fredag 1. desember 2017

Luke 1 - Julekalenderen



Etter en skikkelig dårlig bloggeperiode, hiver jeg meg hodestups ut i det og gjør som i fjor, lager en bloggejulekalender de neste 24 dagene. Så får vi se om jeg blir veldig lei eller får inspirasjon til videre blogging (jeg håper på det siste).

Når man skal starte opp med en julekalender, sier det seg selv at temaet i dag må være julekalenderen. Hvordan startet denne tradisjonen? Og er det på tide å ta pakkekalenderen og tilbake til et litt mer edruelig nivå?

Jeg har selv vokst opp med pakkekalender, som så mange barn med meg. Mamma lagde en som min søster og jeg hadde på deling. I pakkekalenderen var det litt godteri og litt småtteri. En tradisjon jeg har tatt med meg videre. Annenhver dag fikk vi hver vår pakke, og de siste dagene mot jul mener jeg å huske at vi fikk hver vår. Ved siden av byttet vi på å ha en sjokoladekalender eller en tingkalender. Jeg vet ikke om andre kalte den det, men en tingkalender var en kalender med en liten figur man kunne samle på. Jeg kjenner det er mange, gode barndomsminner som dukker opp når jeg tenker tilbake på desember...

Sondres kalender i år. De store pakkene er ikkeblant de dyreste for å si det slik.
Det har vært mye diskusjon i det siste rundt julekalenderen. Mange har gitt dyrere og dyrere gaver i de seneste årene, i takt med at folk har fått bedre råd. Når barna har fått forventning om 24 flotte gaver, da vil de jo ikke gå tilbake til "kjedelige" gaver og det kan kanskje være vanskelig å "nedgradere". Dette har vært et tema i samtlige medier de seneste dagene og jeg tenker at det er viktig for alle å tenke nøye etter, hvordan vil man egentlig ha det? Er det greit å stresse med dyre gaver, eller vil man ha det ganske lavmælt? Vil man ha kalender i huset hele tatt, eller ønsker man seg kalender selv om man har blitt voksen? Vil man kjøre alternativer, som rampenissen (en nisse som finner på en rampestrek hver dag), eller kansje ha en aktivitetskalender hvor man finner på en kalender hver dag.

Jeg tenker at jeg ikke vil kjøre en moralpreken. Det er mange nok der ute som roper: Bruk mindre penger, ikke skjem bort ungene osv. Men alt i alt så er man voksne folk som tar sine gode og dårlige valg. Man kan lytte til rådene og ta et valg utifra det. Men når man har fått tenkt litt, så gjør man forhåpentligvis det som er rett for seg selv og sin familie.

Innpakking, jeg synes nå det er ganske gøy jeg. Nivået på de fleste pakkene
avslører jeg såvidt på bildet...
Selv har jeg aldri hatt råd til den dyre trenden, men jeg tror jeg nok hadde fortsatt med tradisjonen fra da jeg var liten. Et år, da min datter ikke var så veldig gammel, kjøpte jeg inn et koppestell og litt lekemat i plast. Så fikk hun en og en ting hver dag. Jeg hadde en kalender med små skuffer, så da skrev jeg som oftest lapper med noen hint og så måtte hun ut og lete. Innimellom lå det en liten ting i skuffen, om den fikk plas. Et par ganger har hun bare fått en sjokoladekalender, men seriøst, er det noen som faktisk liker de sjokoladene? Et par år har det vært ferdigkalendere, enten Lego eller Schleich. Men så ender vi alltid tilbake på den hjemmelagede pakkekalenderen. Barna her er nok også såpass gamle nå, i en alder av 13 og 18 år, så en Lego-kalender blir nok hakket for barnslig.

Det er jo ganske enkelt å kjøpe en ferdig kalender til barna, selv om
jeg personlig synes det har vært litt stusselig de årene jeg ikke har kunnet
lage en kalender selv. Det er litt av sjarmen synes nå jeg.
Men hvor startet julekalenderen? Den skal ha blitt masseprodusert i Tyskland i 1908 av forleggeren Gerhard Lang. Det var en kalender med 24 luker, som skjulte 24 forskjellige vers. Dog skal rykter ha det til at det utkom en kalender i 1902, i Hamburg. Til Norge kom den ikke før etter krigen. Før dette, på 1880-tallet, het det seg at en Fru Lang fra Tyskland laget 24 små pakker til sin syke sønn, for å korte ned ventetiden fram mot julen. Etter det spredte skikken seg, til industrien fanget opp den gode ideen og begynte å produsere kalendere.

Forskjellige versjoner av kalenderen kunne være et bilde som ble avdekket, bilde for bilde. Andre kunne inneholde små figurer, som tilslutt kunne settes sammen til en julekrybbe. Etter hvert har den utviklet seg til det vi har i dag. TV kastet seg også på ideen etterhvert, og har med årene gitt oss mange gode og kjære minner. Skomaker Andersen har nok vært den som fortsatt lever sterkest i hjertene til folk.

Julekalenderen er med andre ord, ikke en spesielt gammel tradisjon. Men den har befestet seg hardt. Her i huset er gavene pakket og plassert på rommene til barna. Ingenting dyrt, for det meste godteri (større pakninger delt opp i enkeltpakker) og noen ting de trenger og som ikke egner seg som julegaver. Nå skal jeg ikke avsløre for mye her, i tilfelle noen av dem skulle finne på å lese dette. Mens jeg pakket inn gavene, hadde nyhetene, ironisk nok, et innslag om de dyre gavene folk kjøpte, og jeg følte selv at jeg har lagt meg på det nivået jeg er komfortabel med.


Julekalenderen var et tema på dagens nyheter, mens jeg pakket inn barnas
gaver, hvor ekspertene råder foreldre til å gi rimeligere og enklere pakker.

Så får vi håpe at alle barna gleder seg til i morgen og at de blir glade for det de får. Her starter vi ganske fornuftig (og jeg kan avlsøre det her, for innen ungene eventuelt leser dette så har de allerede åpnet pakkene). Tiril får en lommelykt hun kan ha på rommet sitt. Vi hadde et lengre strømbrudd i forrige uke, og da ble det veldig mørkt på rommet hennes. Sondre får en isskrape til bilen. Han er fersk sjåfør og har lånt vår isskrape. På tide han får sin egen, så jeg klarer å få skrapt frontruten på vår bil (den er så høy at jeg ikke rekker midten av frontruta med en vanlig isskrape og må ha en lengre en).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...