Viser innlegg med etiketten mat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mat. Vis alle innlegg

lørdag 25. mars 2017

Den internasjonale vaffeldagen



Vaffel er godt, og vi nordmenn lar oss ikke be to ganger når det kommer til denne herligheten. Så når 25. mars er en internasjonal vaffeldag, så er det bare en ting å gjøre, legge seg på sofaen og sove... Neida, det tror jeg kanskje hadde vært upopulært, for jeg var ikke den eneste som hadde funnet ut hvilken dag det var i dag. Så da det ble erklært at det faktisk var en vaffeldag i dag, så var det bare å betryggende bekrefte at det var allerede planlagt.

Jeg elsker vafler. Jeg kunne spist vafler til jeg ble kvalm. Men jeg synes de er så utrolig kjedelig å steke! Det er ikke bare noe man kjapt kan vispe sammen og hive i ovnen. Her skal det stekes møysommelig, vaffel etter vaffel. Passe på at de ikke blir svidd må jeg jo også, så jeg kan ikke gjøre en hel masse innimellom heller (nå skal det faktisk sies at jeg skriver dette innlegget mens jeg steker vaflene, så vi får se hvordan det går)!

Jeg har prøvd flere oppskrifter gjennom årene, men den jeg synes fungerer best er den som fulgte med huset når jeg flyttet inn. Den gir ca. 10 plater, akkurat passe stor for en familie på 4 stykker.

4 egg
4 1/2 ts sukker
1/2 ts kardemomme
5 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
5 dl melk
100 g smeltet smør

Bland inn egg og sukker, ha så i alt untatt smøret. Rør sammen og ha så i det smeltede smøret. La det stå og svelle i ca. 20-30 minutter før du steker de.



Så kommer neste oppgave, som faktisk er kjedeligere enn å steke vaffelen. Det er når man skal rengjøre jernet. De fleste har skjønt at å dyppe det i såpevann er en dårlig idé. Det mest effektive har jeg konkludert er å lage en vaskevaffel. Rør sammen 1/2 dl vann, 1 dl hvetemel og 2 ss salt og ha den i jernet. Stek den og kast den (jeg ville ikke prøvd meg å smake). Vips er jernet rent, men ofte når jeg har stekt vaflene ferdig, så er jeg lei og vil spise dem i stedet.

Da var vaflene ferdig stekt og vi kan alle kose oss. Kun to fikk litt ekstra brun toning, ellers gikk det ganske bra. Så håper jeg du også får kost deg med vafler i dag og har en skikkelig fortreffelig vaffeldag!

søndag 19. mars 2017

Hverdagsbilder uke 11

Denne ukens bilder fra dagens utfordring på Facebook, gikk hovedsaklig i den spiselige varianten. Det er jo ganske artig, men jeg innså at jeg strengt tatt ikke fotograferer mye julemat og mars ikke er en fristende måned for slike delikatesser. Men heldigvis var det endel pepperkakebaking som hadde blitt foreviget...


Mandag: Turmat. Litt usikker på hvordan jeg skulle tolke at min søster tok mine nystekte fastelavensboller på bålet...


Tirsdag: Festmat. Det blir alltid fest med cupcakes, spesielt i munnen...


Onsdag: Sommermat. Jeg eksperimenterte tidligere litt med frukten, for at min datter skulle synes frukt var mer gøy å spise...


Torsdag: Julemat. Når en pepperkakebaker....


Fredag: Søt mat. Min datter og jeg hadde det litt gøy med å lage kjøtthuer til middag...


Lørdag: Frokost. Dette var dagens frokost for yngstemann!


Søndag: Lunsj. Club sandwich i Bergen fra sommerens ferie.

mandag 19. desember 2016

Julekalender dag 19 - Pepperkakehus


En klassiker i jula er pepperkaker, og da spesielt pepperkakehus. En av de aller beste smakene jeg vet om, er pepperkaker med melis og non-stop. Jeg eier null selvkontroll når det gjelder den kombinasjonen. Noen ville kanskje argumentert med at det samme sier jeg om sjokolade, men et pyntet pepperkakehus er hakket over...


I år har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir pepperkaker, vi får se hva det blir til de kommende dagene. Men de siste årene har jeg laget hus, og ørten pepperkaker som ingen klarer å få spist opp i løpet av jula. Det å lage pepperkaker er en veldig sosial ting å gjøre, enten med familien, på skolen eller med venner. Det er egentlig ganske kjedelig å bake de alene! Siden barna nå synes det begynner å ganske kjedelig, så må jeg ta det selv, og det er årsaken til hvorfor jeg vurderer å droppe det i år.

Jeg har forsøkt flere forskjellige oppskrifter, men jeg faller alltid tilbake til mamma sin. Den er god å jobbe med og smaker godt. Det kan ha noe med at det er slik pepperkaker smaker for meg, det er den smaken jeg har vokst opp med. For et par år siden prøvde jeg meg på en oppskrift som nok var mest tilpasset til å lage pepperkakehus. Det fungerte den veldig bra til, men den var steinhard og og smakte ikke spesielt godt.


Boken jeg har brukt som inspirasjon, er boken over. Pepperkakehus og andre julegleder av Eva Grane, Ylva Norman og Åke Gunnarson. Jeg vet ikke om den er å få ta i lenger, men det finnes mye inspirasjon å finne på nettet og jeg har sett flere gratisbrosjyrer i matbutikkene. Det var forresten fra denne boken den uspiselige oppskriften fra, så om du får tak i boken, bruk en annen oppskrift. Det den er fin til derimot, er at det er utrolig mye artig man kan lage og her får man maler som man kan kopiere og klippe ut. Endel ting er ganske avanserte, og det har jeg ikke hatt tålmodighet til å teste ut. Andre ting er endel enklere. Utfordringen er jo at deigen hever og kan endre litt form. Tips: Skjær ut delene på plata, så du slipper å flytte noe særlig på dem.





Bildene over, er fra forfjors bakesjau. Da ble det ikke et hus, men en litt stor slede i forhold til hestene, og en lavvo. Sleden kan fylles med godteri. Utfordringen var å jobbe med meiene, siden de var så tynne.


Etter å ha skrevet dette innlegget, kjente jeg at det ville blitt trist å ikke skulle lage pepperkaker i år. Men jeg tror at jeg går for en enkel løsning i husbyggingen. I fjor ble det en utegangstall, kanskje det blir noe i den banen. Min datter laget jo et sjokoladehus tidligere denne måneden, så det får bli noe som passer til det tenker jeg.

Hva er ditt mest spennende pepperkakehusprosjekt?

torsdag 15. desember 2016

Julekalender dag 15 - Julemat i gamle dager.


I dag mesker vi oss med ribbe, pinnekjøtt, fisk og andre delikatesser på juleaften, med mye godt tilbehør og en stor dessert til slutt. Men slik har det ikke alltid vært. Den rikdommen vi har i dag, var kun vært reservert for få og man var veldig glad om man fikk en kjøttbit på tallerkenen. Men, julematen har alltid skulle være overdådig og fet, så selv i fattige tider forsøkte man å gjøre litt ekstra ut av maten. Det skulle være et skille mellom hverdag og festdagene rundt jul. I riktig gamle dager, mente man at bordet måtte bugne, hvis ikke kunne uhyggelige ting skje.

Vi har feiret jul i over 1000 år, før kristendommen kom til landet. Vikingene feiret at solen snudde og holdt en tre dagers fruktbarhetsfest, et midtvintersblot, også kalt jol. Her var det vanlig å spise blant annet sylte, helstekt gris med eple i munnen medisterpølse og ribbe. Tradisjonen medribbe kommer fra gudene i Valhalla som spiste ribbe fra grisen Særimne før de skulle i kamp. Nå i de senere årene har dette blitt en populær julemiddag for veldig mange.

