Jeg ser ofte på diverse forum folk spørre om hvordan de skal kjøre inn hesten sin, eller har overhørt folk som skal kjøre inn hest og som har brukt skremmende kort og slurvete tid på å nå målet. I iveren etter å få på vognen og kunne kose seg på kjøretur med hesten, så er det mange som ikke vet at det er viktig å gjøre et grundig arbeide. En panikkslagen hest med en vogn på slep, kan for det første forvolde stor skade, men den vil mest sannsynlig aldri kunne kjøres med igjen... Hastverk kan virkelig være lastverk når det gjelder innkjøring og det bør ikke være et mål å kunne skryte av hvor fort det gikk å bli ferdig med innkjøring. Et godt og solid grunnlag, gir en god og solid kjørehest.
Jeg er ingen ekspert på innkjøring og har selv kun kjørt inn 1 1/2 hest (siste hesten er ikke i mål helt ennå). Men, jeg har plukket opp en god del fra dyktige kjørefolk gjennom diverse kurs og samtaler, samt gjort meg noen erfaringer med egne hester som ikke helt har villet følge den raske veien mot målet. Her har jeg samlet sammen en kjapp innføring i stegene du bør være igjennom før du kjører avsted med egen hest. Det vil alltid være individuelt fra hest til hest og det er veldig viktig at du har hjelp og at du har erfarne folk og konferere med, gjerne gjennom kurs.
Jeg har hovedsaklig vært rytter i alle år, og har nå begynt med kjøring. Min erfaring er at du har mye større rom for feiling og tabber innen ridning. Går det galt når du rir, er det som regel du som havner i bakken og får vondt (innimellom kan det selvsagt gå verre med deg, men la oss ikke gå så nøye inn på det). Tabber du deg ut innen kjøring, kan fort mye gå galt. Kunnskap er makt! Innen travsporten, går man gjerne ganske raskt fram, og det går som oftest greit med disse hestene hvor hovedmålet er å løpe raskest mulig på travbanen. Andre kjørehester skal gjerne mer ut i verden enn den jevne traver vil bli nødt til (her er det selvsagt store forskjeller) og skal mange ganger trekke tyngre og mer bråkete vogner. Endel hester skal kanskje også brukes i oppdrag, og da er det viktig å ha en stødig hest som kan jobben sin og som ikke lar seg vippe lett av pinnen.
Når du skal begynne å tømmekjøre en helt fersk hest, som kanskje aldri har blitt styrt før, bruk en leier til den forstår signalene dine. Det er lurt å lære den kommandoer før du starter, da vet den hva smatting betyr, og hva stopp betyr.
Så er det viktig å tenke sikkerhet. Jeg er selv altfor sløv når det gjelder å bruke hjelm, spesielt når jeg holder på med unghest. På dette punktet burde jeg skjerpe meg på, og det tror jeg nok mange flere synder med... Ellers, hold god avstand til bakparten og bruk derfor ekstra lange tømmer enn vanlige kjøretømmer. Et spark kan få god kraft om man går for nær. Pass også på at du aldri har for lange løkker på tømmene, så du tråkker over dem. Løper hesten til da, er det veldig kjedelig å ha tømmene rundt bena... Sist, men ikke minst, pass på at du ikke ender opp med en løkke rundt hendene dine. Man justerer gjerne løkker, slipper ut og tar inn på tømmer. Da er det fort gjort å plutselig ha en løkke som vil stramme seg rundt hånden din om hesten løper til. Det å ikke kunne frigjøre seg fra mange hundre kilo hestsom løper avsted, er en smertefull og farlig situasjon.
Bruk en gjord hvor du kan feste tømmene langt ned på siden. Jeg vet at det er litt uenighet rundt dette, men det gir en mye sterkere støtte rundt hele hesten og du har strengt tatt bedre kontroll. Hester som vår Saga for eksempel, har vært en utfordring der. Hun har vært god på å snu seg rundt om hun ikke vil mer, og da har hun fått tømmene i brystkassa og reist avgårde. Jeg kan garantere deg, da har du
null kontroll... Når hun har tømmene godt ned på siden, skjer ikke dette. Selen på bildet under, la tømmene for høyt opp for oss, i begynnelsen.
Et alternativ er å bruke gjorden til en travsele. Stabiliser løkkene på siden med strips el.l. Pass på når du kjøper en tømmekjøringsgjord, at det er det du kjøper og ikke en longeringsgjord. Sjansene er nemlig store for at ringene på siden av gjorden er for små til å få tømmene gjennom dem. Når man er inne på utstyr, har jeg nevnt lengden på tømmene tidligere. Men jeg vil også anbefale lærtømmer. Webtøyler blir ofte skrekkelig stive og ubehagelige etterhvert. Stofftømmene man kan kjøpe, er ikke veldig behagelig å holde i og det er ganske dumt om hesten drar til og du har glemt hansker. Vi snakker smertefull brannsår...
