I dag mesker vi oss med ribbe, pinnekjøtt, fisk og andre delikatesser på juleaften, med mye godt tilbehør og en stor dessert til slutt. Men slik har det ikke alltid vært. Den rikdommen vi har i dag, var kun vært reservert for få og man var veldig glad om man fikk en kjøttbit på tallerkenen. Men, julematen har alltid skulle være overdådig og fet, så selv i fattige tider forsøkte man å gjøre litt ekstra ut av maten. Det skulle være et skille mellom hverdag og festdagene rundt jul. I riktig gamle dager, mente man at bordet måtte bugne, hvis ikke kunne uhyggelige ting skje.
Vi har feiret jul i over 1000 år, før kristendommen kom til landet. Vikingene feiret at solen snudde og holdt en tre dagers fruktbarhetsfest, et midtvintersblot, også kalt jol. Her var det vanlig å spise blant annet sylte, helstekt gris med eple i munnen medisterpølse og ribbe. Tradisjonen medribbe kommer fra gudene i Valhalla som spiste ribbe fra grisen Særimne før de skulle i kamp. Nå i de senere årene har dette blitt en populær julemiddag for veldig mange.
Juleøl har vært en viktig tradisjon i alle år. Det het seg at vikingene drakk jol. Når kristendommen inntok landet, ble det lovpålagt at alle gårder skulle brygge øl. Ølet måtte være sterkt, hvis ikke kunne man bli straffet. Det var en skam å servere dårlig øl. I tillegg til å være sterkt, måtte det også være mørkt. For at det skulle bli godt, måtte man ikke brygge det når nordavinden sto om husveggen, eller når månen var avtagende.
Ølet ble brygget på havre eller brygg. Man mente at bygg ga det beste ølet. For å få en fin farge, brygget man på einer. For å få det sterkt, brukte man enten sukker eller sirup. I litt senere tider ble det også populært med likør. Tiden fra innhøstingen til jul, var akkurat passe for å få en god likør.
Hva man spiste har variert litt opp gjennom tiden. På 1700-tallet var mange veldig fattige. Da var det vanlig å lage spa, en stuing/suppe kokt på kjøtt, grønnsaker, erter og byggryn. For oss høres det kanskje stusselig ut, men den gangen var dette en god variasjon fra den daglige grøten. På midten av 1800-tallet ble det vanlig å spise mye smør til maten. Mot slutten av 1800-tallet kom risengrynsgrøten inn som mat til morgenmat eller formiddagsmat. Tidligere hadde det vært vanlig med rømmegrøt og byggrynsgrøt.
På 1800-tallet begynte man å importere ris fra europeiske kolonier. Eller, man hadde importert ris siden 1300-tallet, men dette var svært kostbart og kun forbeholdt de aller rikeste. Når man kunne importere større mengder, ble plutselig risen tilgjengelig for alle. Tradisjonen med mandelen i grøten kan stamme fra den nordvesteuropeiske leken kong bønne, fra 1500-tallet. Leken gikk ut på at man gjemte en bønne i puddingen og finneren ble utnevnt til Kong Bønne. Vinneren fikk også dikte opp navn til de andre rundt bordet. En annen kilde plasserer skikken med mandelen som en barnslig tradisjon på nyttårsaften, hvor man plasserte den i grøten. Den ble også brukt som en spådom, den som fant mandelen ble gift det kommende året.Mot slutten av 1800-tallet, begynte man å holde teselskap på ettermiddagen. Man koste seg med litt kaker og leste juleevangeliet høyt. Nå hadde også juletreet kommet i hus, og det begynte å ligne mer på en jul som vi kjenner i dag. Julekakene fikk inntog etterhvert nå. Dette er ikke en spesielt gammel tradisjon. Tidligere bakte man lefser, brød og flatbrød og unte seg å bruke litt ekstra fint mel til jul. Utover 1800-tallet dukket nå syv slag opp.
På gårdene sparte man en sau og en gris etter slaktetiden, fetet den opp og slaktet nærmere jul. Det var viktig å slakte på siste voksende måne før jul, da ble kjøttet bedre og drøyere. Man tilberedte så pinnekjøtt og ribbe, og lagde rull, sylte og leverpostei. Pølse og spekemat laget man om høsten.
Langs kysten var det oftest fisk som sto på menyen, enten som selve julemiddagen eller som middag i løpet av jula. Fersk torsk og kveite var vanligst. Lutefisken var en populær julemiddag. Tørrfisken ble forberedt i god tid og bløtelagt i uker før selve lutingen. Det het seg at kona i huset måtte være sint for at luten skulle bli sterk. Derfor var det vanlig erte henne eller slå henne med kjepper. På Indre Østland var det heller vanlig med rakfisk, på Sørlandet spiste man kokt torsk. Sild, og da i forskjellige versoner av sursild, har lenge vært et populært tilbehør på julebordet.
Apropos julebordet. Før i tiden skulle det være dekket til 13. dag jul. Da var julen endelig over. Duken ble brukt som en serviett, og man la det over maten når man var ferdig med å spise.
Det vil alltid ha vært lokale varianter av julematen og dette er kun et kjapt resume av 1000 år. Det viktigste er nok det at i jula så spiste man litt ekstra, så langt det lot seg gjøre.
Kilder:
Aktivioslo https://www.aktivioslo.no/artikkel/julaften-i-gamle-dager/
Matoppskrift http://www.matoppskrift.no/artikkel/Jul-i-huset-i-gamle-dager
NRK https://www.nrk.no/ostfold/gamle-juletradisjoner-1.12097662
Yes I AM yesiam79.blogspot.no/2012/11/juleforberedelser-i-riktig-gamle-dager.html
Nidag http://www.nidar.no/Om-Nidar/Nyheter-og-presse/Nyheter/Mandelen-og-Marsipangrisen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar