øyeblikk der og da, hvor det ikke skjer noen bevegelse. Alt står stille i det lille øyeblikket, hvor noen millisekunder blir fanget.


Hastighet, fart. Den lille fiskebåten kjører ivrig ut i tåka. Blir det fisk i dag? Frihet. En båt i fart, ut på havet, gir en følelse frihet. Han kjører så fort han orker, ut på den hemmelige fiskeplassen sin, kanskje for å fange sin egen middag. Kanskje ser han sitt snitt til å få seg en pause fra den travle hverdagen, der han suser avsted.


Hastighet, fart. Spennende, skummelt, farlig. Båten trekker seg tilbake fra samfunnet, inn i tåka, inn i friheten og freden. Så fort den har forsvunnet, blir det stille for oss andre, mens kapteinen kun har lyden til båtmotoren å forholde seg til.

søndag 25. september 2016

En smakebit på søndag: Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug



I dag har jeg hatt en skikkelig latsabbdag. Planen var egentlig å lese mye, men jeg har ikke orket. Litt soving, titte på TV og bare være til stede i nuet. Etter en hektisk gårsdag, var det veldig deilig å lene seg litt tilbake.


Boken jeg leser er herlig merkelig, akkurat det jeg ønsker å lese akkurat nå. Det er første boken av Gert Nygårdshaug jeg leser. Jeg kjøpte den på et salg på Biblioteket, og den har stått i bokhyllen i flere år. Det er noe med stemningen i boken som gjør at jeg må lese litt mer hele tiden.

Kirken forsvinner over natten, og igjen er det bare et dypt hull i bakken. Melker Mussenden er en urmaker, som lever et fredelig liv sammen med sin kone, på et ikke navngitt sted, i et ikke navngitt land. Nå begynner merkelige ting å skje med tiden. Klokkene blir hele tiden usynkrone og det militæres tilstedeværelse er høyst besynderlig.

Smakebiten kommer fra side 56.

Han hadde selvfølgelig tenkt seg det, for det var også slik at da han ankom vertshuset meget punktlig etter sitt eget ur, klokken tolv, tidspunktet for lunsj, så hadde elektrikeren ventet ved stambordet over en halv time, brannsjefen et kvarter mens apotekeren og lektoren ikke var kommet, de ankom med ti minutters mellomrom rundt halv ett og da hadde elektrikeren nesten brukt opp sin tilmålte lunsjtid; de fire virket mildt oppskjørtet over Tidens plutselige og uforklarlige diskrepans, og herr Mussenden var ikke mindre urolig da det i hans yrke som urmaker lå både et imperativ og en ærbarhet i det å kunne gi Tiden et korrekt ansikt, selvfølgelig innenfor synkronitetens små, men viktige og iboende uregelmessigheter, hvilket i visse tilfeller ikke bare skyltes tannhjul, fjærer og vekters manglende justering, men derimot helt andre forhold, visste han.

For flere smakebiter, ta turen innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten.

lørdag 24. september 2016

EFIT 24. september 2016

Ett foto i timmen, og hest, hest og mer hest sto på agendaen... Dagen i dag var satt av til å arrangere skeidkonkurranse for Vestfold dølahestlag, hvor jeg også skulle dømme. Det ble litt forbredelser til det, og samt en annen oppgave jeg hadde tatt på meg...


Kl. 00.36 - De siste forberedelser til dagens konkurranse, nattarbeid må til! Kaka er ferdig, dommerskjemaer og startlister er klare.


Kl. 01.28 - Jeg hadde lovet å redigere litt musikk for noen. Jeg hadde egentlig ikke trodd jeg skulle bli ferdig og hadde gitt det opp. Men når jeg satt der og ikke fantes spesielt trøtt (takket være energidrikk jeg hadde drukket for å holde meg våken), så kunne jeg jo gjøre et forsøk. Bestillingen innebar litt Pirates of the Caribbean, og jeg gjør litt research.


Kl. 01.41 - Nattmat! Etter en time med arbeid, var jeg litt fysen noe snacks. Tacosaus, creme fraiche og nacho chips... På tide med litt søvn nå tror jeg...


Kl. 07.41 - God morgen! Jeg har allerede vært oppe litt, men jeg var for trøtt til å huske å ta bilde. En superkjapp dusj og nå er jeg klar for å dra avgårde.



Kl. 08.44 -  Straks framme på konkurranseplassen i Svarstad. Tåka lett ligger over Lågen.

Side jeg skulle dømme i konkurransen, kunne jeg ikke ta bilder hver time. Jeg tok noen bilder på premieutdelingen og snek inn et par mobilbilder underveis.


