Merkedager: Andresmesse

Det er siste dag i november og det er Andresmesse. Dagen er en feiring av fiskeren og apostelen Andreas, Peters bror. Andreas, eller St. Andrew, er skottenes skyttshelgen.

Et annet navn på dagen, er Andreas fisker. På primstaven fant man enten en liggende eller et skjevt kors, en fiskekrok eller en revesaks. Andreas ble korsfestet liggende på et x-formet kors. Dette skjedde i år 60 i Hellas. Han var blitt arrestesrt av stattholderen og kristenhateren Aegeas. En versjon av historien forteller at Andreas hadde omvendt Aegeas kone, Maximilla, og pålagt henne ekteskapelig avholdenhet til mannen sluttet å være hedning. En annen versjon sier at stattholderen forsøkte å tvinge Andreas til å tilbe avgudene, noe Andreas nektet. Begge disse versjonene førte til henrettelse. Han ba selv om å ikke bli korsfestet på et vanlig kors, slik som Jesus, da han mente han ikke var verdig til det. I tre dager hang han på korset og forkynte Guds ord, hengende i en veldig smertefull stilling.

Nå måtte julefisken fanges. Fiskekroken på primstaven var opprinnelig der fordi Andreas var fisker, men etterhvert laget man egne tolkninger som passet dagliglivet. Det sies at når kulda kommer, siger torsken inn på grunna og kan fanges lett. Så kunne den fryses i snøen eller saltes.Andre tolket korset som en revesaks, og noen steder satte man ut feller i dag.

I Nord-Norge gikk folk i dag Jul-Anders. Barna kledde seg ut og gikk fra hus til hus om kvelden, mens folk åt et kveldsmåltid som besto av sauehoder og -føtter. Hver Anders skulle serveres en fot. Gikk det sent med serveringen, ble det sagt fram en nidvise.

Kulde på Andresmesse, gir en kald vår. Her har temperaturen ligget og vippet rundt 0 grader, så da satser vi på en fin vår. Dagen var også en orakel dag. Man skulle helte smeltet bly eller eggehvite i vann for å lese hvordan fremtiden skulle bli.

I Skottland kalles dagen i dag St. Andrew's Day og er Skottlands nasjonaldag. Korset på det skotske flagget kalles andreaskorset, og er helgenens eget kors. Hans relikvier skal først ha blitt ført til Konstantinopel og deretter til den skotske byen St. Andrews.

TirsdagsTema: Aldrende

Denne ukens TirsdagsTema er aldrende. Her er vår aldrende hund. Jessica er kanskje ikke veldig gammel, hun er bare 8 år, men hun begynner å bli ganske grå i skjegget... At hun begynner å bli en ganske voksen dame, er hun ikke helt klar over, så her om dagen droppet hun de siste 5 trinnene i trappa og endte med å kollidere i utgangsdøra...

Bokomtale: Sodd i bøtter og spann av Yngve Kvistad

Mitt forhold til sodd har tidligere vært av den hermetiske varianten, og det begynner å bli mange år siden. Så, for et par år siden, hadde vi sodd i Sondres konfirmasjon. For meg var det litt spesielt. I mine øyne var det kjapp og billig mat på boks... Men, med trøndere i slekta til Sondre, var dette helt normalt, og jeg må innrømme det ... sodd er den perfekte retten å servere i et stort selskap.

Sodd i bøtter og spann er ikke bare en kokebok med soddoppskrifter, det er en bok på 231 sider, som jeg tør å påstå, omhandler alt det er verdt å vite om sodd. Jeg har fått den tilsendt fra forlaget, Vigmostad Bjørke, og har i den anledningen både lest og laget mat. To lørdager med sodd har det blitt, og med store oppskrifter er det også et par middager til i fryseren.

Som en liten digresjon, husker jeg en episode av Seinfeld, hvor Kramer ville lage en coffee table book om kaffebord. Den gangen hadde jeg aldri hørt om den type bøker og har heller aldri senere hatt noe forhold til fenomenet. Mens jeg satt og bladde litt i denne boken, så slo det meg at dette må være den perfekte kaffebordboken (det høres strengt tatt mye bedre ut på engelsk). Her kan man sitte og bla litt innimellom, oppdage nye ting og bare plukke opp nye ting om mattradisjoner og historie.

Hvem visste at sodd mest sannsylig kommer fra Mesopotamia for tusener av år siden? At det nevnes i både bibel, Edda, Håvamål og MacBeth? Og ikke minst, at da Japans keiser var på statsbesøk til Norge i 2005, så ble han og hans kone servert Inderøysodd? Dette er selvsagt bare en liten smakebit på alt denne boken har å by på.

Fra hermetikksodden til sodden i denne boken her, er spranget stort. Det er så mange varianter å velge mellom! Det er sodd med fisk, både laks og kveite, og alle varianter av kjøtt. Det er til og med et alternativ med hestekjøtt, om man skulle ønske å prøve det. Det er soddvarianter fra mange forskjellige steder i landet. Du har meldalssodd, hedmarksodd og oppdalssodd, bare for å nevne noen ytterst få.

Boken starter med en introduksjon til forfatterens forhold til sodd, og med en setning som fikk meg til å trekke på smilebåndet.

Og om dåpsbarnets forlangende, da han brått var konfirmant og selv bestilte sodd til sitt eget selskap.

Som nevnt tidligere, så hadde vi det i konfirmasjonen og det var konfirmanten selv som ønsket dette, da de også hadde det i hans dåp... Så får vi se da, om det blir sodd i bryllup om noen år...

Etter å ha testet ut et par oppskrifter, kan jeg konkludere med to ting. Maten ble veldig god, men er du helt fersk i matlagingsverden så kan det bli litt utfordrende. Det er ting som ikke blir nevnt, for eksempel hvor mye vann du skal bruke til å koke sodden. Skal den akkurat dekke det du skal koke, eller bør du ha mer. Første sodden kunne jeg gjerne hatt mer vann, mens den andre kunne sikkert hatt mindre (eller en mye større kjele). Jeg er ikke veldig begeistret når jeg må prøve og feile når jeg følger en oppskrift, jeg må innrømme at jeg liker å bli forklart ting med teskje. Men har man vært ute i en uværsdag på kjøkkenet før, så går det veldig greit å ro dette i land. Hadde dette vært min første kokebok, hadde jeg nok fortvilet klødd meg i hodet et par ganger.

Det er først på side 171 at oppskriftene begynner. Da jeg lette etter den første oppskriften jeg ville prøve, så var det min datter som tok det endelige valget. Hun ville ikke ha noe med fårekjøtt i, og da ble valget enkelt. Det ble en variant av orkdalssodd, helt fritt for sau. Den inneholder storfe og svin, kjøttboller, kålrot, gulrot og grønnkål, samt hjemmelagede melboller. Utfordringen her var melbollene. Oppskriften ga meg ikke et godt svar på deigens konsistens, og jeg må innrømme at jeg måtte google posjering... Men for å være ærlig, jeg synes de ble kjempegode, og det var ikke så vanskelig som hjernen min påsto i begynnelsen, jeg fant ut av hvordan jeg skulle gjøre dette og det var strengt tatt bare å følge oppskriften i forhold til konsistens.

Melbolleproduksjon

Den neste sodden jeg ville prøve meg på, var laksesodd. Også her var det litt kronglete å forstå helt hvordan jeg skulle lage laksebollene, men jeg fikk dette til ganske greit, det også. Utfordringen kom da jeg skulle putte fisken opp i gryta med de kokende grønnsakene. Selv om jeg brukte de største kjelen jeg hadde, så ble det ganske så fullt og Ole Jan fikk ordre om å bære den til bordet. Jeg turde ikke, i redselen for å snuble. Her ble det nemlig så fult at det nesten rant over. Konklusjon? Jeg likte den godt, men den var ikke en slager hos barna. Nå skal det sies at de er litt kresne, og synd for dem at jeg har masse i frysa til en annen dag...

Så da skal vi kose oss med sodd i flere dager! Veldig kjekt å ha god mat på travle dager, som ikke trenger mer jobb enn bare tinging.

Dette ble litt mer middag, og seg hør og bør
frøset ned i ei soddbøtte...

Jeg mener at dette er absolutt en bok matelskere bør ha i oppskriftssamlingen sin! Den er full av inspirasjon og god mat, og en stor dose norsk tradisjon.

