Da var 2017 her, den første dagen i det nye året er på hell. Mange håpefulle sitter og fordøyer nyttårsaften og tenker på hvor mye bedre dette året skal bli. Nyttårsforsettene er mange og store, og i år skal de IKKE brytes...
Nyttårsaften ble feiret her hjemme, sammen med familie. Alt foregikk stille og rolig inne, mens ute smalt det jevnt fra 18.00. Heldigvis bryr ingen av dyrene seg her at det smeller, men det er tøft for mange andre. Selv kjenner jeg at selv om fyrverkeri er vakkert, kunne jeg like gjerne klart meg uten... Men det er så mange som har sagt sitt om det å skyte opp raketter utenfor lovlige tider, og hvordan så mange dyr er plaget, så jeg skal ikke bruke mer tid på det, kanske annet enn å si: HOLD OPP MED DET!
Men altså, nytt år, nye muligheter, blanke ark og hele den klisjeregla der. Men, det er noe med en ny start. Man setter strek over det året som var, bretter opp ermene og tenker at denne gangen skal det bli bra. Dette året skal det ordne seg. For min del, var 2016 et år jeg gjerne setter en strek over, og jeg ville vært en dårlig optimistist om jeg ikke hadde et håp om at 2017 ville blitt bedre. Det får være målet i det minste. Vekta skal ned 10 kilo, dagene organiseres bedre, jeg skal få meg en grei inntekt, og jeg skal balansere helsa. Med andre ord, hverdagslige ting som har potensiale for forbedringer. Så får jeg oppsumere 2017 til neste år og se hvordan det gikk. Jeg skal gjøre mitt beste, og bedre enn det kan det strengt tatt ikke bli. Hvordan jeg kommer meg til målene, er ikke helt kartlagt, men jeg får satse på at veien blir til etterhvert som dagene går.
Vilt og Vakkert har dratt i gang:
Blogger's Sunday Walk, er en dag hvor bloggere rundt om i verden går tur samtidig, for så skrive om turen og deler den med andre. Akkurat nå foregår en felles nyttårstur, de andre turene i år er 30. april, 30. juli og 30. oktober. Jeg oppfordrer flere med blogg til å bli med på de kommende turene.
I dag ble det ikke en spesielt lang tur, men jeg fikk meg en rask runde i Essoskogen på litt under 3 km. Det var så deilig å komme meg ut, etter en veldig rolig romjul som har bestått hovedsaklig av å ikke fungere i det hele tatt og mye sofasoving... Kroppen min jublet av å kjenne skogen under føttene og sjelen min kjente på hvor behagelig det var å være ute i det fri og høre bølgene slå mot land. Det blir garantert mange flere turer i 2017, denne høsten har vært altfor stille og rolig.
Godt nytt år alle sammen! Jeg håper jeg skal bli en flink og regelmessig blogger (ups, enda et nyttårsforsett). Flere planlagte innlegg om merkedager ble ikke noe av i romjulen, så jeg får se hva jeg gør for å ta igjen disse dagene...
![]() |
| Nyttårsaften her i Slagen smalt som bare det. Foto: Tone Simarud Magnussen |
Men altså, nytt år, nye muligheter, blanke ark og hele den klisjeregla der. Men, det er noe med en ny start. Man setter strek over det året som var, bretter opp ermene og tenker at denne gangen skal det bli bra. Dette året skal det ordne seg. For min del, var 2016 et år jeg gjerne setter en strek over, og jeg ville vært en dårlig optimistist om jeg ikke hadde et håp om at 2017 ville blitt bedre. Det får være målet i det minste. Vekta skal ned 10 kilo, dagene organiseres bedre, jeg skal få meg en grei inntekt, og jeg skal balansere helsa. Med andre ord, hverdagslige ting som har potensiale for forbedringer. Så får jeg oppsumere 2017 til neste år og se hvordan det gikk. Jeg skal gjøre mitt beste, og bedre enn det kan det strengt tatt ikke bli. Hvordan jeg kommer meg til målene, er ikke helt kartlagt, men jeg får satse på at veien blir til etterhvert som dagene går.
Vilt og Vakkert har dratt i gang:
Blogger's Sunday Walk, er en dag hvor bloggere rundt om i verden går tur samtidig, for så skrive om turen og deler den med andre. Akkurat nå foregår en felles nyttårstur, de andre turene i år er 30. april, 30. juli og 30. oktober. Jeg oppfordrer flere med blogg til å bli med på de kommende turene.
I dag ble det ikke en spesielt lang tur, men jeg fikk meg en rask runde i Essoskogen på litt under 3 km. Det var så deilig å komme meg ut, etter en veldig rolig romjul som har bestått hovedsaklig av å ikke fungere i det hele tatt og mye sofasoving... Kroppen min jublet av å kjenne skogen under føttene og sjelen min kjente på hvor behagelig det var å være ute i det fri og høre bølgene slå mot land. Det blir garantert mange flere turer i 2017, denne høsten har vært altfor stille og rolig.
Godt nytt år alle sammen! Jeg håper jeg skal bli en flink og regelmessig blogger (ups, enda et nyttårsforsett). Flere planlagte innlegg om merkedager ble ikke noe av i romjulen, så jeg får se hva jeg gør for å ta igjen disse dagene...

