Merkedager: Første nyttårsdag

Foto: Tone Simarud Magnussen

Dagen i det nye året, 1. januar, i følge den gregorianske kalenderen, og feires i alle kristne land, samt i Japan. Dagen for blanke ark og tegnestifter tell. Dagen er også 8. juledag, eller Herrens omskjæring. Dagen er også Jesus navnedag. Den åttende dagen, var dagen da alle jødiske guttebarn ble omskjært og tildelt navn, da også Jesus.

På primstaven finner man gjerne et tempel, ei kirke, et tredobbelt kors, et timeglass eller et solhjul. Timeglasset og solhjulet symboliserer årsskiftet, de andre er et symbol på Jesus omskjæring. 

Nyttårsdagen var en farlig dag, og juledagene året før, ga et forvarsel om det kommende året. Mange familier holdt døren stengt denne dagen. Man måtte hindre at kvinnfolk kom først inn døren. De dro nemlig med seg ulykke for resten av året. Kom det derimot inn en mørkhåret mann inn først, brakte han med seg hell og lykke.

På nyttårsdagen måtte bordet være fullt av mat, for dagen måtte ikke komme til tomt bord. Det skulle sikre maten resten av året. Du måtte heller ikke gi ut penger på første nyttårsdag, for det du gjorde i dag måtte du fortsette med resten av året. Det vil si, absolutt alt du gjorde første januar, ville ha konsekvenser for i året som fulgte. Kom det uvær med sterk blåst, ville det bli uår. Ble det solskinn, ble det et godt år med mye fisk. Fikk man torsk på nyttårsdagen, ville det bli et lyst år.Nyttårsdagen var en merkedag for hele året.

Man leste mye om det kommende året gjennom dyrene. Hakket hønsene midt i kornet, ble det et godt år. Hakket de derimot i utkanten, ble det et uår. Tjenestefolket kunne sier opp i dag, etter at lønnen ble utbetalt dagen i forveien. Avstraffelser fra året før, kunne utføres nå.

Kilder:
Primstav på Facebook
Det store norske leksikon