Bloggen
Villt og vakkert arrangerer "felles" turer for bloggere noen ganger i året. Hun oppfordrer bloggere til å gå tur på en gitt dato og blogge om det. Et supert tiltak jeg håper flere blir med på.
Nå går jeg mye tur fra før av, men i går var en dag jeg egentlig ikke orket. Med sterk mageknip og et familieselskap litt senere ut på dagen gjorde det til en lite turvennlig dag. Men siden jeg var fast bestemt på å være med på utfordringen, fikk jeg meg en fin, liten rusletur på stranda før det braket løs med bursdag for både liten og stor (familien vår har ikke vært spesielt gode på å spre disse bursdagene utover året).
Hvis du er i tvil om hvor du er, så er det bare å ta en titt på kumlokkene i byen, da får du svar! Turen min gikk ned til den koselige Skallevoldstranda, hvor sola skinte og barna lekte på denne deilige vårdagen.
Våren har vært så godt i gang en stund her i byen, at de første vårblomstene har begynt å bli litt slitne og sommerblomster begynner og kikke frem.
Det var ikke bare landkrabbene som nøt denne dagen!
Vi er heldige og har mange, merkede turstier i Tønsberg, Både i kyststier
og stier i skogen. Jeg synes det er overraskende få som seg benytter
seg av dette, men heldigvis for meg betyr det at jeg kan gå mange turer i
fred og ro (untatt på stranda i dag, for på en så fin dag var det endel
som var ute og nøt dagen).
Skallevoldstranda er en koselig plass, skjermet av en liten furuskog. Ren furuskog er min favoritt. Det blir så åpent og lunt, og det er så utrolig stille og gå på skogbunnen!
Vi har lenge snakket om at vi vil ri på stranda. Nå begynner vi å få dårlig tid! Jeg må bare finne ut om det er bedre veier man kan ri på, enn langs asfalten. Ryktene sier så, jeg har bare ikke funnet ut av det ennå. Men om det skal bli på denne siden av sommeren, har jeg kun 2 uker på meg! Så spørs det om hesten har lyst da, for hun er livredd(!) for bølger...
Det var lavvann, og jeg kunne gå et stykke utover på sjøbunn uten å bli våt på skoene (og disse skoene blir egentlig våte bare de ser vann).
Noen ting må man egentlig oppleve, hvor et foto ikke kan vise helheten. Det ene er den deilige lukten av salt sjø (enkelte vil kanskje
motsi meg der, men for en som har vokst opp langs sjøen så er dette den
ultimate sommerlukten). Det andre er lyden av bølger, måker og barn som
leker. Det tredje er hvor fantastisk flott det glitret når sola traff
denne steinen. Men jeg har nå tatt bilder av alt dette, så får du selv
prøve å legge på resten av inntrykkene selv...
Denne ungmåka hadde funnet seg et skikkelig, godt måltid. Eller hadde den?
For, når den endelig klarte å svelge sjøstjerna, så var det helt tydelig at å gli lett nedover i halsen, nei
det skulle ikke denne maten gjøre. Den stakkars måke hostet og viste helt tydelig ubehag der den sto, og at det lå noe i halsen var ganske tydelig. Men etterhvert fløy den avsted og så gjenstår det å se om den velger å ha sjøstjerne på menyen fortsatt, eller om den lærte at det der var ikke noe særlig. Men grådige som disse måker er (vi har vel alle sett filmen
Oppdrag Nemo og måkene der), og min erfaring med like grådige hunder, er at det sjelden skjer fornuftig læring i forhold til mat...
Denne linerla derimot, hadde nok en bedre jobb med å få ned maten sin. Eller kanskje den skal ta med seg litt insekter til sin kjære?
Takk for turen. Jeg er glad for at jeg kom meg ut. Vi sees på neste tur!