Juleøl har vært en viktig tradisjon i alle år. Det het seg at vikingene drakk jol. Når kristendommen inntok landet, ble det lovpålagt at alle gårder skulle brygge øl. Ølet måtte være sterkt, hvis ikke kunne man bli straffet. Det var en skam å servere dårlig øl. I tillegg til å være sterkt, måtte det også være mørkt. For at det skulle bli godt, måtte man ikke brygge det når nordavinden sto om husveggen, eller når månen var avtagende.

Ølet ble brygget på havre eller brygg. Man mente at bygg ga det beste ølet. For å få en fin farge, brygget man på einer. For å få det sterkt, brukte man enten sukker eller sirup. I litt senere tider ble det også populært med likør. Tiden fra innhøstingen til jul, var akkurat passe for å få en god likør.


Hva man spiste har variert litt opp gjennom tiden. På 1700-tallet var mange veldig fattige. Da var det vanlig å lage spa, en stuing/suppe kokt på kjøtt, grønnsaker, erter og byggryn. For oss høres det kanskje stusselig ut, men den gangen var dette en god variasjon fra den daglige grøten. På midten av 1800-tallet ble det vanlig å spise mye smør til maten. Mot slutten av 1800-tallet kom risengrynsgrøten inn som mat til morgenmat eller formiddagsmat. Tidligere hadde det vært vanlig med rømmegrøt og byggrynsgrøt.



På 1800-tallet begynte man å importere ris fra europeiske kolonier. Eller, man hadde importert ris siden 1300-tallet, men dette var svært kostbart og kun forbeholdt de aller rikeste. Når man kunne importere større mengder, ble plutselig risen tilgjengelig for alle. Tradisjonen med mandelen i grøten kan stamme fra den nordvesteuropeiske leken kong bønne, fra 1500-tallet. Leken gikk ut på at man gjemte en bønne i puddingen og finneren ble utnevnt til Kong Bønne. Vinneren fikk også dikte opp navn til de andre rundt bordet. En annen kilde plasserer skikken med mandelen som en barnslig tradisjon på nyttårsaften, hvor man plasserte den i grøten. Den ble også brukt som en spådom, den som fant mandelen ble gift det kommende året.

Mot slutten av 1800-tallet, begynte man å holde teselskap på ettermiddagen. Man koste seg med litt kaker og leste juleevangeliet høyt. Nå hadde også juletreet kommet i hus, og det begynte å ligne mer på en jul som vi kjenner i dag. Julekakene fikk inntog etterhvert nå. Dette er ikke en spesielt gammel tradisjon. Tidligere bakte man lefser, brød og flatbrød og unte seg å bruke litt ekstra fint mel til jul. Utover 1800-tallet dukket nå syv slag opp.

På gårdene sparte man en sau og en gris etter slaktetiden, fetet den opp og slaktet nærmere jul. Det var viktig å slakte på siste voksende måne før jul, da ble kjøttet bedre og drøyere. Man tilberedte så pinnekjøtt og ribbe, og lagde rull, sylte og leverpostei. Pølse og spekemat laget man om høsten.

Langs kysten var det oftest fisk som sto på menyen, enten som selve julemiddagen eller som middag i løpet av jula. Fersk torsk og kveite var vanligst. Lutefisken var en populær julemiddag.  Tørrfisken ble forberedt i god tid og bløtelagt i uker før selve lutingen. Det het seg at kona i huset måtte være sint for at luten skulle bli sterk. Derfor var det vanlig erte henne eller slå henne med kjepper. På Indre Østland var det heller vanlig med rakfisk, på Sørlandet spiste man kokt torsk. Sild, og da i forskjellige versoner av sursild, har lenge vært et populært tilbehør på julebordet.

Apropos julebordet. Før i tiden skulle det være dekket til 13. dag jul. Da var julen endelig over. Duken ble brukt som en serviett, og man la det over maten når man var ferdig med å spise.

Det vil alltid ha vært lokale varianter av julematen og dette er kun et kjapt resume av 1000 år. Det viktigste er nok det at i jula så spiste man litt ekstra, så langt det lot seg gjøre. 