Merkedager: Karimesse

25. november er en merkedag for den hellige Katarina av Alexandria, som led martyrdøden under keiser Maxentus år 304. Hun sies å ha vært datter av kong Costus av Egypt. Katarina regnes som en av 4 hovedjomfruer i den katolske tro. Enkelte kilder sier at hun aldri har levd, men hun var en poulær helgen i Hellas. Hun ble nesten fjernet fra helgenkalenderen i 1969, da mange oppdiktede helgener ble fjernet. Grekerne protesterte sterkt på dette, og hun ble beholdt som lokal helgen. Det er  indikasjoner på at hun også har vært populær her i landet. Det finnes kilder som mener at uttrykket Ola og Kari Nordmann kommer fra dyrkelsen av Olav den hellige og Katarina av Alexandria. Det er navnedag for Katarina, Kari og Katrine samme dag, i alle de skandinaviske land, inspirert av akkurat Karimesse. Dagen i dag er også FNs merkedag for avskaffelse av vold mot kvinner, noe som er passende med tanke på hvordan Katarina ble henrettet.

Katarina den hellige, malt av Carvaggio.

 Katarina hadde et syn om at Jesus ga henne en ring og derfor erklærte hun seg som "Jesu brud". Hun forsvarte sin tro i diskusjon mot hedningene, hvor hun satt til veggs både keiseren og hans kone, og de 50 viseste menn i landet. Dette ble selvsagt ikke populært, og hun ble derfor henrettet. Legenden sier at hun ble gravlagt på Sinaifjellet året etter henrettelsen, av engler. Et ortodoks kloster der hevder fortsatt å ha et skrin med hennes ben.

På primstaven finner man enten et hjul, et sverd, et kors med armene i vinkel, en krone, en melbinge eller en rokk. Hjulet og sverdet finner man fordi Katarina ble dømt til og henrettes ved å radbrekkes på en steile og hjul. Hjulet gikk ved et mirakel i stykker, og da ble Katarina halshugget. Hjulet på primstaven har i folkelig tradisjon blitt tolket som en rokk. Andre navn for dagen er Karenmesse, Kari med rokken (Seljord), Kari vasker (Telemark) og Mass mjølbinge (Sunnmøre).

Karimesse markerte begynnelsen på spinnetida, og det var gjerne veker til julelysa man spant. Mange brukte dagen på å støpe stearinlys eller ta juleklesvasken. Var det klart vær denne dagen, ble det pene julelys det året. Det sies dessverre at været ofte er dårlig på denne dagen, gjerne med snø og sludd. Kan det bety at det ble mye dårlige lys til jul? Om en ikke hadde fått kornet i hus innen i dag, ville man sulte i jula, og derfor finner man melbingen på primstaven og årsaken til navnet Mass mjølbinge).

Og liten Karin tjente
i unge kongens gård.
Hun lyste som en   stjerne
blant alle terner små.

Fra en legendevise, med grunnlag i helgelegenden og Katarina den hellige.

Det sies at i dag er kvinnen myk og føyelig og at det er en god dag for frieri.

Morgenstund har gull i munn og en god frokost i magen.

Jeg må innrømme at selv om jeg alltid må spise frokostom morgenen, så er det ofte en brødskive i hånden, stående, på vei ut i stallen (jeg har sluttet å ta skiva med ut i stallen, fordi de glupske gampene begynner å innbille seg at jeg skal dele med dem). Men det er ikke noe koselig måte å starte dagen på, når det å spise bare blir stress.

En ting er egen frokost. Når det er barn involvert, er det bra å kunne skape et godt grunnlag slik at man får gode frokostvaner og får en ro over starten på den nye dagen. Det er også noe med å være trøtt om morgen, og kunne krype ut av sengen og rett til et ferdig dekket bord. Det trenger ikke å være noe overdådig og lekkert, men enkelt og raskt, og allikevel mye mer koselig enn den kjappe skiva i hånda. Derfor har vi en stund praktisert pådekte frokoster om morgenen.

Noen dager med litt god tid, setter jeg ut litt ekstra med pålegg, men jeg pakker det aldri ut eller bruker tid på dandering. Da går det raskt å ta det ut og sette det tilbake, slik at det ikke blir noe ekstra ork og gjør det lett å sluntre unna.

Det lille ekstra, som gjør det litt ekstra kos, er at jeg ofte har hjemmebakte scones og polarbrød i frysa, eller bare ferdigkjøpte rundstykker. 10 minutter i ovnen, så er det en god frokost i vente.

En annen viktig faktor for en trivelig frokost er stearinlys. Spesielt nå som morgenene er mørke. De tar ikke mange sekundene og tenne på, og gjør rommet lunt og varmt.

Om vinteren så blir det ekstra trivelig med fyr i ovnen, så da er det bare å krype ut av sengen og starte dagen.

På det øverste bildet hadde vi litt ekstra god tid, med mer pålegg på bordet, her er en veldig tradisjonell dag. Jeg varierer gjerne hvilket pålegg jeg tar ut, noen dager er det kanskje havregryn og melk på menyen. Andre dager er det helt geit med vanlig brødskive. Det tar noen minutter til å få alt klart, så selv på dager hvor klokka ikke er på ens side, så går det som oftest helt greit.

God apetitt og god morgen!

Merkedager: Klemetsmesse

Kalenderen viser i dag 23. november, og da er det i følge primstaven klemetsmesse. Dagen i dag er minnedag for Clemens 1, biskop av Roma fra år 92 til 101. Det er flere legender rundt Clemens. En er at han ble druknet i Svartehavet med et anker bundet rundt halsen. En annen legende sier at han ble forvist fra Roma og sendt til straffearbeid til Krim. Der fikk han overtalt de andre fangene til å bygge kirker. Andre steder kan man lese at Clemens ble druknet med anker om halsen fordi han bygget kirker.

På primstaven finner man enten tegn for kirke, pavekrone eller anker. Disse tre stammer fra de nevnte legendene over. Ankeret ble senere tolket som at nå skulle få alle skip og båter i vinterhavn. Snart ville isen legge seg på fjorden. Et annet navn på dagen, er derfor båtsok. Den Hellige Clemens var skytshelgen for sjøfolket.  I Telemark het dagen Klemet kirkebygger, et annet navn igjen har vært Klemet saueskjærer (uten at jeg har funnet ut årsaken til det navnet).

Er Klemet mild, blir vinteren mild heter det. Andre steder het det at en kald klemmetsmesse ga en kald vinter. Været i dag har vært temmelig mildt, med temperaturer som ikke har trengt tykke jakka på dagtid. Selv velger jeg den milde vinterenvarianten... Dagen markerte at vinterstormenr og kaldfrosten nå sto på trappene.

Navnet Klemet markerte også at nå skulle man knipe inn på maten for ungene. Da ville julematen smake mye bedre. Denne skikken har kun vært norsk, da man feiltolket navnet St. Clemens med verbet å klemme.

TirsdagsTema: Ruter

Temaet i bloggutfordringen TisdagsTema er i dag å ta bilder av ruter. Jeg tok nylig litt bilder på gården her, som jeg skal lage til en kolasj. Her er et par eksempler på ruter man kan finne her hjemme hos oss...

Merkedag: Marioffer

I dag, 21. november, var dagen da jomfru Maria ble fremstilt for tempelet i Jerusalem av foreldrene sine, kun tre år gammel, som et offer til Gud. Historien blir ikke fremstilt i Bibelen. Den finner man i Jacobs Protoevangelium fra 100-tallet. Marias foreldre var så takknemlige for å ha blitt bønnhørt av Gud og fått et barn, at de lovte å vie henne til Gud. Maria tjente i tempelet i 11 år. Historien sies å være en ren legende, da det ikke fantes Tempeljomfruer i Jerusalem. Derimot var jødiske foreldre forpliktet til å vie sine førstefødte sønner til Gud.

På denne dagen skulle man gi strømpeband til ungdommen, til prestekonene skulle man gi lin, tråd og strømpeband, sammen med tiendeull. Dette tyder på at man betalte tienden denne dagen, i form av gardsprodukter.

På primstaven finner man enten Marias hode med krone og glorie, eller en høygaffel. Sistnevte kom av at man på Nordvestlandet skulle minne folk på at Borild Båsemor dro rundt med høygaffelen sin. Borild Båsemor var en vette som kontrollerte fjøs og løer, og som passet på at buskapen hadde det bra når vinteren satte inn. Hun passet på at båsene var gode, fjøsveggene var tette og at dyra hadde nok vinterfôr. Hvis hun fant at det ikke var bra nok, ville det bli elende og sult til våren.

Det er nå tre dager til juleforberedelsene begynner, så da er det bare å være forberedt på å bredte opp ermene og være beredt!