Når hesten er klar for å gå alene, er det på tide med mengdetrening. Et par økter med tømmekjøring på en bane, for så å begynne med drag, synes jeg er for tidlig. Ut i terrenget, ut på tur, test ut forskjellige underlag, få mengdetrening.
Presenning er bra å jobbe med, når det gjelder miljøtrening, og miljøtrening kan ikke fremsnakkes nok. Ta deg tid og vent på at hesten er klar for å tråkke på den. La den snuse og undersøke.
Tilslutt vil ikke hesten bry seg, det er som et hvilket som helst underlag.
Etterhvert vil du kunne gjøre dette. Vi har jobbet mye med blafrende presenninger, og da vi kjørte forbi et bygg hvor de la tak, vinden blåste og presenningen hadde løsnet, så brydde ikke hesten seg i det hele tatt (det knall røde fuglebrettet i hagen ved siden derimot, der bodde det tydeligvis en liten hestespisende monsterfugl).
Plastkanner og annet skrammel er også supert. Linnea er litt skeptisk til dem, så med henne har det fungert å sparke dem foran henne. Da har hun blitt modigere, fordi det har gitt henne en følese av å jage dem avsted.
Etterhvert kan du feste en tråd i dem og dra dem ved siden av hesten, bak, nærme osv.
Bruk annet skrammel og andre ting hesten kan reagere på. Hvorfor? Fordi etterhvert skal hesten ha en vogn som bråker bak seg. Kanskje skal den dra redskap, slede med stålmeier på grus/asfalt, vogn med jernhjul. Da er det gull verdt å kunne spenne for hesten og den bare tar øret bakover når den hører den nye lyden. Det er veldig kjedelig med innkjørt hest som plutselig reagerer på en ny vogn, fordi den lager annen lyd.
Etterhvert, når du har fått på drag, kan du feste skrammelet i selve draget. Dermed simulerer du det jeg nevnte over, nemlig bråkete vogn.
Paraplyer er skummelt for mange hester, og det er en innretning man risikerer å treffe på, på en regnværsdag. Tren på å passere, snuse på, at den slås opp osv. Ta gjerne frem en skikkelig fargerik paraply også.
Ofte hører jeg folk fortelle om sine skvetne hester, og alt de unngår for å unngå slike situasjoner. Det er faktisk ryttere der ute som unngår å ri på tur! For meg er det ganske skremmende. For det første så er det viktig for hestens helse å kunne bevege seg utenfor en ridebane. For det andre er det noe man kan gjøre noe med! Her i gården unngås ingenting. Er hesten redd, oppsøk det, tren på det. Jeg har hester som nå går og undersøker alt som er skummelt. De har lært seg å håndtere det sammen med oss, og derfor blir det bare stødigere og tryggere hester å ha med å gjøre. Saga var veldig skvetten for alt da hun kom hit. Hun hadde ikke vokst opp i utkanten av en by, og fikk litt kulutrsjokk da hun kom hit, med søppel i skogen og mange forskjellige kjøretøy. Hun kan fortsatt skvette av ting, men det er ikke et stort problem lenger.
For oss som skal bruke hestene til å trekke tømmer, er motorsagen en viktig ting å jobbe med. Ta av sverdet, så kan du ganske tett opp til hesten, med motoren i gang. Men du risikerer å møte en tømmerhugger i skogen, så er det noe du har mulighet til å trene på, så gjør det.
Ta i bruk ALT du møter, kan møte og alle tenkelige og utenkelig du finner på din vei. Vi har jobbet med mye, men lista er fortsatt lang.
Vår største utfordring, er de uforutsigbare tingene man ikke bare kan
traske bort til. Eksempler på det, er spredere på jordet og selvgående
gressklippere. Jorder og hager er ikke steder man vil ta med seg hesten. Saga spesielt er livredd for disse tingene og det har vært vanskelig å jobbe med.
Men det vi har gjort mye, er å bare stå og se på... En gang var vi så uheldige å møte robotklipper på den ene siden av veien, og spreder på den andre siden. Å kjøre Saga i den situasjonen gikk greit nok. Få henne frem og holde igjen. Men, den dag i dag, assosierer hun stedet med hendelsen og er rett og slett redd for å gå forbi der, et halvt år etterpå. Men, vi fortsetter og jobbe. Naboens robotklipper er nå den minst skumle, fordi vi har stått og sett på den ganske ofte. Den på bildet er visst mer snikete av seg...
