Blogger's Sunday Walk 2017 - April

Bloggen Villt og vakkert arrangerer "felles" turer for bloggere noen ganger i året. Hun oppfordrer bloggere til å gå tur på en gitt dato og blogge om det. Et supert tiltak jeg håper flere blir med på.

Nå går jeg mye tur fra før av, men i går var en dag jeg egentlig ikke orket. Med sterk mageknip og et familieselskap litt senere ut på dagen gjorde det til en lite turvennlig dag. Men siden jeg var fast bestemt på å være med på utfordringen, fikk jeg meg en fin, liten rusletur på stranda før det braket løs med bursdag for både liten og stor (familien vår har ikke vært spesielt gode på å spre disse bursdagene utover året).

Hvis du er i tvil om hvor du er, så er det bare å ta en titt på kumlokkene i byen, da får du svar! Turen min gikk ned til den koselige Skallevoldstranda, hvor sola skinte og barna lekte på denne deilige vårdagen.

Våren har vært så godt i gang en stund her i byen, at de første vårblomstene har begynt å bli litt slitne og sommerblomster begynner og kikke frem.

 Det var ikke bare landkrabbene som nøt denne dagen!

Vi er heldige og har mange, merkede turstier i Tønsberg, Både i kyststier og stier i skogen. Jeg synes det er overraskende få som seg benytter seg av dette, men heldigvis for meg betyr det at jeg kan gå mange turer i fred og ro (untatt på stranda i dag, for på en så fin dag var det endel som var ute og nøt dagen). 

Skallevoldstranda er en koselig plass, skjermet av en liten furuskog. Ren furuskog er min favoritt. Det blir så åpent og lunt, og det er så utrolig stille og gå på skogbunnen!

Vi har lenge snakket om at vi vil ri på stranda. Nå begynner vi å få dårlig tid! Jeg må bare finne ut om det er bedre veier man kan ri på, enn langs asfalten. Ryktene sier så, jeg har bare ikke funnet ut av det ennå. Men om det skal bli på denne siden av sommeren, har jeg kun 2 uker på meg! Så spørs det om hesten har lyst da, for hun er livredd(!) for bølger...

Det var lavvann, og jeg kunne gå et stykke utover på sjøbunn uten å bli våt på skoene (og disse skoene blir egentlig våte bare de ser vann).

Noen ting må man egentlig oppleve, hvor et foto ikke kan vise helheten. Det ene er den deilige lukten av salt sjø (enkelte vil kanskje motsi meg der, men for en som har vokst opp langs sjøen så er dette den ultimate sommerlukten). Det andre er lyden av bølger, måker og barn som leker. Det tredje er hvor fantastisk flott det glitret når sola traff denne steinen. Men jeg har nå tatt bilder av alt dette, så får du selv prøve å legge på resten av inntrykkene selv...

 

Denne ungmåka hadde funnet seg et skikkelig, godt måltid. Eller hadde den?

For, når den endelig klarte å svelge sjøstjerna, så var det helt tydelig at å gli lett nedover i halsen, nei det skulle ikke denne maten gjøre. Den stakkars måke hostet og viste helt tydelig ubehag der den sto, og at det lå noe i halsen var ganske tydelig. Men etterhvert fløy den avsted og så gjenstår det å se om den velger å ha sjøstjerne på menyen fortsatt, eller om den lærte at det der var ikke noe særlig. Men grådige som disse måker er (vi har vel alle sett filmen Oppdrag Nemo og måkene der), og min erfaring med like grådige hunder, er at det sjelden skjer fornuftig læring i forhold til mat...

Denne linerla derimot, hadde nok en bedre jobb med å få ned maten sin. Eller kanskje den skal ta med seg litt insekter til sin kjære?

Takk for turen. Jeg er glad for at jeg kom meg ut. Vi sees på neste tur!

Blogger's Sunday Walk - Med mange hundre kilos turkamerat!

I dag er det bloggeren Vilt og vakkert sin Blogger's Sunday Walk! Hun ønsker at flere skal ut og bevege seg, og oppfordrer at bloggere skal ut og gå tur på samme dag, og så dele turen med andre.

I dag var jeg litt spent på hvordan det ville bli å gå tur. Det var meldt regn på den tiden jeg hadde mulighet til å gå. Heldigvis ble det kuldegrader, og endelig bittelitt snø her i Tønsberg. Vi har bare hatt to halve dager med noen centimeter. Ikke at vi fikk større mengder i dag, men vi har i det minste fått beholde den i hele dag!

Vi passet svogeren min sin hest denne helgen, og siden våre egne hester skulle trenes litt senere på dagen, tok jeg like gjerne med meg Frøkna på tur. Vi kunne begge trenge å kvitte oss med noen kalorier, så da var det bare å traske avsted i snøværet.

Linnea lurte fælt på om det var henne jeg skulle ta med meg i dag også. Det har blitt endel mer trening på henne i det siste, etter en lengre periode med mye fred og ro. Men ikke ennå, kjære du, du skal få jobbet etterpå lille venn...

