1. november er festdag for alle helgener man ikke kjenner navnet på. Det er så mange kjente og ukjente helgener, og det er ikke plass for at alle skal få sin egen dag. Derfor fikk de en dag for å minnes dem alle. Dagen er også for alle martyrer, som i oldkirkens tider ble drept for sin kristne tro. Dagen oppsto i den katolske kirke på 600-tallet, og på 800-tallet la Gregor 4 dagen til den 1. november. Etterhvert ble det et behov for å minnes de kristne, døde, og det er hovedsaklig det man forninder med dagens allehelgensdag.
Primstaven var merket med et kors eller et omvendt skip. Skipet skal symbolisere den kristne kirke, men det ble også tolket som at nå opphørte skipsfarten for året. Andre navn på dagen er helgemesse og aldermesse.
Været er viktig i dag, som på så mange andre merkedager. I Sør-Norge ventet man helgemessflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Om den ikke kom, mente man i Solør at den kunne ventes julekvelden og i Telemark at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag, ville det fortsette i 7 uker. For ei som bor i nabofylket, så håper jeg det ikke stemmer på denne siden av fjorden, for her har det regnet store deler av dagen... I Hordaland mente man at om snøen la seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgesmesse varslet om et godt år. På Voss het dagen aldermesse og ble regnet som første vinter- og jaktdagen.
I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet, etter allehellgensdag, rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt på denne dagen.
Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge under festdagsreduksjonen i 1770 og feiringen ble flyttet til første søndag i november. I den protestantiske kirken feires dagen fortsatt på søndagen. I den katolske kirke gikk man tilbake til 1. november i 2006/07.
Allehelgensdagen blir ofte markert ved at man tenner et lys ved sine kjæres graver. Selv har vi vært og tent flere lys, og jeg kommer til å fortsette med den tradisjonen. Det skal ha startet da Kong Olav døde 17. januar 1991. En sørgende nasjon æret hans minne ved å tenne lys på graven, og i disse dager holder seks av ti tradisjonen i hevd.
Primstaven var merket med et kors eller et omvendt skip. Skipet skal symbolisere den kristne kirke, men det ble også tolket som at nå opphørte skipsfarten for året. Andre navn på dagen er helgemesse og aldermesse.
Været er viktig i dag, som på så mange andre merkedager. I Sør-Norge ventet man helgemessflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Om den ikke kom, mente man i Solør at den kunne ventes julekvelden og i Telemark at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag, ville det fortsette i 7 uker. For ei som bor i nabofylket, så håper jeg det ikke stemmer på denne siden av fjorden, for her har det regnet store deler av dagen... I Hordaland mente man at om snøen la seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgesmesse varslet om et godt år. På Voss het dagen aldermesse og ble regnet som første vinter- og jaktdagen.
I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet, etter allehellgensdag, rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt på denne dagen.
Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge under festdagsreduksjonen i 1770 og feiringen ble flyttet til første søndag i november. I den protestantiske kirken feires dagen fortsatt på søndagen. I den katolske kirke gikk man tilbake til 1. november i 2006/07.
 |
| Et lys ble tent på graven til bestemor og bestefar i kveld. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar