Julekalender dag 23 - Lille julaften og Tollesmesse

Dagen før dagen... For oss her på Hassum, eller kanskje mest for meg, så betyr det å få unna de siste forberedelsene, spise julegrøt, pynte tre, finne frem nisser, stryke duker og se på Grevinnen og Hovmesteren. Etter det er det bare å vente...

Det dagen i dag er mindre kjent for, for oss østlendinger, er Tollesmesse. Dagen har derimot vært mer populær på Vestlandet og i Nord-Norge. Noen steder er den også kalt Torlaksmesse eller Sjursmesse. Dagen er til ære for den islandske biskopen Thorlákr Thorhallson (1133-1193) av Skålholt. Han ble gjort til helgen i 1198.

Navnet Sjursmesse har et ukjent opphav, men du finner navnet Nordafjells, altså nord for Dovre, og enkelte steder i Trøndelag. Navnet kan knyttes til et sagn om en skjære (sjura) som forsov seg fordi hun ikke merket forskjell på dag og natt.

På primstaven finner man et halvkors eller et kors, men som oftest kun på vestnorske primstaver. Noen ganger kunne det også være et sopelime eller en skrapetang.

I  gamle dager brukte mange snø til å vakse gulvene med. Jeg kjenner at
det er litt deilig med vann og såpe... Det blir litt mer effektivt!

Kvelden har vært tradisjon for å vaske og pynte i lange tider. Mange steder i landet har kvelden fått navnet vaskarnotti. Vegger, gulv bord og benker skulle vaskes for siste gang.Endel steder i landet skurte man gulvet med snø, da det ble hvitest på den måten. Etterpå strødde man med opphakkete einer eller gran på gulvet. Man skulle også pynte huset til jul nå. Juleneket skulle henges ut i dag eller i morgen, så fuglene hadde mat i jula.


Juletreet ble hugget på lille juleaften, eller på formiddagen på julaften. Før så hadde man jo ikke en juletrefot med vann i, så treet måtte være så ferskt som mulig, slik at det ble minst mulig dryssing. Det var vanlig at man plukket ut treet allerede på høsten, og så dro både barn og voksne ut og hugget treet til jul. Utover dette så måtte alt være ferdig nå og de neste tre ukene var det kun lov til å gjøre det som var absolutt nødvendig.

Treet er inne og gavene står klare til å puttes under treet.

I Rogaland var det vanlig å skremme barna med Tollak, en vette som ikke likte barn. En kan jo anta at det var fordi man ville ha barna i arbeide og at de derfor ikke skulle løpe ut. Han kom gjerne på besøk for å gi barna et alvorsord. Faren for at mara skulle komme å ri deg i natt, var stor. Julenatta var ikke en natt man burde gå ut på. Måtte man det, var det lurt å ta med seg en ildrake. I natt vil nemlig Åsgårdsreia være på ferde.

Det var vanlig mange steder i landet å sette ut øl ved bestemte trær, som vettene skulle drikke. Det skulle bringe lykke til alt man hadde høstet inn og som nå var lagret på låve og stabbur.

På Øyslebo ved Mandal finnes en haug som kalles vettehaugen, der det sto et stort gammelt tre. Hver mann på Øyslebo skulle slå en skål øl ved siden av dette treet hver lillejulaften – til vetten som bode undet treet. En gammel mann som bode på garden ble til slutt lei av dette og syntes det var bedre å drikke opp ølet selv. En lillejulaften sluttet han derfor med å søle bort dyrebart øl på denne måten. Men da fikk mannen merke hva han hadde gjort. For om kvelden kom den illsinte vetten inn til ham og la seg i nærheten av kjøkkendøren. Mannen var imidlertid ikke lettskremt. Han kjeftet og truet, og til sist klarte han å jage vetten på dør. Etterpå så man den aldri igjen. Etter dette sluttet alle å helle en skål øl ved treet der den hadde bodd.

Primstav

Ble det uvær på Tollesmesse i Nordland, ble det også uvær på Kyndelsmesse 2. februar. Ble det derimot uvær i resten av landet, ville det vare de neste syv ukene. Med en værmelding som varsler om uvær i kveld, så håper jeg virkelig ikke det stemmer.

Kilder:
Primstav
Wikipedia
Store Norske Leksikon