Kilder:
Aktivioslo https://www.aktivioslo.no/artikkel/julaften-i-gamle-dager/
Matoppskrift http://www.matoppskrift.no/artikkel/Jul-i-huset-i-gamle-dager
NRK https://www.nrk.no/ostfold/gamle-juletradisjoner-1.12097662
Yes I AM yesiam79.blogspot.no/2012/11/juleforberedelser-i-riktig-gamle-dager.html
Nidag http://www.nidar.no/Om-Nidar/Nyheter-og-presse/Nyheter/Mandelen-og-Marsipangrisen

tirsdag 13. desember 2016

Julekalender dag 13 - Svart senker natten seg



Lucia er vel en av de merkedagene som er mest kjent her i landet og som de aller flerste har et forhold til. Selve historien bak luciatog og lussekatter er derimot de fleste ikke så bevisste på.

Vår luciafeiring stammer fra den katolske kirke. Den hellige Lucia av Siracusa ble født på Sicilia på 280-tallet. Rundt år 300 led hun martyrdøden. Hva som skjedde, er det flere forskjellige versjoner av. En versjon er at hun skal ha bedt til Gud om at hennes dødssyke mor skulle bli frisk. Da bønnene ble hørt, brukte hun medgiften hun hadde fått av moren til å gi gaver til byens fattige. Stattholderen var sterk motstander av kristendommen og likte dårlig at Lucia fortalte historier om hvordan  moren hadde frisknet til. Han beordret henne død, men det måtte flere forsøk til før de klarte det. Hun ble blant annet forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke. Etter sin død ble hun utpekt som helgen, og fikk navnet Sankta Lucia. Hun ble blant annet skytshelgen over Sicilia og for blinde, siden hun fikk stukket ut øynene. 13. desember ble markert som hennes dødsdag av den katolske kirke.

Enkelte teorier mener at Lucia ble blandet med Lucifer i Norden, når kristendommen kom hit, og at det utviklet seg til Lussi langnatt. Andre teorier sier at Lucia og Lussi ikke har noe med hverander å gjøre. Det man kan konkludere med at etter den lengste natta ender opp med lys. Navnet Lucia stammer fra latin og kommer av lux som betyr lys.

I Vest-Sverige var det vanlig å feire luciamorgen ved at kvinner kledde på seg hvite drakter og lyskranser i håret, og med mat å drikke. Tradisjonen er mest sannsynlig fra Tyskland, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med lyse klær og lys i håret, for å forestille Kristusbarnet. I 1893 begynte Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken ved samme navn i Stockhom, å feire Lucia basert på gamle tradisjoner. I 1927 startet det første luciatoget arrangert av avisa Stockholms Dagblad. Takket være lokalpressen, spredte lusicafeiringen seg over hele Sverige. I dag har feiringen blitt stor i Sverige, hvor det er store opptog, konsert og et eget luciatog arrangert av nobelprisvinnerne, som får prisen sin utdelt tre dager før.

Feiringen har etterhvert spredt seg til Norge, Finland, Danmark og Island, men i mye mindre skala. Her hjemme feires det hovedsaklig i barnehager og skoler, i motsetning til Sverige, hvor det arrangeres mer for voksne og i private hjem. Det er vanlig at ei jente er Lucia, med lyskrans på hodet, leder luciatoget og følges av lysgutter og lysjenter. Selv hadde vi feiring hjemme hos oss. Det startet med at mamma hadde en litem, privat barnehage, men feiringen fortsatte for min søster og våre to søskenbarn i noen år etter det.

Var vi ikke søte? Jeg er eldst...

Lucia-sangen har vel de fleste barn måttet lære seg. Her kan du friske opp teksten, om den har gått i glemmeboka.
Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vingene bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

 
Foto: Jonas Bergsten
En kake som alle forbinder med Lucia, er lussekatten. Navnet er stjålet fra Sverige, hvor man også finner navnet döfvelskatt og dyvelskatt eller liknende, og som betyr djevelkatt. Tradisjonen skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i katteform, ga slemme barn juling. En kristusskikkelse derimot, delte ut boller til de snille barna. For å holde den lyssky djevelen unna, bakte man inn gul safran i bollene, for å gjøre dem lysende.



Oppskrift lussekatter
Ca 45. stykker

50 g. smør
5dl melk
1 ts salt
2 ts sukker
ca 1 kg (1,7 l) hvetemel

1-2 pk (à 1/2 g) safran (kan byttes ut m 1/2 ts gurkemeie)
(sukkerbit og brennevin, til safranen)
125 g smør eller margarin
135 g (1 1/2 dl) sukker
1 egg

Pensling/pynt
1 egg
rosiner

Smelt smøret og ha i melken. Varm deigvæsken til 37∘C. Rør inn gjøren i litt av væsken.

Tislett resten av væsken, salt, sukker og ca. 900 g. av melet (resten spares til senere). Arbeid deigen til den slipper bollen (ev. spe inn litt av melet du har satt til siden). Dryss litt mel over og la den heve under klede til dobbelt størrelse, eller ca 1 time.

Støt safranet og en sukkerbit i en morter og bland med litt brennevin. Rør sukker og smør porøst. Tilsett egg og safran/gurkemeie. Arbeid inn smørkremen i den hevede deigen, i bakebollen, og kna inn resten av melet.

Trill fingertykke pølser som formes til ulike figurer eller lussekatter. Legg kakene på en bakepapirkledt plate. Heves under klede til knapt dobbel størrelse. Pensle med egg og pynt med rosiner.

Stek midt i ovnen i 8-10 minutter, ved 200∘C (varmluft) eller 250∘C.

Fra dagens lussekattproduksjon


Kilder:
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Lussekatt
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Luciadagen
Mine lekreste kaker

søndag 11. desember 2016

Julekalender dag 11 - EFIT 11/12-16 - juleforberedelser




I dag skal jeg forsøke å sende julekalender "live", ved og dele ett foto per time. Det er ikke sikkert jeg klarer det 100%, da jeg vet jeg må ut av huset en periode, men jeg skal gjøre mitt beste. Planen for i dag er hovedsaklig å få unna litt juleforberedelser. Det blir litt vasking og baking, og selvsagt litt dagligdagse ting. Oppskriftene på det jeg baker, kommer jeg til å dele med dere.

Velkommen til min dag!

Klokken 09.02 - Oppe og ikke gråter... Litt rask frokost mens jeg forsøker å
planlegge dagen. Jeg var litt rask da jeg skrev opp handlelisten, og mangler
litt ting. Litt spent på hva som blir å få tak i på søndagsåpen Kiwi etterpå...
Trøttere enn en dupp, og har brukt de siste 45 min. på å våkne. Men nå er
jeg klar for dagen!
Klokken 10.02 - På jakt etter julelys. Jeg er alltid ute i siste liten når det
gjelder stearinlys, men ikke år! Nå kan jeg klappe meg på skulderen og
konkludere med at jeg strengt tatt har lite av røde og hvite lys og nok må
handle litt før jul. Så trist...
Klokken 11.02 - Rundstykkedeigen jobber i kjøkkenmaskinen, disse skal i
fryseren og spises til julefrokosten.
Klokken 12.00 - Tiril skal til ei venninne for å lage sjokoladehus, her passerer
vi Slagen kirke.
Kl. 13.02 - Endelig hjemme. Etter å ha vært innom to butikker, har jeg
endelig fått tak i alt jeg manglet til bakingen... Eller nei, juice skulle jeg også
kjøpt! Er det mulig...
Kl. 13.58 - Rundstykkene er ferdige og sjokolade og delfiafett står og smelter
på ovnen. Surrehuet meg blandet to oppskrifter i hodet, så i år ble det
melkesjokolade istedet for kokesjokolade. Sist jeg forsøkte meg på denne
kaka, blandet jeg delfiafett og smult... Jeg mistenker at årets tabbe smaker
bedre enn forrige forsøk!
Oppskrift solsikkerundstykker
1 solsikke

7 dl. hvetemel
1/2 ts salt
25 g romtemperert smør el. margarin
1/2 pk (25 g gjær)
2 1/2 dl fingervarmt vann

strø
Valmuefrø, ost, sesamfrø, havsalt eller solsikkefrø.

Ha i hvetemel, salt og smør (delt i terninger). Varm opp vannet og bland inn gjæren. Bland inn væsken sammen med det tørre og la kjøkkenmaskinen gå i 10 minutter.La deigen stå tildekket i bollen i 30 min, til den har hevet til dobbelt størrelse.

Legg deigen på en melet flate og kna deigen godt. Rull den til en pølse og del den i 8 like store deler. Form to av delene til ett stort rundstykke og de resterende til små. Legg den store i midten, på en bakepapirkledt stekeplate, og de mindre rundt den som kronblader på en blomst. La solsikken heve under et klede i ca. 30 min. Forvarm ovnen til 250∘C. 

Pensle solsikken med lunkent vann. Strø over med ønsket strø (jeg valgte valmuefrø i dag). Sett den inn i ovnen og stek i 15 min. Slå av varmen og la rundstykkene steke i ytterligere 15 minutter på restvarmen.

Klokken 15.00 - Eggedosis er vispet. Dette skal bli kryddermuffins, en av
mine absolutte favoritter. Smaken passer ypperlig til jul og jeg må fryse dem
kjapt ned så jeg ikke spiser dem opp før tiden.
Oppskrift kryddermuffins
Ca. 20 stk.

100 g smør eller margarin
2 egg
275 g (3 dl) sukker
1 ts kardemomme
2 ts kanel
1/2 ts ingefær
(1 dl rosiner)
180 g (3 dl) hvetemel
1 ts bakepulver
1 dl føte eller melk

Smelt og avkjøl smøret. Pisk eggedosis av egg og sukker. Tilsett krydder og eventuelt rosiner (jeg elsker rosiner, så det er en nødvendig ingrediens). Rør inn melet, blandet med bakepulver,  vekselvis med væsken og smøret. Fordel røren i formene (2/3 fulle).

Stekes midt i ovnen 1 15 min, ved 200∘C, 175∘C med varmluft.

Klokken 16.05 - Muffinsene er ferdige, og smakstestet. De var som vanlig
veldig gode. Delfiakaka står og venter på å komme i formen.
Klokken 17.07 - Jeg er og henter Tiril. De har laget sjokoladehus! Deres
konklusjon: Pepperkakehus er mye enklere å lage. Tiril har bestemt at det skal
serveres på julaften, så da har vi sjokolade å kose oss med! Det dumme er at
vi som fyrer med ved, får det ofte ganske varmt inne. Derfor står det foreløpig
i kjøleskapet. Jeg må rydde plass til det på et kjølig og rottweilersikkert sted...

Klokken 18.00 - Endelig blir delfiakaka ferdig. Det skal bli spennende å
teste ut hvordan det smaker med vanlig melkesjokolade! Prøvesmakingen var
lovende...
Oppskrift delfiakake
Ca. 20 stk.

200-250 g kokosfett
200 g kokesjokolade
2 egg
175 g (3 dl) melis
ca. 25 firkantede eller runde, søte kjeks (Jeg bruker Per kjeks)

Smelt kokosfett og kokesjokolade ved svak varme. Avkjøl. Pisk smør og melis godt sammen. Rør inn den lunkne sjokoladeblandingen.

Kle en avlang form, ca. 1 1/2 l, med matpapir eller bakepapir.Smør et lag sjokolade i bunnen, og legg deretter kjeks og sjokolade lagvis oppå.

La formen stå i kjøleskapet til kaken er helt stiv. Skjæres i tynne skiver. Serveres straks.

Som en variasjon, kan man legge geletopper lagvis, sammen med kjeks og sjokolade.

Klokken 18.57 - Middagen er servert, flinke Ole Jan er en kløpper på
søndagsmiddager!
Klokken 20.10 - Vi lager juledekorasjon. Kakeform med lyng som fylles med
vann og puttes i frysa. På juleaften skal denne tas ut og pynte trappa.

Klokken 20.53 - 3. søndag i advent og
sjokoladepudding.
Klokken 22.03 - Skriver på morgendagens blogginnlegg og ser på Farmen.

Da sier jeg takk for i dag og takk for besøket. Jeg håper du også har hatt en fin dag. Smultringene må jeg lage en annen dag, det er merkelig hvor fort timene går!

søndag 27. november 2016

Bokomtale: Sodd i bøtter og spann av Yngve Kvistad


Mitt forhold til sodd har tidligere vært av den hermetiske varianten, og det begynner å bli mange år siden. Så, for et par år siden, hadde vi sodd i Sondres konfirmasjon. For meg var det litt spesielt. I mine øyne var det kjapp og billig mat på boks... Men, med trøndere i slekta til Sondre, var dette helt normalt, og jeg må innrømme det ... sodd er den perfekte retten å servere i et stort selskap.

Sodd i bøtter og spann er ikke bare en kokebok med soddoppskrifter, det er en bok på 231 sider, som jeg tør å påstå, omhandler alt det er verdt å vite om sodd. Jeg har fått den tilsendt fra forlaget, Vigmostad Bjørke, og har i den anledningen både lest og laget mat. To lørdager med sodd har det blitt, og med store oppskrifter er det også et par middager til i fryseren.


Som en liten digresjon, husker jeg en episode av Seinfeld, hvor Kramer ville lage en coffee table book om kaffebord. Den gangen hadde jeg aldri hørt om den type bøker og har heller aldri senere hatt noe forhold til fenomenet. Mens jeg satt og bladde litt i denne boken, så slo det meg at dette må være den perfekte kaffebordboken (det høres strengt tatt mye bedre ut på engelsk). Her kan man sitte og bla litt innimellom, oppdage nye ting og bare plukke opp nye ting om mattradisjoner og historie.

Hvem visste at sodd mest sannsylig kommer fra Mesopotamia for tusener av år siden? At det nevnes i både bibel, Edda, Håvamål og MacBeth? Og ikke minst, at da Japans keiser var på statsbesøk til Norge i 2005, så ble han og hans kone servert Inderøysodd? Dette er selvsagt bare en liten smakebit på alt denne boken har å by på.

Fra hermetikksodden til sodden i denne boken her, er spranget stort. Det er så mange varianter å velge mellom! Det er sodd med fisk, både laks og kveite, og alle varianter av kjøtt. Det er til og med et alternativ med hestekjøtt, om man skulle ønske å prøve det. Det er soddvarianter fra mange forskjellige steder i landet. Du har meldalssodd, hedmarksodd og oppdalssodd, bare for å nevne noen ytterst få.

Boken starter med en introduksjon til forfatterens forhold til sodd, og med en setning som fikk meg til å trekke på smilebåndet.
Og om dåpsbarnets forlangende, da han brått var konfirmant og selv bestilte sodd til sitt eget selskap.
Som nevnt tidligere, så hadde vi det i konfirmasjonen og det var konfirmanten selv som ønsket dette, da de også hadde det i hans dåp... Så får vi se da, om det blir sodd i bryllup om noen år...

Etter å ha testet ut et par oppskrifter, kan jeg konkludere med to ting. Maten ble veldig god, men er du helt fersk i matlagingsverden så kan det bli litt utfordrende. Det er ting som ikke blir nevnt, for eksempel hvor mye vann du skal bruke til å koke sodden. Skal den akkurat dekke det du skal koke, eller bør du ha mer. Første sodden kunne jeg gjerne hatt mer vann, mens den andre kunne sikkert hatt mindre (eller en mye større kjele). Jeg er ikke veldig begeistret når jeg må prøve og feile når jeg følger en oppskrift, jeg må innrømme at jeg liker å bli forklart ting med teskje. Men har man vært ute i en uværsdag på kjøkkenet før, så går det veldig greit å ro dette i land. Hadde dette vært min første kokebok, hadde jeg nok fortvilet klødd meg i hodet et par ganger.