 Mona og Lukas på seiersrunden. De fikk en fin fjerdeplass. Bak ser vi Simba og Jeanette.


Mona og Frøya. De skal ri inntil pallen, gå av hesten, leie hesten en runde rundt og så gå på igjen.


Seiersrunde for tømmekjøringsklassen. 1.plass ble den 25 år gamle shetlandsponnien i  midten, Augusta av Norum. 2. plassen gikk til min søster og dølaåringshingsten Mynt, 3. plass til shettisen Molina.


Martine og Balder, i trangt rom. Her skal hesten snu rundt på 1,5 kvm, uten å tråkke på streken.


 Søte lille Augusta. Her må hesten tråkke på plater for å få poeng.


Seiersunde. Stine og nordlandshesten Jojo, bak er frieserblandingen Melody, som helt ferske tok 3. plassen.


Kl. 15.20 - På vei hjem, sliten og trøtt. Glad jeg ikke trenger å kjøre hjem selv...


Kl. 16. 25 - Endelig hjemme.


Kl. 17.27 - Venter på at hvitløksbrødene skal bli ferdig.


Kl. 18.30 - Litt sløving foran TV, sjekker mobilen og venter på at maten skal synke...


Kl. 19.25 - Inspirert av dagens skeidkonkurranse, så bestemmer jeg for å trene egent hest før mørket faller på.


Kl. 20.15 - Et veldig dårlig mobilbilde... Men samboer vil også prøve seg, og det går kjempebra. Inspirert av en av dagens momenter, dette måtte testes ut. Vannkanne, rart sier du? Det viste seg å være ganske utfordrende. Hesten må stå helt stille mens mann fyller opp kanna. Så skulle man bort og fylle opp et plastbeger. Da sølte man vann på hesten, noe den måtte takle, og man måtte ri med en tøyle. Så måtte man fylle opp begeret og hesten måtte igjen stå stille og ikke bry seg om den sildrende lyden. For enkelte var det kjempeenkelte, for enkelte var det ganske utfordrende. Saga kunne ikke brydd seg mindre...


Kl. 21.30 - Sjokoladekakerester må jo selvsagt spises opp...


Kl. 22.36 - Linnea sier god natt til dere alle sammen.

onsdag 21. september 2016

Merkedager: Mattismesse om høsten.


21. september er dagen for å minne apostelen Mattheus, som led martyrdøden i Persia. Mattheus var  den første av apostelen som skrev et evangelium. Akkurat hvordan og hva som skjedde, da han døde, vites ikke. På 700-tallet var det vanlig å feire dagen med en nattgudstjeneste og feiringen kan spores tilbake til Roma på 400-tallet.

Som så mange andre av disse dagene, så spår dagen i dag om været. Været på Mattismesse, varer i hele 4 uker fremover. Etter 21. september kunne ikke kornet modnes slik at det ble mat til folk. Bjørnen starter nå sanking av gress og mose til vinterleiet sitt, og det pleide å være fint vær på denne dagen.

Denne havren sto igjen på jordet, og den så
ærlig talt litt overmoden ut...
Symbolet på primstaven er en øks, sverd, fisk eller en bukk. Øksen var et symbol om at nå kunne løvsankingen til vinterfôr begynne. Et annet navn på dagen er Matteusmesse.

I dag er det også høstjevndøgn. Dagen er like lang som natten. Etter i dag blir det bare mørkere og mørkere for hver dag, frem til vårjevndøgn.

tirsdag 20. september 2016

Tirsdagstema: Fluffig

Dagens utfordring hos denne ukens tirsdagstema, er det svenske ordet fluffig. Jeg nevner det svenske ordet, for jeg klarer ikke å finne et godt norsk ord på akkurat det samme. Vi bruker som regel det engelske ordet fluffy. Man kan jo ikke bruke hårete, for Man kan jo være hårete og ikke fluffy. Fluffete? Nei... Bamsete? Nei...Er det et ord jeg ikke kommer på, eller har vi faktisk ikke et ekte, norsk ord som passer? Etter et søk i ordboken, så konkluderer jeg med at fluffy er ordet vi bruker på norsk og skal det forklares best mulig må det bli lett og luftig.