Frøkna var muligens ikke helt klar for tur i dag! *gjesp* 

De andre to undret nok på hvorfor jeg lot dem stå igjen, og tok med meg en annen hest. Men sånn er nå livet, det er ikke alltid helt rettferdig.

Denne bakken er vel strengt tatt en av de få skikkelige bakkene i skogene her, men den får blodpumpa godt i gang når man går opp. Hassumåsen er egentlig en fin plass å trene hest. Litt kupert og variert terreng. Vi har mye myr i området, så det blir lite off road ridning, men her har man noen muligheter. Det er ikke store plasser, men man kan jo bare gå på kryss og tvers.

Når man har brukt noen kalorier, så må man forsøke å fylle på litt også. Men Frøkna, om jeg skal la sjokoladen være, så kanskje du bør holde deg unna granbaret?

Det ble en hyggelig tur. Det hjalp mye at det ikke kom regn, men snø i stedet. En ting er å gå tur i regn, det kan være koselig. Men det er ikke særlig koselig å gå tur i regn, med kun et par varmegrader...

Jeg oppfordrer alle bloggere jeg kjenner eller som skulle lese dette innlegget: Bli med på tur du også! Neste tur er til våren, nærmere bestemt søndag 30. april. Så kan vi gå tur sammen, selv om vi ikke er på samme sted.

Godt nytt år og Blogger's New Year Walk

Da var 2017 her, den første dagen i det nye året er på hell. Mange håpefulle sitter og fordøyer nyttårsaften og tenker på hvor mye bedre dette året skal bli. Nyttårsforsettene er mange og store, og i år skal de IKKE brytes...

Nyttårsaften her i Slagen smalt som bare det.
Foto: Tone Simarud Magnussen

Nyttårsaften ble feiret her hjemme, sammen med familie. Alt foregikk stille og rolig inne, mens ute smalt det jevnt fra 18.00. Heldigvis bryr ingen av dyrene seg her at det smeller, men det er tøft for mange andre. Selv kjenner jeg at selv om fyrverkeri er vakkert, kunne jeg like gjerne klart meg uten... Men det er så mange som har sagt sitt om det å skyte opp raketter utenfor lovlige tider, og hvordan så mange dyr er plaget, så jeg skal ikke bruke mer tid på det, kanske annet enn å si: HOLD OPP MED DET!

Men altså, nytt år, nye muligheter, blanke ark og hele den klisjeregla der. Men, det er noe med en ny start. Man setter strek over det året som var, bretter opp ermene og tenker at denne gangen skal det bli bra. Dette året skal det ordne seg. For min del, var 2016 et år jeg gjerne setter en strek over, og jeg ville vært en dårlig optimistist om jeg ikke hadde et håp om at 2017 ville blitt bedre. Det får være målet i det minste. Vekta skal ned 10 kilo, dagene organiseres bedre, jeg skal få meg en grei inntekt, og jeg skal balansere helsa. Med andre ord, hverdagslige ting som har potensiale for forbedringer. Så får jeg oppsumere 2017 til neste år og se hvordan det gikk. Jeg skal gjøre mitt beste, og bedre enn det kan det strengt tatt ikke bli. Hvordan jeg kommer meg til målene, er ikke helt kartlagt, men jeg får satse på at veien blir til etterhvert som dagene går.

En utfordring i forhold til vekttap, er at dette er alt godtet som er igjen etter
jul! Vi hadde kjøpt litt før jul og denne jula vi mengder i  gaver i tillegg...
Dette skal ikke bli lett å la være i fred. Hvis noen i nabolaget leser dette
og fortsatt vil gå julebukk, så er dette stedet å komme til!

Men nok om nyttårsforsetter og andre fremtidsplaner, eller ikke helt nok om framtidsplaner. For jeg har tenkt å være med på et litt artig arrangement som bloggen Vilt og Vakkert har dratt i gang:

Blogger's Sunday Walk, er en dag hvor bloggere rundt om i verden går tur samtidig, for så skrive om turen og deler den med andre. Akkurat nå foregår en felles nyttårstur, de andre turene i år er 30. april, 30. juli og 30. oktober. Jeg oppfordrer flere med blogg til å bli med på de kommende turene.

I dag ble det ikke en spesielt lang tur, men jeg fikk meg en rask runde i Essoskogen på litt under 3 km. Det var så deilig å komme meg ut, etter en veldig rolig romjul som har bestått hovedsaklig av å ikke fungere i det hele tatt og mye sofasoving... Kroppen min jublet av å kjenne skogen under føttene og sjelen min kjente på hvor behagelig det var å være ute i det fri og høre bølgene slå mot land. Det blir garantert mange flere turer i 2017, denne høsten har vært altfor stille og rolig.

Godt nytt år alle sammen! Jeg håper jeg skal bli en flink og regelmessig blogger (ups, enda et nyttårsforsett). Flere planlagte innlegg om merkedager ble ikke noe av i romjulen, så jeg får se hva jeg gør for å ta igjen disse dagene...