lørdag 3. september 2016

Geocaching: Vardåsrunden på Nøtterøy


For et par uker siden bestemte jeg meg for at jeg vill gå en liten topptur. Det behøvde ikke være noen stor topp, men det skulle være en topp med en geocache på. Jeg fant det jeg lette etter på Nøtterøy, Vardås (GC6BRGK), i tillegg til en runde med 15 cacher og 1 mystery. Nå var det ikke en spesielt høy topp, men det er Nøtterøys nest høyeste på hele 89 m.o.h.

Alle cacher ble funnet!

Det var lett å parkere og det var en fin og fremkommelig løype som så absolutt anbefales. Cachene var enkle å finne, så jeg fikk konsentrert seg om å gå tur og ikke bare lete hele tiden.


Dette er nivået på stien, mesteparten av veien. Det er litt skogsti og en noe mer utbedret grusvei også, så alt i alt en veldig enkelt tur å gå. Turen er på ca.5 km.


Tyttebæra har begynt å dukke opp i skogen, dessverre er jeg altfor dårlig til å huske på at jeg skal ta med meg noe å plukke i! Neste sesong, derimot...


Som nevnt tidligere, var de fleste cachene veldig lett å finne. Med et unntak. Når koordinatene hopper både hit og dit og alt man har er å følge hint, så ender man opp med å klø seg i hodet og undres: Er det virkelig opp her? Det var det ikke, jeg slapp klatring og fant den i det jeg skulle til å gi meg. Det er alltid litt ergelig å gi seg på en runde som dette, for da har man noe uoppgjort som ligger å gnager. Men, det er grenser for hvor lenge man kan drive og lete også, tilslutt ender man jo opp med å bli meldt savnet!



Jeg passerte en veldig lekker stall på turen, og som hestejente må jeg si at jeg kjente en anelse på misunnelsen. Når de atpåtil hadde en port inn til gården, ja da begynner man å drømme...


Min kjære følgesvenn og travel bug, Pegasus the Traveling Unicorn, var med. Snålt å gå tur med en bamse sa du? Ja, men så er vi geocachere litt snåle. Navn og utseende er det avkommet som har valgt. Pegasus logges inn på alle cachene jeg finner, og så kan jeg følge med på kart hvor vi har vært. Jeg tar også bilder på turene, som jeg laster opp i loggen. Dermed har jeg et ordentlig flott minneplass for hobbyen min. Så når du ser han dukke opp på instagram, så er det derfor. Sånn i etterpåklokskapens navn, så var det kanskje greit om han ikke var hvit og at han var en anelse mindre... (Unnskyld, hun, min datter sier det er en jente, men jeg synes h*n er guttete jeg da).


En kan jo undres på hva eller som har blitt gravd ned i skogen. Jeg turde ikke undersøke...


Noen har gnagd på soppen. Ikke har jeg noe kunnskap om sopp, men håper det gikk bra med dem og at de klarte seg...


Litt skogssti ble det, dette var vel nesten den mest kronglete delen. Ikke spesielt utfordrende...


Det er ikke noe å si på utstikten!


Plutselig så kom jeg til en bom... Jeg nærmet meg mysteriecachen WW2 Batterie Vardås CS#53 (GC58AW49), og den var pået gammelt, militært område... 


Det blir jo ikke mer millitært enn dette, når man finner slike langs veien!


Ned her skulle jeg visst. Det var ikke noe komplisert mysterie man måtte løse på forhånd, det var hovedsaklig å følge retningsbeskrivelsen og så lete.


Men inn her? Blitzen fjerner det faktum at det er bekmørkt der inne! Men med lommelykt på telefon, så fikk jeg telt meg fram til rett plass og cache funnet (jeg måtte telle korrekt antall jernbanesviller).


En imponerende plass! Tyskerne planla å bygge flere slike, men fikk bare ferdigstilt denne ene. Planen var å ha 900 mann i sving her!

Når jeg sa at turen var enkel å gå, så løy jeg en anelse. For om du velger å gå til toppen av Vardås etter at du har funnet mysteriecachen, så må du gå noen trapper. Eller, nå lyver jeg igjen. Du må gå MANGE trapper... Vi snakker en god treningsøkt! Men det har man jo aldri vondt av.


Vel oppe på toppen, var det bare å nyte utsikten, finne cachen der oppe og rusle ned igjen. Det ble en fin augustdag, med varmt vær og vakker natur. Det har blitt lagt opp til mange flotte runder på Nøtterøy i det siste, så ser frem til flere fine turer på øya.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...