Julekalender dag 13 - Svart senker natten seg

Lucia er vel en av de merkedagene som er mest kjent her i landet og som de aller flerste har et forhold til. Selve historien bak luciatog og lussekatter er derimot de fleste ikke så bevisste på.

Vår luciafeiring stammer fra den katolske kirke. Den hellige Lucia av Siracusa ble født på Sicilia på 280-tallet. Rundt år 300 led hun martyrdøden. Hva som skjedde, er det flere forskjellige versjoner av. En versjon er at hun skal ha bedt til Gud om at hennes dødssyke mor skulle bli frisk. Da bønnene ble hørt, brukte hun medgiften hun hadde fått av moren til å gi gaver til byens fattige. Stattholderen var sterk motstander av kristendommen og likte dårlig at Lucia fortalte historier om hvordan  moren hadde frisknet til. Han beordret henne død, men det måtte flere forsøk til før de klarte det. Hun ble blant annet forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke. Etter sin død ble hun utpekt som helgen, og fikk navnet Sankta Lucia. Hun ble blant annet skytshelgen over Sicilia og for blinde, siden hun fikk stukket ut øynene. 13. desember ble markert som hennes dødsdag av den katolske kirke.

Enkelte teorier mener at Lucia ble blandet med Lucifer i Norden, når kristendommen kom hit, og at det utviklet seg til Lussi langnatt. Andre teorier sier at Lucia og Lussi ikke har noe med hverander å gjøre. Det man kan konkludere med at etter den lengste natta ender opp med lys. Navnet Lucia stammer fra latin og kommer av lux som betyr lys.

I Vest-Sverige var det vanlig å feire luciamorgen ved at kvinner kledde på seg hvite drakter og lyskranser i håret, og med mat å drikke. Tradisjonen er mest sannsynlig fra Tyskland, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med lyse klær og lys i håret, for å forestille Kristusbarnet. I 1893 begynte Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken ved samme navn i Stockhom, å feire Lucia basert på gamle tradisjoner. I 1927 startet det første luciatoget arrangert av avisa Stockholms Dagblad. Takket være lokalpressen, spredte lusicafeiringen seg over hele Sverige. I dag har feiringen blitt stor i Sverige, hvor det er store opptog, konsert og et eget luciatog arrangert av nobelprisvinnerne, som får prisen sin utdelt tre dager før.

Feiringen har etterhvert spredt seg til Norge, Finland, Danmark og Island, men i mye mindre skala. Her hjemme feires det hovedsaklig i barnehager og skoler, i motsetning til Sverige, hvor det arrangeres mer for voksne og i private hjem. Det er vanlig at ei jente er Lucia, med lyskrans på hodet, leder luciatoget og følges av lysgutter og lysjenter. Selv hadde vi feiring hjemme hos oss. Det startet med at mamma hadde en litem, privat barnehage, men feiringen fortsatte for min søster og våre to søskenbarn i noen år etter det.

Var vi ikke søte? Jeg er eldst...

Lucia-sangen har vel de fleste barn måttet lære seg. Her kan du friske opp teksten, om den har gått i glemmeboka.

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vingene bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

 

Foto: Jonas Bergsten

En kake som alle forbinder med Lucia, er lussekatten. Navnet er stjålet fra Sverige, hvor man også finner navnet döfvelskatt og dyvelskatt eller liknende, og som betyr djevelkatt. Tradisjonen skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i katteform, ga slemme barn juling. En kristusskikkelse derimot, delte ut boller til de snille barna. For å holde den lyssky djevelen unna, bakte man inn gul safran i bollene, for å gjøre dem lysende.



Oppskrift lussekatter
Ca 45. stykker

50 g. smør
5dl melk
1 ts salt
2 ts sukker
ca 1 kg (1,7 l) hvetemel

1-2 pk (à 1/2 g) safran (kan byttes ut m 1/2 ts gurkemeie)
(sukkerbit og brennevin, til safranen)
125 g smør eller margarin
135 g (1 1/2 dl) sukker
1 egg

Pensling/pynt
1 egg
rosiner

Smelt smøret og ha i melken. Varm deigvæsken til 37∘C. Rør inn gjøren i litt av væsken.

Tislett resten av væsken, salt, sukker og ca. 900 g. av melet (resten spares til senere). Arbeid deigen til den slipper bollen (ev. spe inn litt av melet du har satt til siden). Dryss litt mel over og la den heve under klede til dobbelt størrelse, eller ca 1 time.

Støt safranet og en sukkerbit i en morter og bland med litt brennevin. Rør sukker og smør porøst. Tilsett egg og safran/gurkemeie. Arbeid inn smørkremen i den hevede deigen, i bakebollen, og kna inn resten av melet.

Trill fingertykke pølser som formes til ulike figurer eller lussekatter. Legg kakene på en bakepapirkledt plate. Heves under klede til knapt dobbel størrelse. Pensle med egg og pynt med rosiner.

Stek midt i ovnen i 8-10 minutter, ved 200∘C (varmluft) eller 250∘C.

Fra dagens lussekattproduksjon

Kilder:
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Lussekatt
Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Luciadagen
Mine lekreste kaker