Den 11. januar er det Brettemesse. Det er opprinnelig en feiring for helgenen Brictiva (Brettifa), som ble henrettet med en øks. Det vites lite om henne, hun er kun nevnt i Norge og på Island, hvor er de eneste stedene hun ble feiret. Enkelte kilder sier at hun kan ha vært født i Norge. Andre mener at hun kan være Irlands skyttshelgen, St. Brigida, og at navnet har blitt misoppfattet. Det var nemlig ikke helt uvanlig at slikt skjedde. Noen mener at hun kan være den keltiske gudinnen Brigida. Andre navn på dagen er Brykkismesse, Brokkismesse, Brittifumesse, Brictiva virgo eller Bretiva virgo.
Her hjemme brettet man restene av julematen, det vil si brøt julematen i biter, for så å kokes sammen i en gryte og spises, samtidig som man drakk resten av juleølen, om man hadde noe igjen. Man sa at man drakk seg en liten snipperus på restene. Hvis man lurer på hvordan i all verden man hadde igjen mer julemat nå, var det fordi dette var fra en tid hvor man feiret julaften og juledagen 5. og 6. januar. Endel steder brygget nytt øl og inviterte til gjestebud, som man kalte pompegilde. Restene av helgedagslysene ble også sammen og støpt om. Folk mente at lys som hadde brent i jula hadde en spesiell kraft. På tyvendedagen ble de brent som helsebot for folk og fe.
På primstaven fant man enten en øks, en hest, et flagg eller en et kors. I følge folketroen gikk ting lettere i stykker i dag, og man skulle ikke ri eller kjøre hesten. Den kunne nemlig brekke benet! Heldigvis gikk det bra med vår egen hest, selv om vi tok sjansen og red henne litt. En kar som ignorerte advarslene fra naboen mot å kjøre hesten på Brettemesse, skal ha svart:
Slik været var på formiddagen, ville det være i mars og slik været var på ettermiddagen, ville det være i mars.
Når det gjaldt kjærligheten, var Brettesmesse en dårlig dag å gifte seg på. Ekteskapet vill fort kunne gå i stykker. Det å forlove seg, var heller en bedre idé. Kvinnene skulle være ekstra kjærlige og romantiske denne dagen så det var en god dag for menn å fri.
Kilder:
Wikipedia
Primstaven: tradisjonar og merkedagar
Aktiv i Oslo
Her hjemme brettet man restene av julematen, det vil si brøt julematen i biter, for så å kokes sammen i en gryte og spises, samtidig som man drakk resten av juleølen, om man hadde noe igjen. Man sa at man drakk seg en liten snipperus på restene. Hvis man lurer på hvordan i all verden man hadde igjen mer julemat nå, var det fordi dette var fra en tid hvor man feiret julaften og juledagen 5. og 6. januar. Endel steder brygget nytt øl og inviterte til gjestebud, som man kalte pompegilde. Restene av helgedagslysene ble også sammen og støpt om. Folk mente at lys som hadde brent i jula hadde en spesiell kraft. På tyvendedagen ble de brent som helsebot for folk og fe.
På primstaven fant man enten en øks, en hest, et flagg eller en et kors. I følge folketroen gikk ting lettere i stykker i dag, og man skulle ikke ri eller kjøre hesten. Den kunne nemlig brekke benet! Heldigvis gikk det bra med vår egen hest, selv om vi tok sjansen og red henne litt. En kar som ignorerte advarslene fra naboen mot å kjøre hesten på Brettemesse, skal ha svart:
"Brette meg hit og brette meg dit, eg vil brette meg heim eit lass høy"På veien hjem, brakk hesten benet...
 |
| Dette er ikke lurt å drive med den 11. januar. |
Slik været var på formiddagen, ville det være i mars og slik været var på ettermiddagen, ville det være i mars.
Når det gjaldt kjærligheten, var Brettesmesse en dårlig dag å gifte seg på. Ekteskapet vill fort kunne gå i stykker. Det å forlove seg, var heller en bedre idé. Kvinnene skulle være ekstra kjærlige og romantiske denne dagen så det var en god dag for menn å fri.
Kilder:
Wikipedia
Primstaven: tradisjonar og merkedagar
Aktiv i Oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar