TirsdagsTema: Koselig

På den svenske blogg-/fotoutfordringen TirsdagsTema er temaet mysigt denne uka, altså koselig. Jeg hadde en veldig koselig formiddagstur langs Ringshaugstranda i Tønsberg, og her er endel bilder fra den turen. Dere får bære over med meg, det ble strengt tatt litt mer enn endel bilder, det ble ganske mange...

Påsken er over for denne gangen, og noen har tydeligvis tilbragt sine påskedager her på stranda.

Måkene har det koselig i sola og bruker tiden på minst mulig ser det ut til.

Andre måker er i gang med morgenstellet.

Lyden av bølger er noe av det koseligste jeg vet, det er så fredfult og høre de små bølgene skvulpe mot stranden.

Å møte på denne blå brennmaneten når man bader, er derimot mindre koselig...

Linerla har det koselig i strandkanten, på jakt etter innsekter.

Høyt oppe i tretoppen derimot, koser grønnfinken seg i sola.

Når sommeren kommer, vil mange familier ha en koselig ferie på denne campingplassen.

Den koselige latteren av små barn som leker, er noe en virklig kan glede seg til.

Denne søte fiskemåka kom spankulerende foran meg.

Ærfuglene koser seg på det glitrende vannet.

Jeg elsker å stå og se på bevegelsene i vannet og kjenne på saltvannslukten. Det representerer mange, gode barneminner fra da jeg vokste opp ved sjøen.

Hallo der nede! Hva driver du med da?

Er du litt sliten i bena, kan du sette deg på benken og nyte utstikten. Det hadde sikkert vært koseligere om man hadde vært to...

Sola speiler seg i vannflaten.

Måka koser seg med et lite fiskemåltid. Jeg mistenker dog at måltidet ikke koste seg fult så mye dessverre...

Denne karen koste seg veldig på tur helt alene.

Piloten koste seg nok med den flotte oversikten han eller hun hadde fra flyen sitt.

Jeg møtte så på denne karen, som ikke brydde seg noe om omgivelsene sine der han var på tur. Kråkene hjemme er veldig sky, men denne karen var ikke veldig skvetten av seg.

Dua derimot, lurte nok veldig på hva jeg drev med der nede...

Knoppsvanen koste seg med mat, og jeg koste meg med å se på den.

Jeg sier en siste farvel til fuglene og denne ungmåka.

Turen min er over for i dag og jeg må kjøre hjem til dagens plikter. Aller helst skulle jeg ønske at jeg bare kunne sette meg ned i stranda, kjenne sola mot ansiktet og bare nyte lyd og utsikt i timesvis.

Og til alle geocachere, det er endel moro i området, spesielt for deg som liker å klatre... Selv fant jeg alle i lavere høyde i fjor. I høyden trives jeg særdeles dårlig.

Geocaching: Vardåsrunden på Nøtterøy

For et par uker siden bestemte jeg meg for at jeg vill gå en liten topptur. Det behøvde ikke være noen stor topp, men det skulle være en topp med en geocache på. Jeg fant det jeg lette etter på Nøtterøy, Vardås (GC6BRGK), i tillegg til en runde med 15 cacher og 1 mystery. Nå var det ikke en spesielt høy topp, men det er Nøtterøys nest høyeste på hele 89 m.o.h.

Alle cacher ble funnet!

Det var lett å parkere og det var en fin og fremkommelig løype som så absolutt anbefales. Cachene var enkle å finne, så jeg fikk konsentrert seg om å gå tur og ikke bare lete hele tiden.

Dette er nivået på stien, mesteparten av veien. Det er litt skogsti og en noe mer utbedret grusvei også, så alt i alt en veldig enkelt tur å gå. Turen er på ca.5 km.

Tyttebæra har begynt å dukke opp i skogen, dessverre er jeg altfor dårlig til å huske på at jeg skal ta med meg noe å plukke i! Neste sesong, derimot...

Som nevnt tidligere, var de fleste cachene veldig lett å finne. Med et unntak. Når koordinatene hopper både hit og dit og alt man har er å følge hint, så ender man opp med å klø seg i hodet og undres: Er det virkelig opp her? Det var det ikke, jeg slapp klatring og fant den i det jeg skulle til å gi meg. Det er alltid litt ergelig å gi seg på en runde som dette, for da har man noe uoppgjort som ligger å gnager. Men, det er grenser for hvor lenge man kan drive og lete også, tilslutt ender man jo opp med å bli meldt savnet!

Jeg passerte en veldig lekker stall på turen, og som hestejente må jeg si at jeg kjente en anelse på misunnelsen. Når de atpåtil hadde en port inn til gården, ja da begynner man å drømme...

Min kjære følgesvenn og travel bug, Pegasus the Traveling Unicorn, var med. Snålt å gå tur med en bamse sa du? Ja, men så er vi geocachere litt snåle. Navn og utseende er det avkommet som har valgt. Pegasus logges inn på alle cachene jeg finner, og så kan jeg følge med på kart hvor vi har vært. Jeg tar også bilder på turene, som jeg laster opp i loggen. Dermed har jeg et ordentlig flott minneplass for hobbyen min. Så når du ser han dukke opp på instagram, så er det derfor. Sånn i etterpåklokskapens navn, så var det kanskje greit om han ikke var hvit og at han var en anelse mindre... (Unnskyld, hun, min datter sier det er en jente, men jeg synes h*n er guttete jeg da).

En kan jo undres på hva eller som har blitt gravd ned i skogen. Jeg turde ikke undersøke...

Noen har gnagd på soppen. Ikke har jeg noe kunnskap om sopp, men håper det gikk bra med dem og at de klarte seg...

Litt skogssti ble det, dette var vel nesten den mest kronglete delen. Ikke spesielt utfordrende...

Det er ikke noe å si på utstikten!

Plutselig så kom jeg til en bom... Jeg nærmet meg mysteriecachen WW2 Batterie Vardås CS#53 (GC58AW49), og den var pået gammelt, militært område... 

Det blir jo ikke mer millitært enn dette, når man finner slike langs veien!

Ned her skulle jeg visst. Det var ikke noe komplisert mysterie man måtte løse på forhånd, det var hovedsaklig å følge retningsbeskrivelsen og så lete.

Men inn her? Blitzen fjerner det faktum at det er bekmørkt der inne! Men med lommelykt på telefon, så fikk jeg telt meg fram til rett plass og cache funnet (jeg måtte telle korrekt antall jernbanesviller).

En imponerende plass! Tyskerne planla å bygge flere slike, men fikk bare ferdigstilt denne ene. Planen var å ha 900 mann i sving her!

Når jeg sa at turen var enkel å gå, så løy jeg en anelse. For om du velger å gå til toppen av Vardås etter at du har funnet mysteriecachen, så må du gå noen trapper. Eller, nå lyver jeg igjen. Du må gå MANGE trapper... Vi snakker en god treningsøkt! Men det har man jo aldri vondt av.

Vel oppe på toppen, var det bare å nyte utsikten, finne cachen der oppe og rusle ned igjen. Det ble en fin augustdag, med varmt vær og vakker natur. Det har blitt lagt opp til mange flotte runder på Nøtterøy i det siste, så ser frem til flere fine turer på øya.