Målet vi jobber med skal alltid være å få en trygg og rolig hest som takler de fleste situasjoner. Saga har vært livredd for store kjøretøy, og hun har tidligere kastet seg ut foran en lastebil, i galopp, med meg på... Se hvor vi er nå! Det går an å få det til, bare vær tålmodig, ta små steg og vær rolig. Kjeft ikke på en redd hest, vær der for den og hvis den vei.
Miljøtrening kan man jobbe med underveis i innkjøringen, men ikke glem å jobbe videre med den voksne kjørehesten. Men nå skal jeg ta for meg mer av selve innkjøringen (som miljøtrening det også). Når hesten er stødig på tømmekjøring, er på tide å introdusere drag. Start med ett og introduser det for hesten. Hesten må bli komfortabel med å kjenne det inntil kroppen. Enkelte hester bryr seg ikke, andre er ukomfortable med det. Gi hesten den tiden den trenger.
Når draget er greit, er det på tide å feste det. Her er det brukt et PVC-rør. Man kan bruke stokker og staur også.
Fest ikke draga! Knyt et tau i det (høytråd er glatt, tynt og fint å bruke), og la tauet gå gjennom festet på gjorden/selen mens en hjelper holder i det. Grunnen til det, er at om hesten blir redd, kan man bare slippe det ned. Benytt gjerne en leier helt i begynnelsen, slik at om hesten er usikker med en gang, så er det en ekstra som holder den og ikke bare du som henger etter i tømmene.
Etterhvert som hesten blir tryggere, kan den som holder dragene gradvis gå lenger bak hesten. Dette for å oppfordre til mer selvstendighet hos hesten. Den skal jo gå helt alene som innkjørt hest, og bør ikke venne seg til for mye støtte ved siden av seg (men la den få den støtten den trenger, når den trenger det).
Husk på å bytt side på draget, slik at den blir vant til å ha de på begge sider. Da kan man sette på et til. Legg merke til at foreløpig er de løse. Sving slik at dragene kommer bort i bena og skyv det gjerne litt inn i bakebena. Slik blir hesten vant til å få det bort i seg uten at det byr på ubehag.
Når hesten takler to fint, kan man sette dragene sammen. Nå vil hesten kjenne på at den blir rammet inn. Jobb med dette en stund, til hesten er helt rolig. Fortsett så litt til. Mengdetrening er viktig for hesten, og gjør at den blir trygg i mange forsjkellige situasjoner.
Etterhvert kan man prøve seg på stivere drag. Ikke vær redd for å få noen til å gå i hodet på hesten med i starten. Vi sikrer gjerne Saga på denne måten, når vi spenner for noe nytt. Hun er ikke en kjemperutinert hest foreløpig, så det er greit å gi henne de få meterne med støtte, i tilfelle noe skulle skje. Vi har egentlig ikke trengt det, for hun har ikke reagert, men å tenke sikkerhet er allikvel viktig.
Så begynner man å nærme seg forspenning. Man kan kjøre travervarianten, hvor man trer vogna ned over ryggen på hesten. Men skal man i konkurranse eller må ta kjøreprøve på utstilling, så må hesten kunne gå i dragene selv. Det betyr at den må lære seg å flytte benene riktig, løfte dem høyt nok (ved høye drag) og kjenne på følelsen av metall som treffer høvene.
Med Linnea, har vi hatt utfordringen med at hun har vært vár for høvene sine og løpt unna. Derfor har vi brukt tid til å la henne bli vant til den følelsen. Her har vi bare tømmekjørt over myke rør. Vi har også gjort det samme med bommer og kavalettier.
I begynnelsen begynte Ole Jan og legge drag på stallgangen og la henne stå i de hver morgen. Etterhvert ble de bygget opp, gradvis, bak.
Ute lot vi henne gå i dragene når hun skulle ut om morgenen.
Helt til hun kunne bli stående i forholdsvis smale drag, uten problemer. For tiden holder vi på med dragene på vognen vi skal kjøre henne inn med. De er ganske høye, så her trenger hun litt tid på å finne ut av hvordan hun skal løfte ben og stoppe opp.
Som en litt artig kuriositet, så viste det seg at hun kunne ikke gå i dragene om ettermiddagen! Det var endel av morgenrutinen og ble helt feil om hun ble hentet fra beitet og måtte det gjøre det samme. Plutselig var vi flere steg tilbake i treningen.
Det kan også være lurt til å leie hesten over dragene. Stopp med frambena inn i dragene, så det samme med bakbena. Dette for å få kontroll på hesten. Den skal ikke bare reise avsted, men lytte til alle vink fra deg. Dermed kan du lett gjøre småjusteringer senere, når den skal stille seg korrekt i dragene.