Det er først på side 171 at oppskriftene begynner. Da jeg lette etter den første oppskriften jeg ville prøve, så var det min datter som tok det endelige valget. Hun ville ikke ha noe med fårekjøtt i, og da ble valget enkelt. Det ble en variant av orkdalssodd, helt fritt for sau. Den inneholder storfe og svin, kjøttboller, kålrot, gulrot og grønnkål, samt hjemmelagede melboller. Utfordringen her var melbollene. Oppskriften ga meg ikke et godt svar på deigens konsistens, og jeg må innrømme at jeg måtte google posjering... Men for å være ærlig, jeg synes de ble kjempegode, og det var ikke så vanskelig som hjernen min påsto i begynnelsen, jeg fant ut av hvordan jeg skulle gjøre dette og det var strengt tatt bare å følge oppskriften i forhold til konsistens.

Melbolleproduksjon

Den neste sodden jeg ville prøve meg på, var laksesodd. Også her var det litt kronglete å forstå helt hvordan jeg skulle lage laksebollene, men jeg fikk dette til ganske greit, det også. Utfordringen kom da jeg skulle putte fisken opp i gryta med de kokende grønnsakene. Selv om jeg brukte de største kjelen jeg hadde, så ble det ganske så fullt og Ole Jan fikk ordre om å bære den til bordet. Jeg turde ikke, i redselen for å snuble. Her ble det nemlig så fult at det nesten rant over. Konklusjon? Jeg likte den godt, men den var ikke en slager hos barna. Nå skal det sies at de er litt kresne, og synd for dem at jeg har masse i frysa til en annen dag...


Så da skal vi kose oss med sodd i flere dager! Veldig kjekt å ha god mat på travle dager, som ikke trenger mer jobb enn bare tinging.

Dette ble litt mer middag, og seg hør og bør
frøset ned i ei soddbøtte...
Jeg mener at dette er absolutt en bok matelskere bør ha i oppskriftssamlingen sin! Den er full av inspirasjon og god mat, og en stor dose norsk tradisjon.

torsdag 24. november 2016

Morgenstund har gull i munn og en god frokost i magen.

Jeg må innrømme at selv om jeg alltid må spise frokostom morgenen, så er det ofte en brødskive i hånden, stående, på vei ut i stallen (jeg har sluttet å ta skiva med ut i stallen, fordi de glupske gampene begynner å innbille seg at jeg skal dele med dem). Men det er ikke noe koselig måte å starte dagen på, når det å spise bare blir stress.


En ting er egen frokost. Når det er barn involvert, er det bra å kunne skape et godt grunnlag slik at man får gode frokostvaner og får en ro over starten på den nye dagen. Det er også noe med å være trøtt om morgen, og kunne krype ut av sengen og rett til et ferdig dekket bord. Det trenger ikke å være noe overdådig og lekkert, men enkelt og raskt, og allikevel mye mer koselig enn den kjappe skiva i hånda. Derfor har vi en stund praktisert pådekte frokoster om morgenen.


Noen dager med litt god tid, setter jeg ut litt ekstra med pålegg, men jeg pakker det aldri ut eller bruker tid på dandering. Da går det raskt å ta det ut og sette det tilbake, slik at det ikke blir noe ekstra ork og gjør det lett å sluntre unna.


Det lille ekstra, som gjør det litt ekstra kos, er at jeg ofte har hjemmebakte scones og polarbrød i frysa, eller bare ferdigkjøpte rundstykker. 10 minutter i ovnen, så er det en god frokost i vente.


En annen viktig faktor for en trivelig frokost er stearinlys. Spesielt nå som morgenene er mørke. De tar ikke mange sekundene og tenne på, og gjør rommet lunt og varmt.


Om vinteren så blir det ekstra trivelig med fyr i ovnen, så da er det bare å krype ut av sengen og starte dagen.


På det øverste bildet hadde vi litt ekstra god tid, med mer pålegg på bordet, her er en veldig tradisjonell dag. Jeg varierer gjerne hvilket pålegg jeg tar ut, noen dager er det kanskje havregryn og melk på menyen. Andre dager er det helt geit med vanlig brødskive. Det tar noen minutter til å få alt klart, så selv på dager hvor klokka ikke er på ens side, så går det som oftest helt greit.

God apetitt og god morgen!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...