Hverdagsbilder uke 46

Her er denne ukens bilder fra Dagens utfordring på Facebook. For en gangs skyld er de fleste bildene nye, med unntak av to. Det er litt deilig å få satt av noen minutter til å ta bilder, jeg skal bli flinkere til det og flinkere til å ta bilder. I begynnelsen syntes jeg bare det å stoppe opp og ta bilder var skummelt. Man blir synlig når man gjør litt mer enn å bare knipse i vei. Når man da tar mange bilder av samme motiv, gjerne fra flere forskjellige vinkler og kanskje av litt utypiske ting, så blir man fort veldig synlig.

Dette er noe jeg jobber meg selv med fortsatt, men det hjelper. Det er motiverende og ta bilder, fordi det er gøy, det er frustrerende å ta bilder når man ikke helt får til det motivet man så for seg. Selv er jeg bare i startgropa, men kjenner et stort behov for å lære mye mer. Denne utfordringen bruker jeg mest til å utfordre meg selv. Jeg tenker da mest på det å tørre og ta bildene, finne motivene. Så får det tekniske komme gradvis.

Mandag: Hva er dette?

Tirsdag: Ser jeg på TV i dag
Hver morgen surrer og går God Morgen, Norge, i bakgrunnen.

Onsdag: Matauk
Scones til fryseren, så man har noe ekstra godt når man er brødlei.

Torsdag: Fritt motiv
Jeg føler at jeg har klart å fange Jessicas personlighet på dette bildet.

Fredag: Leke(r)
En av mine første bamser

Lørdag: Glasskunst

Søndag: Stearinlys

EFIT 19. november 2016 - En helt ordinær dag

Ny Ett foto i Timmen, en dag jeg vurderte å droppe å ta bilder. Av den grunn kom jeg også litt sent i gang med bildene. Jeg hadde ingen planer for dagen, ikke orket jeg i særlig grad gjøre noe. Men bilder ble det, på en veldig ordinær og rolig lørdag.

Klokken 11.24 - Litt fruktrester til hestene.

Klokken 12.24 - Lunsj. Club sandwich.

Klokken 13.24 - Det er typisk når det er sol og vind, og man tenker at nå
kan jeg få tørket våte regndekken, at regnet kommer...

Klokken 14.24 - Ridetur i regnet.

Klokken 15.24 - Våt og svett hest til tørk, mens jeg gjør ferdig litt stallarbeid.

Kl. 16.24 - Klargjøring av dagens middag, brun lapskaus.

Klokken 17.24 - Middagen står trygt på
ovnen, vakthunden er på plass og sørger for
at alt foregår som det skal... Det er verre at hun hele
tiden legger seg bak meg når jeg lager mat, men
jeg begynner å bli vant til det...

Klokken 18.24 - Middagen er servert!

Klokken 19.24 - Jeg gjør klart til filmkveld, men alle er tydeligvis
ikke helt klare ennå. Mer sjokolade til meg!

Klokken 20.24 - Istid 5, ble mye god latter av denne filmen!

Klokken 21.24 - God natt til hestene, de syntes det var deilig å
komme inn fra regnet.

Klokken 22.24 - Ole Jan skal tidlig på jobb i
morgen (ja, på en søndag), mens jeg koser meg
videre med litt vin.

Klokken 23.24 - Avslutter kvelden med Hemlock Grove.

Takk for i dag og takk for besøket.

Tirsdagstema: Striper

Denne ukens oppgave i den svenske blogg-/fotoutfordringen Tisdagstema, er ränder, altså striper.

Spisebordet vårt har flere striper i treverket, og jeg har blitt veldig glad i det bordet. Det er et veldig gammelt bord, og man kan se at det har levd et liv, et liv med mange middager og samtaler, et liv med sølte flekker og merker fra menneskene det har levd sammen med. Mange synes kanskje at et flekkete og slitt gammelt bord er stygt. Jeg er ikke enig i det hele tatt, det er veldig vakkert i mine øyne. Det passer inn på en gammel gård, med sin uperfekthet. Skulle det bli en flekk til, er det helt greit. Da har vi også fått lov til å sette vårt merke på bordet, slik mange ha fått gjøre før oss.

Hverdagsbilder uke 45

Ukens bilder jeg også har lagt ut på facebookgruppa Dagens utfordring.

Mandag: Smått er godt

Tirsdag: Gave

Onsdag: En dag i november

Torsdag: Baksiden

Fredag: Glatt

Lørdag: Klesklyper

Søndag: Gjerder