Dette vil jeg tro er årets siste løvetann. Det er ikke ofte det blomstrer løvetann så sent i september, men sommeren klorer seg fast og er ikke helt klar til å slippe høsten til helt ennå. Denne løvetannen gjør seg klar til å sikre neste års løvetanngenerasjon og snart vil noen få frø sveve ut i luften og finne nye steder og vokse på. En siste fluffy løvetann, før høsten griper tak i verden med sin klo, og forvandler grønne trær til fargerike  kreasjoner og fortrenger alle de vakre blomstene tilbake.

søndag 18. september 2016

Hverdagsbilder uke 37

Denne ukens bildeutfordringer fra facebookgruppen Dagens utfordring. Jeg kjenner jeg begynner å glede meg til søndag kveld, når nye utfordringer dukker opp. Planlegge nye bilder eller finne frem bilder jeg har tatt før. Det aller beste med gruppen, er at det ikke er lov å kommentere bildekvalitet eller komposisjon. Fokuset er å synes det er gøy og ta bilder og dele dem. Helt etter mitt hjerte!

Mandag: Overflod
Tirsdag: Hus
Onsdag: Stå
Torsdag: Sandwich
Fredag: Svart- og hvitstripet
Lørdag: I veska
Søndag: Begynnelse på høst

fredag 16. september 2016

De gamle husdyrrasene våre: Fjordingen

Grimset Tuna og Dalsruds Kjelline
Foto: Christine Røkaas
Spør hvilken nordman det skulle være:" Hvilken hesterase er symbol på Norge?", og en veldig stor andel ville si fjordingen. Selv jeg, dølahestelskeren, ville svart det samme. Hesten med det helt spesielle utseendet har blitt et viktig, nasjonalt symbol.

Da er det ganske trist å tenke på at fjordingen er utrydningstruet. Nasjonalsymbolet vårt står i fare, sammen med nordlandshest/lyngshest og dølahesten. Heldigvis har fjordingen to fortrinn, som de andre to rasene ikke har. For det første, så er det endel eksporterte hester til utlandet, slik at man kan hente tilbake blod som ikke har blitt påvirket av innavlen her hjemme. For det andre har man avlet frem en lettere sportstype, som gjør at flere med interesse for konkurranser har et bedre tilpasset valg. Nå vil ikke si det at jeg ønsker at dølahesten skal få en mer sportstype, men det gjør at fjordingen har bedre tilpasset seg markedet (bare man i tilegg fortsetter å bevarer arbeidshesten).

Dalargutt, 1. pr. hingst
Foto: Elisabeth Patterson Erga
Det utpregede utseendet til fjordingen, er et resultat av isolering på vestlandet, som har gjort at den har bevart sitt utseende fra de mer primitive villhestene fra flere tusen år tilbake. Man mener at rasen stammer fra de mongolske steppene. DNA viser at den (og islandshesten) er i slekt med Przewalskii-hesten, men stammer ikke direkte fra den. Etter den siste istiden kom sannsynligvis hester fra øst, vi Sverige, til Norge. Allerede i bronsealderen, ca. 1200 år f.Kr., ser vi tegn på at hesten er domestisert og brukt som husdyr.

Hesten var viktig i landbruket, til traktoren tok over etter 2. verdenskrig. Den fungerte også som skysshest fra 18-1900-tallet og var viktig i turistnæringa allerede da. Johan Lindequist, en av kreftene bak dølahesten, ønsket å forbedre fjordingen og mente at han ikke fant brukenes avlshingster. Han forsøkte derfor å krysse inn dølehester, men prosjektet ble ingen suskess og skrinlagt. I 1907 ble man enig å stoppe krysningsavlen og jakten på renrasede fjordinger startet. I 1900 startet man opp med stambokføring og den første stamboka for fjordhest ble utgitt i 1910. Norges Fjordhestlag ble stiftet i 1949. Når lastebilen kom inn i bildet, begynte avlen å rette seg mer mot landbruket og man fikk etterhvert grovere hester med kortere nakker og dårligere gangarter. Dette snudde på 70-tallet, hvor man begynte å gå mot den gamle, lettere typen igjen.

Vigdeltanja og Dalsruds Kjelline, med tydelige sebrastriper og svart
stripe gjennom mana.
Foto: Christine Røkaas
Typiske urhesttegn, som nevnt tidligere, er den mørke stripa gjennom manen, en ål langs ryggen, sebrastriper på bena, njålsmerke (mørk, brun eller svart flekk på kjeven), mørke øretupper og noen har en mørk stripe over manken. Fjordingen er kun blakk, uten tillate, hvite tegn. Fargenyansene er gul-, rød-, ulls-, grå- og brunblakk. De fleste fjordinger får klippet ståman. Før het det seg at nakken ville bli skjev, om man lot den gro, men det er bare en myte. Tradisjonen med ståman stammer nok mest sannsynlig helt fra vikingtiden og det gir jo fjordingen et helt eget preg! Normalhøyden varierer fra 135-150 cm, men kan også være litt større eller mindre.

Gråblakke fjordinger
Espen Mørch Andersen
Åmosegaard's Falcon, gulblakk, 5 år
Foto: Thor Gunnar Søvik
Fjordingen er kjent for sin stahet og sterke vilje, men mye av det er nok ufortjent. En godt trent hest, er en lydig og grei hest. For meg startet mitt første møte med fjordingen som 10-åring. Da fikk jeg ei venninne som var 1 år eldre enn meg. Hun hadde ei fjordinghoppe, Sylvia, som vi rei masse tur på. Jeg kunne knapt ri (jeg red i noen måneder som 8-åring), og vi farta rundt i skogen med den hesten. Det eneste problemet var at hun dro hodet i bakken og løp til nærmeste grasstust... Mammaen i meg i dag, hadde nok ikke turt å gjøre det samme, men det gikk jo helt fint! Etterhvert fikk Sylvia et føll også. Det er mange gode minner fra den tiden.

Dagens fjording brukes til det meste. Den har fortsatt arbeidshesten i seg, men har også blitt en flott ridehest. Den gjør det bra i dressur og er ganske så spretten av seg på sprangbanen.

Foto: Ingvild Surdal
Foto: Stine Abrahamsen Styrvold
Bjell
Foto: Karen Janett
Foto: Helle Brenders
Holtenbrage og Marianne Haltvik
Foto: Annicken Sørtømme Tannvik
Her i gården sto det mellom dølahest og fjording og den eneste grunnen til at valget falt på døl, var størrelsen, at jeg allerede var i miljøet og hadde falt pladask for den rufsete hesten. Tidligere var det fjording på gården her, og skulle vi utvidet, så er fjordingen absolutt på den lista. Jeg tenker at mange nok kunne blitt veldig lykkelig med en fjording som venn og eventuelt en konkurranseponni.

Nistugas Gaute og Marius Pettersen
Foto: Eli Anne Rusten
Foto: Ingvild Nygaard Sveen
Fjordingens "mekka" er Norsk Fjordhestsenter på Nordfjordeid. Der arrangeres blant annet den årlige hingsteutstillinen, og det er en avlsstasjon for fjording der. Ellers står Norges fjordhestlag for bevaring av rasen, og står for aktiviteter som NM Fjordhest.

Kilder:
Wikipedia
Norsk Fjordhestsenter

onsdag 14. september 2016

Merkedager: Korsmesse om høsten


14. september feires en av to korsmesser. I dag minnes man at Jesu kors ble gjenerobret fra perserne, som de hadde stjålet året før. I 629 på denne dag, gjenreiste keiser Heraklios korset på Golgata.

Alt høstarbeid bør nå være ferdig, kornet være i hus og alle grinder som ble satt opp om våren må nå tas ned. I dag er også absolutt aller siste frist til å dra hjem fra setrene. Det var vanlig å sette igjen litt mat til huldrefolket før man dro igjen, slik at de hadde mat når de overtok bygningene. Hvis man glemte det, risikerte man ulykke over buskapen når de kom tilbake. Nå begynner høsten for alvor!

Primstavmerke er som oftest et kors.

tirsdag 13. september 2016

Tirsdagstema: Pigg

Dagens tirsdagstema er pigg. Det blir ingen selfie med andre ord, for så trøtt som jeg er så er jeg fullstendig utenfor tema. Men, som forrige uke, så fant jeg inspirasjon i Linnea. De andre hestene hadde vært ute på tur, og Linnea drev med egentrening mens hun ventet.


Jeg trenger mye mer trening i å ta bilder av hest i fart, ofte så henger jeg ikke med og tar bare bilde av halve hesten. Men noen greie bilder fikk jeg da tatt tilslutt.


mandag 12. september 2016

Merkedager: Fingergullsmesse

Den 12. september er det fingergullsmesse. I middelalderen var dette en lokal fest i Nidaros. Feiringen var et minne om da en dråpe av Kristi blod kom til Kristkirken (Nidarosdomen) i 1165, sannsynligvis i en liten kapsel med formen til en fingerring (også kalt fingergull), derav navnet.


Det sies at relikviet fraktet til kirken av erkebiskop Eysteinn Erlendsson på en av hans reiser. Fingergullmesse ble den største feiringen i Nidaros, ved siden av jul og olsok, fram til reformasjonen i 1536.

I Nordland ble mange steder dagen kalt for saueklippedagen, fordi sauene skulle klippes da. Enkelte steder på Østlandet kunne man begynne å forvente nattefrost.

På primstaven kunne man finne en sol, men dette var en heller lokal feiring og man kan ikke finne den på alle primstaver.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...