Våre norske hesteraser: Nordlandshest/lyngshest

Gnist og Granitt
Foto: Nina Haaland

Nordlandshest/lyngshest, sterk, mangfoldig og ekte. Dette er en av de tre særnorske rasene og den minste rasen vi har. Denne sterke lille ponnien er desverre altfor lite populær, noe som er veldig synd, for her har du en ponni med mange gode egenskaper.

Nordlandshest/lyngshest har kanskje et litt tungvint navn sier nok mange. Navnet er rett og slett et kompromiss, noen kaller rasen nordlandshest og andre lyngshest. Videre i dette innlegget vil jeg skrive bare n/l. Lyngshestnavnet stammer fra Lyngenfjorden i Troms, hvor man fant størstedelen av poulasjonen på 30-tallet. Nordlandshest var det navnet rasen fikk, da den ble godkjent av Landbruksdepartementet, men lyngshestnavnet fortsatte å eksistere i Lyngen. For å samle kreftene i videre i avlsarbeidet, ble navnet slått sammen. Jeg vil tro at de utenfor Nord-Norge kaller rasen for nordlandshest, og det er helt greit. Det er jo ganske tungvint å si hele navnet, men det offisielle navnet er nordlandshest/lyngshest.

Avlshingsten Bjørke Burre

Rasen er av meget gammel opprinnelse, hvor gammel vites ikke. Den sies å stamme fra landhesten, som har vært holdt i Nord-Norge gjennom århundrer. En annen, og mer usannsynlig teori, er at den stammer fra de mongolske  steppehestene som ble brakt hit av Djengis Khan hær.  Rasen har samme opprinelse som islandshesten, og enkelte individer kan fortsatt ha tølt i seg. Først i moderne tid (30-tallet) har man begynt systematisk avl med stambok og første gang det har blitt registrert n/l på utstilling, var i 1898. Grunnet krigen og store omstillinger i landbruket, gikk det med n/l som med mange andre raser, den gikk sterkt tilbake. På 60-tallet var den fortsatt utrydningstruet og i 1969 kom den første stamboken ut.

Bjørke Burre

N/l har vært brukt som gårdshest og skyss- og ridehest. I dag er det en populær ride- og kjørehest, hvor den blant annet hevder seg bra som sprangponni. Den er også god innen ponnitrav, et område som som landslaget for nordlandshest/lyngshest ønsker å stimulere videre.

Bjørke Burre

Endel n/l har rykte på seg for å være sære, og det eneste individet jeg har ridd het Kjetil og var et lokomotiv som tok beina på nakken og løp alt han maktet... Det er nok en selvstendig rase med stor personlighet, sammenlignet med mange sportsponnier, men med god oppdragelse så er dette flotte nybgynnerhester og barneponnier. Fordelen med å la de små barna få f.eks. en n/l fra tidlig av er mange. Det er en ponni de ikke vokser fort fra og som foreldrene kan ri i tillegg. N/l skal være stødig og sterk. Størrelsemessig er den mellom 120-148 cm, men normalen ligger på 125-140 cm, så her finnes det en størrelse for de fleste.

Som de andre nasjonale rasene våre, så er n/l utrydningstruet. Men, selv om bedekningstallene er lave, så er det for tiden den norske rasen som kommer best ut innavlsmessig. N/l-folket har nemlig vært veldig flinke til å fordele hoppene utover på de forskjellige hingstene og ikke la et par hingster bli veldig populære slik vi ser hos enkelte andre raser. Årsaken til at det er færre individer her enn hos f.eks. døl og fjording, tror jeg har med størrelsen å gjøre. For vår del var det en av hovedårsakene til at vi valgte bort rasen da vi skulle kjøpe hest. Men til gjengjeld ser jeg jo at det hadde vært super hest for min datter, og at et litt større individ hadde fungert helt fint. Vår minste døl er jo 147 cm uten at det er et problem for noen av oss og jeg har hatt islandshest i mange år.

Jonsok og Katla
Foto: Anna Gudrun Tveisme

Det skal bli spennende å se utviklingen til rasen videre, og jeg håper at flere får øynene opp for denne flotte, lille hesten.