Etterhvert skal den snu bakparten inn og få bakena over. Her trengs det gjerne litt tankevirksomhet for hestens sin del. For hva om det første benet kommer for nær draget, slik at det blir vanskelig å få plass til det neste? Du kan noen ganger se de små grå svirre som gale i topplokket deres. Etterhvert får de taket på det og det blir ren rutine.
Jeg har funnet ut at jeg begynner med hesten fra bakken og lærer den å flytte bakparten for pisken. Dermed har jeg mer kontroll og hesten vet hva den skal gjøre før den går i dragene. Hestene har en tendens til å løpe fortere ut av dragene enn den gikk inn. Med pisken kan jeg stoppe hesten og få den inn igjen. Ikke slå, bare legg den mot barkparten. Når hesten vet hva det betyr, blir det en god hjelp når armene er for korte. Hvis hesten fortsetter å skvette ut av dragene, ha med en person til å stoppe den. Det kan fort etablere et mønster som det kan ta litt tid å bli kvitt. Derfor, gjør hesten noe du ikke ønsker, unngå å sette den i situasjoner hvor den vil mislykkes. Så om den smetter ut, få stoppet det med en gang, før hesten tror det er det den skal gjøre. Ikke bli sint, bare stopp den.
Nå er dragene på plass. Men det viktigste mangler (kan selvsagt gjøres parallelt med alt annet). Lær hesten at det er greit å huke fast bena og bare vente. Plutselig kan den tråkke over draget, og her er det flere kjørehester som har blitt ødelagt fordi den har blitt skremt. Gå også med tau og kjetting mellom bena på hesten mens du tømmekjører. Stram det mot det ene beinet og utfordre hesten litt. Som du ser på Gulla over, så er det helt greit at beinet blir dratt i med et tau. Dette bør du etterstrebe også, med din hest. Så når den huker beinet over draget eller havner i en ulykke, så stopper den og venter på at du kan hjelpe.
Da er det klart for vogna! Den spenner vi heller ikke fast i begynnelsen. Fest tau i dragene og ha med hjelpere. Blir hesten bakredd, kan man slippe vogna. Prøver hesten å løpe unna det som triller bak, vil jo bare vogna følge etter og fortsette og jage en hest som forsøker å flykte. Det er som å be om katastrofe. Jeg fikk høre om ei som hadde fått tips om å spenne for en bakredd, nyinnkjørt hest, i et ridehus og bare la den løpe til hesten ga seg. Tipset hadde kommet fra en som drev med innkjøring, og er så skremmende feil som det kan få blitt. Mest sannsynlig ville den hesten aldri kunne spennes for igjen.
Ha gjerne en leier i begynnelsen, som en ekstra sikring, når du endelig har spent fast vogna.
Når du har gjort en god jobb, så kjører man plutselig hesten sin alene, noe som er en fantastisk følelse!
Ha gjerne med en medhjelper i begynnelsen. Her hos oss, har vi måttet ut i trafikken for å komme oss ut på skogsstier. Da har det vært greit å ha en ved siden av, som har hatt et langt tau (longetau). Hvis hesten blir redd, kan denne hoppe ut av vogna og holde igjen hesten. På bildet over har ekvipasjen den ferske hesten på leietom, som en liten sikring. Dette var vår første kjøretur ute i skogen.
Jeg håper jeg har kommet med endel tips. Husk også at hester er forskjellige. For oss, så har vi brukt lang tid på å få Linnea komfortabel på å gå inn i dragene, mens andre hester vil ta det med en gang. Noen hester kan være bakredde, andre er stødige som et fjell. Bruk tid, vær tålmodig. Selv den totalt uredde hesten som tar alt på strak hov, trenger tid. La også den få en grundig utdannelse, selv om den ikke bryr seg. Det er veldig kjedelig å oppdage hullet i utdannelsen når uhellet er ute.
Et siste tips: Kjøper du deg en innkjørt hest, test den på en god del av punktene her allikevel. Hester er solgt som innkjørt, når de knapt er spent for. Hester som er kjørt endel, kan fortsatt ha mangler i utdannelsen. Finn ut av det før du står der med skjegget i postkassa. Er den trygg når den får dragene i bena, kan den gå ordentlig inn i dragene, trenger den mer miljøtrening? Vær på den sikre siden, og "kjør den inn" på nytt. Jeg vet at mange kjøreinstruktører ikke spenner for hester på kurs, før de selv har fått sjekket hva den kan. Gjør det du også.
Kjøring er gøy, men vær trygg og tenk sikkerhet. Da får man mest ut av denne hobbyen. Lykke til!
